Truende landbruks-skyer tårner seg opp over Norge i WTO

WTO JOBBER: I WTO-hovedkvarteret i Genève jobbes det på spreng for å få liberalisert verdenshandelen - ikke minst på landbruk.
WTO JOBBER: I WTO-hovedkvarteret i Genève jobbes det på spreng for å få liberalisert verdenshandelen - ikke minst på landbruk. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

Norge anser forslag til WTOs ministermøte i 2017 som en «eksplosiv cocktail» for norsk landbruk.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Alf Vederhus, Norges vanligvis stillfarende landbruksråd til Verdens handelsorganisasjon, WTO, måtte nylig ta i bruk store ord.

Det skjedde da Brasil og seks andre latinamerikanske land denne måneden la fram forslag om omfattende begrensninger i landenes mulighet til å gi landbruket støtte.

Det håper de å få gjennomslag for på WTOs kommende ministermøte i Buenos Aires i 2017.

– Summen av forslagene vil bli en eksplosiv cocktail, sa landbruksråd Vederhus på møtet i WTOs landbrukskomité 17. november, får ABC Nyheter rapportert fra WTO i Genéve.

Mens store frihandelsavtaler mellom grupper av land, som mye omtalte TTIP mellom USA og EU, ser ut til å bremses, skjer det nå en utvikling i WTO - en utvikling som kan ryste norsk landbruk mer enn det selv Frp ønsker seg.

– Da blir det umulig

I landbrukskomitéen foreslo de latinamerikanske storeksportørene Brasil, Argentina, Chile, Colombia, Paraguay, Peru og Uruguay å få gjennom omfattende begrensninger i landenes mulighet til å støtte sitt landbruk.

Forslaget går ut på at den samlede internstøtten skal begrenses til en viss prosent av verdien på landbruksproduksjonen i ett land, samtidig som summene som går til bestemte produksjoner, også skal få et tak.

– Hvorfor så sterke ord, Alf Vederhus?

Kuer beiter ved Brumunddal i Ringsaker på Hedmarken. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Kuer beiter ved Brumunddal i Ringsaker på Hedmarken. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

– For et land som Norge vil det være dramatisk å sette tak på det som i WTO kalles handelsvridende støtte. Brasil og de andre foreslår å gjøre det i form av en viss prosent av landbruksproduksjonens verdi, sier landbruksråden til ABC Nyheter og legger til:

– Skulle Norge for eksempel få bruke bare 5 prosent av dagens produksjonsverdi på 36 milliarder, ville vi ende på 1,8 milliarder kroner som tillatt maksimum, mot grensa på 11,4 milliarder nå. For små land med høyt støttenivå vil en slik begrensning være veldig vanskelig, legger han til.

Dette skjerpes ved at Brasil også foreslår et tak per produksjon. I den norske landbrukspolitikken brukes stort sett hele markedsprisstøtten på melk, korn og svinekjøtt.

– Hvis vi plutselig skulle si at vi bare får bruke for eksempel 20 prosent av landbruksstøtten til melk, og den samlede støtten samtidig kuttes, blir det umulig, slår Alf Vederhus fast.

Kan fort komme på bordet

– Norge er ikke alene, men ville være en av de som er verst ute, sier Vederhus.

Grunnen er at norsk landbruksstøtte allerede er i ferd med å stange i taket på de 11,4 milliarder kroner som siden 1995 har vært fastsatt i WTO som maksimum tillatte for Norge. Landbruket får over 10 milliarder i støtte.

De 11,4 milliardene er en fastfrosset grense som har stått der siden 1995. Det tallet bygger igjen på verdensmarkedsprisene i perioden 1986-1988, og kan ikke justeres i takt med prisutviklingen ute i verden.

– Hvor realistisk er det at et slikt forslag kan gå gjennom på WTOs ministerkonferanse i 2017?

– Det blir forhandlet og man kan aldri vite. Utfordringen vår blir å peke på andre alternativer hvis dette kommer på bordet. I så fall tror jeg det er muligheter for det, siden små land ikke forstyrrer verdenshandelen særlig, sier Alf Vederhus.

Landbruk er ett av områdene der det har vært langvarig uenighet i mange år med forhandlinger i WTOs såkalte Doharunde.

– Jeg har blitt oppmuntret av engasjementet vi har i dette møtet og dermed for våre forhandlinger, oppsummerte lederen for landbruksdrøftingene, ambassadør Vangelis Vitalis fra New Zealand ved møteslutt.

Les også: Enighet under WTO-konferanse i Nairobi

Fikk nytt dytt i Oslo

Komitéleder Vitalis viste også til det uformelle WTO-ministermøtet utenriksminister Børge Brende var vertskap for i Oslo 21. og 22. oktober.

– Der ble handelsministrene enige om at forberedelsene til ministermøtet neste år må omfatte internstøtten i landbruket, sa han.

I Oslo var for øvrig den russiske handelsministeren Aleksej Uljukajev blant de inviterte. Kort tid etterpå ble han arrestert i sitt hjemland, anklaget for korrupsjon.

– Det haster nå å komme fra refleksjon til handling, oppsummerte utenriksminister Børge Brense fra møtet i Oslo.

Der listet han opp landbrukets internstøtte som ett av flere viktige punkter å få gjort noe med fram mot WTO-ministermøtet om ett år.

Les også: Brende beskyldes for å undergrave WTO

– Klart girskifte i forhandlingene

Lederen av WTOs landbrukskomité understreket også på møtet 17. november hvor viktig det er at alle landene rapporterer inn fakta om sine konkrete bestemmelser som påvirker handelen. Det er alle WTOs medlemsland forpliktet til å melde fra om, notifisere.

Ikke minst gjelder det årlige rapporter om hvor stor intern støtte landene gir sitt landbruk.

Norge er à jour med alle innrapporteringer til og med 2015, mens EU for eksempel ikke har opplyst WTO om sin internstøtte siden 2012, går det fram av WTOs oversikt.

I tillegg til diskusjonene om internstøtte, ble også et annet viktig tema for norsk landbruk, adgangen til grensevern, diskutert i WTO-hovedkvarteret i Genève.

Forhandlingslederen oppsummerte en intensivering og økoende interesse i forhandlingene om markedsadgang for landbruksvarer.

– Det er et klart girskifte i disse forhandlingene, sa Vangelis Vitalis.

Les også: EU stritter mot u-landskrav om beskyttelse av fattige bønder i WTO

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden