Flere bor i utviklingsland og flere skal det bli

En mann dytter en tralle i Kinshasa. Gjennomsnittsinntekten i Kongo er ca 8000 kroner i året. Mer enn 80 prosent av kongolesere lever på mindre enn 1,25 dollar dagen (11 kroner), som er grensen for ekstrem fattigdom.
En mann dytter en tralle i Kinshasa. Gjennomsnittsinntekten i Kongo er ca 8000 kroner i året. Mer enn 80 prosent av kongolesere lever på mindre enn 1,25 dollar dagen (11 kroner), som er grensen for ekstrem fattigdom. Foto: Marco Longari / AFP

Folketallet i industrilandene er stabilt, mens utviklingslandene blir stadig mer folkerike. – Bekymringsfullt, sier økonom. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Bekymringen er at flere av de klassiske mekanismene som får folk til å ha færre barn som slo inn i dagens i-land og mellominntektsland i Øst-Asia, kommer ikke kommer ikke til å slå inn raskt nok i u-landene for å holde tritt med befolkningsveksten, spesielt i Afrika.

Det sier daglig leder i Agri Analyse, Christian Anton Smedshaug til ABC Nyheter.

– Altså velstand og deltakelse i arbeidslivet, særlig for kvinner, og utdanning for begge kjønn, sier Smedshaug.

Siden 1990-årene har det kommet flere gladmeldinger om at andelen ekstremt fattige faller. Imidlertid: Selv om ekstrem fattigdom har vært fallende, faller ikke generell fattigdom like raskt og er økende i Afrika sør for Sahara.

Figuren under viser at det er omtrent like mange som lever på under 50 kroner dagen (5,5 dollar) i dag som for 30 år siden. 3,5 milliarder mennesker, nesten halvparten av Jordas befolkning.

Nye tall fra FN viser samtidig at stadig større andel av verdens befolkning bor i utviklingsland, altså land med en lav grad av sosial og økonomisk utvikling, og er forventet å øke kraftig, også i de aller minst utviklede landene, såkalte MUL.

I 1950 bodde 68 prosent av verdens befolkning i utviklingsland, 8 prosent i MUL-land. De nyeste tallene fra 2019 viser ca. 80 prosent og 13 prosent, og tallene vil holde seg der.

En stadig større del av befolkningen kommer til å befinne seg i utviklingsland. Foto: FN
En stadig større del av befolkningen kommer til å befinne seg i utviklingsland. Foto: FN

FN anslår flere i u-land

I 2030 vil dermed 1,2 milliarder mennesker bo i industriland, det samme som i dag, mens seks ganger flere kommer til å bo i u-land hvorav 1,3 milliarder i de aller fattigste landene.

Til og med dersom Kina kastes ut av definisjonen som u-land, bor fortsatt 70 prosent av verdens befolkning i u-land per 2019.

I Afrika sør for Sahara har antall ekstremt fattige økt fra 278 millioner i 1990 til antatt 400 millioner i dag, og ingenting ser ut til å stoppe befolkningsveksten.

Tallet viser hvor befolkningsøkningen kommer til å være størst og minst de neste 30 årene. Foto: FN
Tallet viser hvor befolkningsøkningen kommer til å være størst og minst de neste 30 årene. Foto: FN

Industrialisering blir stadig vanskeligere

Økonomiforfatter av boken «Gjeld: Hvordan vesten lurte seg selv» og daglig leder i Agri Analyse, Christian Anton Smedshaug, sier at det blir stadig vanskeligere for de fattige «å ta steget» opp til et høyere velstandsnivå.

– Det var lettere fra 70-tallet og frem til 2000-tallet, i en tid med økende globalisering og produksjon. Nå sørger robotisering for at behovet for rimelige hender automatiseres bort. En stor mengde fattige er vanskelig å få med på industrialisering dersom de ikke får anledning til å beskytte sitt eget marked, sier Smedshaug.

Samtidig er vi på vei inn i en tid med mindre globalisering der landene nettopp forsøker å beskytte sine egne interesser og sin industri fordi industrialisering blir stadig mer krevende.

Smedshaug sier dette er svært komplisert men grovt sett risikerer fattige land å få det verste fra to verdener - de rikere landene i Nord blir mer opptatt av å produsere varer selv, og samtidig mindre interessert i å investere hos dem - bort sett fra å hente ut naturalrikdommer.

Smedshaug nevner at ting som må til er gode bilaterale relasjoner og handelsavtaler med velvillige land som kan ta imot industriproduktene og sterke statsstyrer som kan styre og fordele kapital.

Tallet på de fattigste av de fattigste, de som lever under to dollar dagen - er økende i Afrika sør for Sahara. Foto: DIVYANSHI WADHWA / World Bank PovcalNet and Poverty & Equity Data Portal
Tallet på de fattigste av de fattigste, de som lever under to dollar dagen - er økende i Afrika sør for Sahara. Foto: DIVYANSHI WADHWA / World Bank PovcalNet and Poverty & Equity Data Portal

Ikke samme muligheter i fremtiden

Kina var kanskje det siste landet som klarte å utnytte rommet for rask industrialisering med billige hender. Derfor ble mange løftet opp av fattigdommen ved å jobbe i industrien.

Dagens og fremtidens fattige kommer ikke til å ha samme muligheter, frykter han.

Stagnerende økonomier

Fødselsraten i u-landene eller MUL-landene vil dermed fortsette å holde seg høy, frykter han, og dermed vil også økonomien stagnere fordi den ikke greier å vokse raskt nok i forhold til veksten i folketallet.

Det kommer til å bli mer utfordrende å løfte flere ut av fattigdommen enn før i en tid der relativt rike stater vil beskytte sine egne markeder i større grad, uten at «verktøykassen» er stor nok for dem som står på terskelen til industrialisering.

– Tradisjonell bistand holder ikke. Mange av verdens land krever omfattende reformer, ikke minst fokus på jordbruk, fordeling av næringsmidler, industri for hjemmemarkedet i første omgang, ikke minst satsing på kvinner og likestilling.

– Når det gjelder muligheten for slike reformer, ser det heller ikke så bra ut, sier Smedshaug.

– Klimaet vil lide

Dessuten kan klimaet komme til å lide. De aller fattigste har et levesett som slipper ut mye mindre klimagasser enn oss i vestlige land og Kina. Etter hvert som land og deres innbyggere søker velstand, vil de oftest og i første omgang ty til billige og enkle energikilder, fremfor dyre høyteknologiske løsninger, som vindturbiner, store solcelleanlegg, o.l. som krever store investeringer i robuste kraftnett for eksempel.

– Tendensen i både Nord og Sør har vært at tidlig industrialisering har medført store mengder utslipp av gifter og klimagasser. Når et visst velstandsnivå ble oppnådd, prøvde landene å rydde opp etter seg. Som Kina er i ferd med å gjøre nå, selv om utslippene fortsatt stiger der, akkurat som i India.

– Gapet mellom i-landene og u-landene ser ut til å øke, og det blir nok mye verre før det blir bedre. Det trengs nye strategier, men foreløpig finnes det ingen god analyse i bunn eller samlet enighet om hvordan det skal foregå, sier han.