EUs klima-fiasko gir Statkraft milliard-smell i Tyskland

KLIMASMART, MEN: Statkrafts gasskrafverk Knapsack har halvparten så store klimautslipp som kullkraft. Tyskerne har foretrukket kullkraft.
KLIMASMART, MEN: Statkrafts gasskrafverk Knapsack har halvparten så store klimautslipp som kullkraft. Tyskerne har foretrukket kullkraft. Foto: Statkraft

Statkraft trodde tyskerne med sin vedtatte fornybarpolitikk ville halvere klimautslippene ved å erstatte kullkraft med gasskraft. Det har kostet selskapet 4,5 milliarder kroner.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I 2005 besluttet det norske, statseide Statkraft-konsernet å bygge et gasskraftverk i Tyskland, i Knapsack utenfor Köln.

Statkraft konsentrerer seg riktignok om fornybar energi. Men i Tyskland, som andre land i Europa, står noe av det verste for klimautslipp, steinkull og brunkull, bak 60 prosent av kraftproduksjonen.

Gass er også fossil energi. Men intensiteten i utslippene er helt andre: De halveres.

– Norsk gass er mye viktigere enn norsk vannkraft for fornybart Europa, sa derfor olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) til ABC Nyheter nylig.

Mindre utslipp, mer fleksibilitet

Tilbake til Statkrafts kraftverk i Knapsack: I 2007 kom det i gang, og alt så lyst ut.

EU hadde satt seg tøffe mål for klimakutt. Tyskerne hadde med det som ble Energiwende (energiforandringen) besluttet seg for å legge om til fornybar energi og fase ut atomkraft.

Men fornybar energi i form av sol og vind, som Tyskland har bygget ut mye av, klarer ikke å dekke opp all atomkraften som fases ut, og må suppleres når været svikter. Gasskraftverk gir da mindre klimautslipp, men er også mer fleksibel til å skrus av og på, enn kullkraftverk.

– Utsiktene var svært gode. Anlegget kom i gang i 2007 og hadde gode markeder fram til 2010, forteller Stefan-Jürg Göbel, Statkrafts direktør for strategisk eierskap på kontinentet, til ABC Nyheter.

Så Statkraft bygde ut ett kraftverk til på Knapsack, skaffet seg halvparten av et gasskraftverk i Herdecke og to gamle gasskraftverk fra selskapet E.on.

Les også: Svenske Vattenfall investerte i tysk kullindustri

Tyskerne ga på køl

EUs KLIMA-FLOPP: – Vi overvurderte Europas vilje til å bli karbonnøytralt, sier Stefan-Jörg-Göbel. Foto: Statkraft
EUs KLIMA-FLOPP: – Vi overvurderte Europas vilje til å bli karbonnøytralt, sier Stefan-Jörg-Göbel. Foto: Statkraft

Statkrafts analyse av markedet bygde på markedstenkningen i EUs klimapolitikk, Det europeiske klimakvotesystemet ETS.

Også Norge sluttet seg til det. Ja, skiftende regjeringer betrakter faktisk ordningen med kjøp og salg av kvoter for utslipp av klimagasser som Norges viktigste klimatiltak.

– Så skjedde det store endringer. Det kom mer og mer fornybar energi på markedet, forteller direktør Göbel og fortsetter:

– Og til vår store overraskelse ble mange nye kullkraftverk bygget, ikke bare i Tyskland men også andre land, som Nederland.

Statkrafts gasskraftverk ble rett og slett utkonkurrert.

Anleggene ble skrudd av, mens Tyskland ved siden av sin berømte oppblomstring av sol- og vindenergi, pumpet alt de orket av kullkraft ut i ledningsnettet.

I nabolandet Polen drev kullkraftverket Belchatow, hele EUs største punktutslipp, opp kraftproduksjonen til nye høyder.

Hva hadde skjedd?

Overvurderte EUs klimaønske

– Kullkraft ble likevel veldig attraktivt og mange prosjekter bygd. Kull utviklet seg til å bli relativt billig, gass relativt dyrt, forklarer Stefan-Jürg Göbel.

Men ikke nok med det. EUs og Norges verktøy for klimakutt, klimakvotene, sviktet totalt. Prisen for å forurense ble latterlig lav. Derfor kunne kullkraftverk i mange land bare pøse på.

– Prisene på CO2-kvoter i EUs kvotemarked ble svært lave. EUs
klimaambisjoner har ikke blitt reflektert i kvoteprisene, sier Göbel og legger til:

– Vi overvurderte Europas ønske om å bli karbonnøytral.

– Debatten i mange land om kull, kulminerte med Parisavtalen i 2015. En avtale vi burde hatt ti år tidligere, bemerker han.

– Tysklands reform av kraftproduksjonen, Energiwende, har blitt framhevet som en stor suksess i klimakampen. Har den i virkeligheten en mørkere side i form av økende fossile utslipp fra kull?

– Det er åpenbart at når du stenger atomkraft, må du erstatte det med noe. Da var det CO2-intensive fossile energikilder som var tilgjengelige, svarer Göbel.

Bruker brøkdeler av kapasiteten

EFFEKTIVT: I Statkrafts gasskraftverk Knapsack 2 utnyttes 60 prosent av energien i gassen. Foto: Statkraft
EFFEKTIVT: I Statkrafts gasskraftverk Knapsack 2 utnyttes 60 prosent av energien i gassen. Foto: Statkraft

Summa summarum har Statkraft nå en kapasitet til å levere 1630 Mw gasskraft (1 MegaWatt=1000 kiloWatt). Hvis anleggene går halvparten av tida, dekker det et forbruk på 7,3 TWH (Tera-watt-timer).

Det tilsvarer fem prosent av hele Norges vannkraftproduksjon i det meget gode året 2017.

Men fasiten ble 0,5TWh i 2014 og 2015, 2,25 TWh i 2016 og 2017, opplyser kommunikasjonsdirektør Lars Martin Günther i Statkraft.

– Knapsack 2 som startet produksjonen i 2013, er vårt beste og mest moderne gasskraftverk. Det er i drift nå og da, for eksempel i begynnelsen av denne uka. Det varierer fra dag til dag, basert på forholdet mellom gass- og kullkraftprisene, sier Stefan-Jürg Göbel.

Hva stillstanden har kostet Statkraft?

Et bilde på det, er regnskapene som viser at verdien av gasskraftverkene i Tyskland ble nedskrevet med hele 5,4 milliarder kroner. I fjor ble dette så justert opp igjen med 0,9 milliarder. Så langt er verditapet altså 4,5 milliarder.

Lysning i sikte?

Nå ser Statkraft og Göbel lysning i sikte. EUs klimakvotepriser er blitt høyere.

– Den absolutt verste perioden for gasskraft var sommeren 2016. Siden da har betingelsene blitt litt bedre og stabilisert seg på et nivå som i det minste er til å leve med. Og markedsutsiktene ser bedre ut i årene framover, framholder direktør Göbel.

– Nå er vi mer trygge på tida framover. For det er åpenbart et sterkere ønske om å forlate kullkraft.

– Vi var rett og slett for tidlig ute med gasskraft, konstaterer Stefan-Jürg Göbel.

Gass - en bro eller fiende?

Hvilken vei går Tyskland og EU med gasskraft?

Deres svar på diskusjonen om gass er en god overgang til det utslippsfrie samfunnet, eller en skadelig fossil fortsettelse, blir viktig ikke bare for Europas klimastrategi, men også for Norge som gassleverandør.