Trumps sanksjoner truer dollaren:Oljegiganten Rosneft snur ryggen til dollar – går til euro og yuan

UFORUTSIGBARE USA-SANKSJONER: Rosneft som produserer 40 prosent av Russlands olje, sikrer seg mot uforutsigbare sanksjoner fra Donald Trump ved å droppe dollaren. Her fra St. Petersburg internasjonale økonomiske forum, der Rosneft signerte 58 kontrakter.
UFORUTSIGBARE USA-SANKSJONER: Rosneft som produserer 40 prosent av Russlands olje, sikrer seg mot uforutsigbare sanksjoner fra Donald Trump ved å droppe dollaren. Her fra St. Petersburg internasjonale økonomiske forum, der Rosneft signerte 58 kontrakter. Foto: Rosneft
Artikkelen fortsetter under annonsen

USA er avhengig av at verden handler olje i dollar. Som følge av Trumps sanksjonspolitikk kan det glippe. – Alvorligere enn folk aner, sier professor Øystein Noreng.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forrige uke ble det kjent at den russiske oljegiganten Rosneft i framtida ikke vil inngå kontrakter med dollar som betalingsmiddel.

De vil heretter selge sin olje og gass til Europa i euro, kunne blant annet Euronews rapportere om fra Moskva.

Det kommer som reaksjon på USAs uforutsigbare, ensidige sanksjoner som de presser på store deler av verden, fra selskapet som står for 40 prosent av Russlands oljeproduksjon.

– Dette har jeg ventet på. Det har ligget i kortene ganske lenge. Overgang til andre valutaer enn dollar i oljehandelen vil svekke USAs makt i verden, sier Øystein Noreng, professor emeritus i oljeøkonomi ved Handelshøyskolen BI, til ABC Nyheter.

Angriper europeisk suverenitet

Han mener at Trumps sanksjoner ikke bare mot Iran, men alle som handler med Iran, har undergravd suvereniteten til europeiske land, og kan komme til å straffe seg.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Dollaren er under angrep, blant annet som følge av USAs egen sanksjonspolitikk. Siden dollaren ble frikoblet fra gull i 1971, har dens internasjonale posisjon hovedsakelig vært basert på olje, verdens viktigste handelsvare, sier Noreng, og understreker:

– Konsekvensene er potensielt store. Det har ikke har gått opp for folk flest.

– Dollaren utfordres av Kina – og USA

UNDERGRAVER: – Med sin sanksjonspolitikk undergraver USA sin dollar, godt hjulpet av Kina og Russland, sier professor Øystein Noreng. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
UNDERGRAVER: – Med sin sanksjonspolitikk undergraver USA sin dollar, godt hjulpet av Kina og Russland, sier professor Øystein Noreng. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

USA har med sine årlige, gigantiske handelsunderskudd opparbeidet en utenlandsgjeld av en størrelse som er vanskelig å fatte.

Dette har de kunnet gjøre fordi dollaren til nå har vært valutaen hele verden handler i. Ifølge Noreng kan det bli et alvorlig slag mot USAs økonomi dersom bruken av dollar i handelen med olje rakner.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Verdens etterspørsel etter dollar i handelskontrakter er så stor, at det er dette som tillater USA å bygge opp stadig større underskudd på handelsbalansen og betalingsbalansen, sier den erfarne oljeøkonomen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Skulle EU begynne å kjøpe olje i euro, vil det svi for sanksjonsmakeren Donald Trump. Omfanget av EUs import av råolje og produkter av olje og gass til Europa

tilsvarte i 2017 nesten halvparten av USAs betalingsunderskudd.

– Men nå utfordres dollarens hegemoni i oljehandel av to land: Kina – og USA selv, framholder Noreng.

Eter seg inn på dollarens revir

YUAN FOR ALLE PENGA: Ett av oljegiganten Rosnefts felt i Sibir. Oljen herfra skal handles i yuan i Kina og euro i Europa. Foto: Rosneft
YUAN FOR ALLE PENGA: Ett av oljegiganten Rosnefts felt i Sibir. Oljen herfra skal handles i yuan i Kina og euro i Europa. Foto: Rosneft

Først Kina:

I mars 2018 åpnet oljebørsen The Shanghai Oil Futures Exchange, der omsetningen finner sted i kinesiske yuan.

– Den har vært en suksess. Etter halvannet år i virksomhet omfatter den anslagsvis 12 prosent av verdens internasjonale oljetransaksjoner. Omsetningen er nå større enn ved oljebørsen i London, forteller Noreng.

Russland er største leverandør av olje til Kina, og nyter godt av en ordning der

salgsinntekter i yuan kan veksles om i gull.

– Russerne bygger opp store gullreserver, mens Norges Bank har solgt ut gullreserver. Dette går folk i Vesten hus forbi, bemerker professoren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den russiske sentralbanken har opprettet et eget kontor i Beijing for å håndtere gullhandel med Kina.

Sanksjoner skremmer bort fra dollar

Så USAs egen rolle:

EU er den største kjøperen av olje i verdensmarkedet og følgelig den største kilden til oljebasert etterspørsel etter dollar. Samtidig har EU hjelpeløst måtte se at USA har kunnet skremme vekk europeisk næringsliv fra handel med Iran som EU ønsker, og som er en del av atomavtalen med Iran.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– USA utvider sine sekundære sanksjoner til andre land enn de som skal rammes, og oppmuntrer til å legge om oljehandelen til andre valutaer, som yuan eller euro, sier Øystein Noreng og fortsetter:

– Å omgå USAs sanksjoner på denne måten, reduserer etterspørselen etter dollar. Bruken av sanksjoner også mot utenforstående land innebærer en voksende risiko for dollarens hegemoni i verdenshandelen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Russisk hjelp til EU mot USA

– Erfaringen etter at USA sa opp atomavtalen med Iran og innførte sanksjoner ikke bare mot dem, men mot andre land som ville fortsette å handle med dem, er at USA ved hjelp av dollar-avhengigheten har begrenset Europas suverenitet, oppsummerer professoren.

– EU nøler med å forsvare sine handelspolitiske interesser i frykt for mottiltak fra USA. Nå har Russland kommet EU i forkjøpet ved å legge om faktureringen av olje til euro. Dette er i strid med USAs interesser, men i EUs interesse, framholder Noreng.

– På den måten kan Russland samtidig sikre seg mot USAs uforutsigbarhet og svekke båndene mellom USA og EU. I utgangspunktet undergraver USA sin egen maktposisjon, med villig drahjelp fra Kina og Russland, og ufrivillig fra EU, sier Noreng.