Meny

Trumps handelspolitikk:

– Slutten på 70 år med USA ved roret

Torsdag kveld norsk tid signerte Donald Trump avtalen om toll på utenlandsk stål og aluminium. Se video!
Trump mener alvor med sin handelspoltikk, og kan bidra til slutten på 70 års amerikansk ledelse av det globale handelssystemet, ifølge seniorforsker Arne Melchior.

Presidenten underskriver torsdag på sitt forslag om å innføre 10 prosent toll på aluminium og 25 prosent toll på stål. Ifølge hans rådgivere vil det tre i kraft innen 15-30 dager.

«Trumps handelspolitikk innebærer slutten på 70 år med USA i ledelsen for det globale handelssystemet» og den liberale verdensorden, skriver seniorforsker Arne Melchior ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) i et notat om USAs økonomiske politikk siden Donald Trumps valgseier.

Seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), Arne Melchior. Foto: Nupi.

Melchior mener USA går i retning proteksjonisme og økonomisk nasjonalisme. Han forsker på internasjonal økonomi og handel ved instituttet.

Det nye med Trump er at han mener viktige spørsmål i den globale handelspolitikken ikke kan håndteres innenfor det eksisterende systemet, skriver Melchior:

«I tillegg er [den nye amerikanske] handelspolitikken forankret i en forenklet merkantilisme, med ensidig fokus på handelsbalansen, og med økonomisk nasjonalisme, egeninteresse og liten respekt for verdien av internasjonalt samarbeid.»

Seniorforskeren mener til og med at Trumps politikk har «innslag av planøkonomisk tenkning (...). Frihandel er greit hvis handelen er balansert, ellers må det foretas inngrep».

Les også:  Trump diskuterte Nord-Korea og stål med Löfven

– Kan skyte seg i foten

– Trumps politikk representerer et radikalt brudd. Kanskje kan den gi fart i enkelte fastlåste internasjonale forhandlinger, også på stålområdet. Ulempen er at han fyrer løs på en måte som kan svekke tilliten til globalt samarbeid, sier Melchior til ABC Nyheter.

En valutahandler ved børsen i Seoul onsdag. Asiatiske aksjer falt onsdag etter at USAs president Donald Trump økonomiske rådgiver Cohn gikk av i protest mot stål/aluminiums-beslutningen. Scanpix/AP.

Trumps økonomiske nasjonalisme kan være til skade for både handelspartnere og det globale handelssystemet USA selv var med å opprette etter andre verdenskrig, advarer forskeren.

«Gjennom den nye handelspolitikken kan USA skyte seg selv i foten i tillegg til å skade internasjonalt samarbeid. Proteksjonisme er en dårlig løsning, og dette gjelder i enda større grad enn før på grunn av de internasjonale verdikjedene. Trump tar opp flere reelle problemer, men globalt samarbeid er nødvendig dersom man skal løse disse.»

– USA har gått litt «sure», når de har sett at de ikke lenger er konge på haugen i verdens industrivekst og produksjon. Landets myndigheter har blitt mer skeptiske til globalt handelssamarbeid, sier Melchior.

Handelsavtaler betraktes av Trump og hans rådgivere og tilhengere ikke lenger som vinn-vinn i tråd med tradisjonell liberalistisk ideologi, men snarere et nullsumspill om handelsbalansen.

Den amerikanske presidenten anklager Verdens handelsorganisasjon (WTO) for ikke å håndtere Kina og globalisering bra nok. Trump-regjeringen har signalisert mistillit til hele dette systemet, til fordel for selvråderett og egen handelslovgivning, skriver Melchior i sin analyse.

Les også:  Hydro-aksjen falt etter Trumps varsel

Se video om toll-striden:

Lavere lønn enn på 70-tallet

Under Trumps tale til FNs hovedforsamling i september sa han: «I for lang tid har det amerikanske folk blitt fortalt at gigantiske, multinasjonale handelsavtaler, internasjonale domstoler som ikke står til ansvar for andre, og mektige globale byråkratier var den beste måten å fremme deres suksess. Men samtidig som løftene strømmet på, forsvant millioner av jobber og tusener av fabrikker», sa presidenten.

Trump appellerte under presidentvalget i 2016 til mange arbeidere som har sett den amerikanske drømmen og mange arbeidsplasser visne hen.

«Hvite menn med lav utdanning er særlig hardt rammet av globaliseringen. En del av disse var tidligere godt betalte arbeidere i amerikansk industri, men har følt nedgangen sterkt. Noe av industrinedgangen i «rustbeltet» skyldes også at en del industri er flyttet til andre deler av USA.»

Arbeidere flytter på bestillinger av maskinstål, som skal skipes omkring på Vestkysten i USA. Oregon 6. mars 2018. Scanpix/AFP.

– Det er lite trolig at Trumps politikk hjelper disse gruppene generelt, men det kan hjelpe enkeltnæringer. Tollforslaget som undertegnes torsdag er en direktestøtte til stålprodusentene i USA, som kan tjene på høyere priser. Andre, også innenriks, kan tape stort. Risikoen for tap av arbeidsplasser i bedrifter som bruker stål som innsatsfaktor, er til stede.

«Mens vi i Norge er vant til at det ‘drypper på klokkeren’ og at de fleste av oss får mer i lønningsposen nesten hvert eneste år, er timelønna for arbeidere i USA i dag lavere enn tidlig på 1970-tallet, når vi tar hensyn til kjøpekraft», skriver seniorforskeren i sin artikkel.

– Det vil nok overraske mange nordmenn at timelønna til amerikanerne nærmest har stått stille i førti år. Norge faset tidlig ut tekstilindustri, og vi har fått billige klær og solgt dyr olje og fisk. Vi har sluppet billigere fra omstillingen mange amerikanere nå lider under, sier Melchior til ABC Nyheter.

– Inntrykket man får er at med lave lønninger må mange jobbe dobbelt, og at den industrielle omstillingen gir tøffe tak i manges hverdag. USAs evne til å håndtere omstilling og etterutdanning har vært svakere enn i de fleste europeiske land. Et bedre tilbud om etterutdanning og en mer progressiv skattepolitikk ville vært bra for USA.

Les også.  Tyskland: – Trump-toll kan utløse handelskrig

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Amerikanske arbeidere på Pacific Machinery Tool Steel Company i Oregon 6. mars. Scanpix/AFP.

Utmelding fra WTO?

Verdens handelsorganisasjon er forhandlingsbasert og har 164 medlemsland. «Det trengs noen sterke ledende nasjoner for å komme videre, og USA har tidligere hatt en slik rolle. Under Trump er USA ikke lenger en «spydspiss», men i beste fall en brems og i verste fall en giftpil», skriver Melchior.

Krupp Mannesmanns stålfabrikk i Tyskland fredag 2. mars 2018. Tyske myndigheter og industriorganisasjoner advarte om faren for en handelskrig etter at planene om toll på stål og aluminium ble lagt frem i slutten av forrige uke. Scanpix/AP.

– USA sier i dag at de vil være en deltaker i WTO. Men hvis man ser på tiltak som ståltollen denne uka, prøver de å begrunne den ut fra sikkerhetspolitiske hensyn. Det er et helt nytt terreng hvis man begynner å innføre toll med slike mer vilkårlige argumenter, sier Melchior.

Anti-dumping-tiltak er sentralt i USAs konflikt med WTO og Kina. Da Kina gikk inn i handelsorganisasjonen i 2001, fikk landet løfter om at de etter 15 år skulle få status som markedsøkonomi. Da ville de også bli underlagt vanlige antidumping-regler.

USA er nå uvillig til å innvilge dette, og Kina har reist tvistesak; «Dersom USA taper handelstvisten med Kina om markedsøkonomi-status er det (…) sannsynlig at USA på en eller annen måte vil bryte med WTO, kanskje til og med ved å melde seg ut», heter det i notatet.

– Det ville være alvorlig for WTO om USA setter seg på sidelinjen eller fortsetter å trenere funksjoner som systemet for tvisteløsning, sier seniorforskeren til ABC Nyheter.

Konfliktene om antidumping i WTO er på ingen måte nye under Trump, understreker han. USAs eksport til Asia er en av de svakest voksende i verdenshandelen. Parallelt har den amerikanske kritikken mot særlig Kina tiltatt.

Ansatte justerer det amerikanske flagget før en pressekonferanse i regi av Bønder for frihandel i Mexico City, 1. mars 2018. Scanpix/Reuters.

– Trykket fra Asia merkes helt klart for land som har vært store på industri.

– USA har også hatt en tendens til «stormaktnykker», de liker ikke å bli diktert. Små land som Norge har sterkere interesse i internasjonale institusjoner og systemer for å løse tvister, slik at forhandlingene ikke bare avhenger av kjøttvekta og stormaktspolitikk.

Les også:  Norge vil ikke ta igjen mot Trump

Henger etter

USA har hengt etter i bølgen med internasjonale handelsavtaler etter år 2000. Det har bidratt til økonomisk stagnasjon, mener forskeren.

– Under president Barack Obama forsøkte landet å starte forhandlinger med både Europa og Stillehavsland, men under Trump trekker USA seg ut av disse, sier Melchior.

En av Trumps første handlinger som president, var å trekke USA fra TPP-avtalen mellom 12 land med Stillehavskyst. Under valgkampen omtalte han den som «en voldtekt av vårt land».

– Det er litt glissent i TTP når USA er ute, men de 11 andre går videre med avtalen, og den har fortsatt verdi. Trumps politikk ser faktisk ut til å ha styrket den internasjonale oppslutningen om frihandel, mener forskeren.

Det er ikke bare Trump-administrasjonen som har vært skeptisk til globale frihandelsavtaler. Her demonstrerer titusener av tysekere mot den transatlantiske TTIP-avtalen i Berlin i 2015. Scanpix/AP.

Det kan også spøke for frihandelsavtalen Nafta med Canada og Mexico. Den transatlantiske TTIP-avtalen «er ikke helt død, men klimaet for å gjenoppta forhandlingene» virker heller dårlig.

– Med «America First»-retorikken vil nok mange betakke seg for en eventuell omfavnelse, sier Melchior.

Han tror likevel USA og Storbritannia vil gå i direkte forhandlinger om en slik avtale når britene er ferdig utmeldt av EU.

Melchior mener den nye amerikanske handelspolitikken, også på andre felt enn metall, hviler på en forenklet analyse av USAs handelsunderskudd der handelsavtalene får skylden, og en aggressiv innsats for å reforhandle handelsavtaler med mål om å redusere dette underskuddet.

Stemmer:   Trump lover «rettferdige» tollsatser

Særlig brodd mot Kina

Trumps økonomiske ideologer har særlig brodd mot konkurransen fra Kina, et land med lavere standarder for helse og arbeidsliv, skjulte subsidier, industriell spionasje og annen konkurransestridig adferd.

Melchior trekker denne forklaringsmodellen i tvil:

«Kina har fått en stadig større del av USAs handelsunderskudd, men det skyldes primært at Kina har blitt større og ikke at handelsbalansen med Kina er særlig forverret. USAs underskudd på handelsbalansen er derfor et generelt problem og ikke forårsaket spesielt av at Kina er en juksemaker.»

Gary Cohn, en av Trumps nærmeste økonomiske rådgivere, gikk av i protest mot tollbeslutningen denne uken. Scanpix/AFP.

– Noen av tingene Trump tar opp, som gjensidighet i avtaler, og noen av konfliktene med Kina om for eksempel intellektuell eiendom og statsselskapenes rolle, der er Europa og USA helt på linje. Men Europa mener det kan løses innenfor rammene av eksisterende organisasjoner og avtaleverk. USA er mer skeptiske.

Det er ingen tvil om at USAs handelsbalanse for varer og tjenester er redusert siden etterkrigstiden. På 80-tallet bidro Reagans kombinasjon av skattelette og økte militærutgifter til underskuddet, sammen med økt import fra Japan. Fra 1991-2006 var importen fra Kina viktig.

Melchior mener USA må «rydde i eget hus» for å få bukt med sine industriproblemer og handelsbalansen.

– Selv om man tar bort Kina som faktor er trenden mye den samme, og gjelder strukturelle problemer i USA. Landet har hatt en dårlig utvikling i eksporten av industrivarer, handelsbalansen er betinget av dollarkursen og innenlandske forhold i USA. Dette kan ikke løses ved handelskonflikt med Kina.

Siden 2006 har handelsunderskuddet blitt noe redusert, blant annet på grunn av en bedring i den amerikanske handelsbalansen for råvarer, ikke minst skifergass, forklarer Melchior.

Les også:

Trump truer med toll på europeiske biler

EU lader våpnene for handelskrig med Trump

OECD: – Frihandel og globalisering øker forskjeller og arbeidsløshet

Britene uønsket i EFTA, velkommen til stillehavsavtalen TPP etter Brexit

En kinesisk stålfabrikk i Hebei-provinsen. Scanpix/Reuters.
Privatøkonomi
Populært