Meny

SSB-forsker: – Regnestykket går ikke opp, Siv

Ifølge forsker Thomas von Brasch i Statistisk sentralbyrå (SSB) er det ikke sikkert at effektivisering og økt sysselsetting sørger for balanse i statsbudsjettene. Han mener Norge kan stå overfor økte skatter og reduserte velferdstjenester. Foto: Scanpix
Ifølge forsker Thomas von Brasch i Statistisk sentralbyrå (SSB) er det ikke sikkert at effektivisering og økt sysselsetting sørger for balanse i statsbudsjettene. Han mener Norge kan stå overfor økte skatter og reduserte velferdstjenester. Foto: Scanpix
Utgifter til samferdsel, forsvar, og en stadig aldrende befolkning, går ikke i hop med handlingsregelen for oljepengebruk, sier SSB-forsker.

Torsdag kommer det første budsjettet til Høyre/Frp-regjeringen i den nye stortingsperioden. To forhold legger sterke føringer: Oljepengebruken må betydelig ned, og regjeringen har forpliktet seg til politikk på samferdsel (NTP) og forsvar (LTP) som gjør at utgiftene skal gå betydelig opp.

– Dette kommer til å gå veldig fint i hop. Det ser vi når vi nå lager statsbudsjettet for 2018. Vi mener alvor med både LTP og NTP, akkurat som vi mener alvor med finansieringen av sykehusene og satsingen på eldreomsorg, sa finansminister Siv Jensen da Dagsavisen intervjuet henne noen dager før valget.

Les hele saken her:  Milliardgapet som venter

– Slike planer går ikke i hop med handlingsregelen for finanspolitikken med mindre man dekker utgiftsveksten inn på en annen måte, sier forsker Thomas von Brasch ved Statistisk sentralbyrå.

Handlingsregelen for Oljefondet, som formelt heter Statens Pensjonsfond Utland (SPU,) tilsier at en sum tilsvarende 3 prosent av fondskapitalen kan brukes til å dekke underskudd på statsbudsjettet.

Sammen med den vedtatte utgiftsveksten til samferdsel og forsvar, øker antallet eldre stadig – og pensjonsutgifter og omsorgsutgifter med dem.

– Man kan bidra til inndekning ved å redusere innsatsen på andre områder, øke folks betaling for offentlige tjenester, finansiere veiprosjekter i større grad med bompenger, eller øke de kommunale eiendomsskattene, sier von Brasch.

Dette må politikerne gjøre

Det er imidlertid ikke den veien regjeringen har tenkt til å gå. I Perspektivmeldingen som finansministeren la fram denne våren, pekes det på fire såkalte handlingsalternativer i et forsøk på å redusere underskuddet på statsbudsjettet all den tid handlingsregelen begrenser oljepengebruken:

* Økt sysselsetting

* En mer effektiv offentlig forvaltning

* Økt skatt

* Økt privat medfinansiering

Økt skatt og økte avgifter er uaktuelt for regjeringen, som konsentrerer seg om de to første punktene. I Perspektivmeldingen heter det:

«Det er lite sannsynlig at noen av disse strategiene alene vil kunne være løsningen på de utfordringene finansieringen av velferdsordningene står overfor. Vi må lykkes på flere områder samtidig. En kombinasjon av økt arbeidsinnsats og en mer effektiv tjenesteyting vil være avgjørende for å trygge fortsatt gode velferdsordninger.»

– Det hadde vært fantastisk om vi greide å løse finansieringsproblemene våre med økt effektivisering, ingenting hadde vært bedre. Og tilsvarende om vi greier å øke sysselsetting og timeverk per sysselsatt. Så er spørsmålet hvor realistisk det er.

Les også:  Utenlandske medier spår tøffe tider for Solberg

– Produktivitetsveksten har falt

– Så hvor realistisk er det?

– Jeg har ikke lyst til å kaste terning på politikken, sier Brasch.

Han redegjør likevel for svakheten ved å lene seg for tungt på effektivisering og mål om økt sysselsetting, og beskriver det slik: Ingen av delene lar seg styre helt og fullt av politikerne.

– Norge er en liten og åpen økonomi. Felles for både oss og verden for øvrig er at produktivitetsveksten har falt. Vi har hatt en massiv teknologiutvikling som kan legge grunnlaget for videre økt effektivisering, og mange spør seg hvorfor det ikke blir mer synlig i produktivitetstallene. Noe av forklaringen kan være at vi måler feil, men det er trolig ikke viktigst. En ny oppfinnelse kommer hele samfunnet til gode, men forskjellen i hvordan bedriftene klarer å nyttiggjøre seg den, har økt. Det er en viktig forklaring til at produktivitetsveksten har falt. Så et viktig spørsmål framover blir hvordan offentlig sektor greier å nyttiggjøre seg teknologien som kommer, sier Brasch, og legger til:

– Skal vi lykkes med å få balanse i de langsiktige statsfinansene gjennom effektivisering alene, så må vi også ha en del flaks.

Les også:  Regjeringen setter nye bomrekorder

Flere i arbeid

– Når det gjelder sysselsetting, er det en kjempeutfordring å få flere folk i arbeid. Folk velger, til en viss grad, selv hvor mye de vil jobbe. Dette kan ikke politikerne styre i veldig sterk grad, sier Brasch, og oppsummerer:

– Så enkelt sagt står vi med to tiltak som kan bidra til å løse finansieringsutfordringene, men politikerne har begrenset råderett over dem. Det gjør at dersom man ikke greier å effektivisere offentlig sektor eller øke yrkesdeltakelsen, vil man måtte løse finansieringsbehovet på annet vis.

Da kan resultatet være eksempelvis økt skatt, at du må betale høyere egenandeler for tjenester, eller betale for tjenester du før fikk. Eller en reduksjon eller fjerning av enkelte velferdsgoder.

Les også:  Solberg advarte mot økonomisk oljedoping, bruker 60 prosent mer oljepenger

Velferden privatiseres?

– Hva er sjansen for at vi etter hvert må betale mer for oss eller at velferdstjenestene reduseres?

– Vi kan fort ende i en situasjon der folk fortsatt ønsker de samme tjenestene, men for at de skal få det, må skatten eller brukerbetalingen økes. Et alternative kan være at velferdstjenester reduseres eller fjernes, men dukker opp igjen på privat hånd – altså at vi får en privatisering av velferdstjenester, sier Brasch.

Han peker også på et annet forhold som ligger utenfor politikernes kontroll, men kan gi sterk innvirkning på budsjettene:

– Det er ventet en mer beskjeden oljepengebruk kommende periode, men samlet om lag 15 milliarder økning de neste fire årene basert på handlingsregelen. Oljefondet er i dag på om lag 8.000 milliarder. Gitt at valutakursen styrker seg med 10 prosent mot 2020, og styrkingen anses å vedvare, så tilsvarer det 24 milliarder som, i gåsetegn, nærmest forsvinner. Men en slik styrking av kronekursen, som ikke er urealistisk, så blir muligheten for bruk av oljepenger mindre.

Les også: – Vi er nesten så rike at vi må skamme oss

(Artikkelen er først publisert i Dagsavisen)

Annonse
Populært