Meny

Verden vil fortsatt ha kontanter

Etterspørselen øker: Kortbruken øker verden over, men også lysten på kontanter. Foto: Colourbox
I Norge har flere tatt til orde for å fjerne kontanter, men etterspørselen i mange av verdens økonomier etter håndfast valuta er økende, ifølge ny rapport.

Kortbruken i vestlige økonomier har økt – men det har også bruken av kontanter, kommer det fram i en ny rapport satt sammen av en arbeidsgruppe i Den internasjonale oppgjørsbanken. 55 av verdens sentralbanker er medlemmer og eiere i organisasjonen.

Les også: Sp nedstemt om retten til kontantbetaling

I rapporten viser gruppen til at selv om forbrukere bruker bankkort oftere, så brukes de til stadig mindre beløp. De konkluderer med at siden 2007 er det kun Sverige og Russland som viser tydelige tegn på å bytte ut kontanter med elektronisk betaling, i tillegg til kanskje Kina.

Les også: Dette kan ta over når kontantene forsvinner

De spinner på en Bob Dylan-klassiker og har kalt rapporten «Payments They Are a-Changin' (betalingene endrer seg) - but cash still rules (kontanter regjerer fortsatt).

– Betalingsmåtene utvikler seg i et forrykende tempo, med nye måter å betale på lanseres nesten daglig. Smarttelefoner og unge som ikke har kontanter i det hele tatt i lommene skulle tilsi at kontanter lider en sakte død, noe vi ville undersøke, sier Umar Faruqui, en av forfatterne bak studien.

Les også:   Nå kan du nektes å betale med kontanter på kvelds- og nattestid i Danmark

Flere kontanter i omløp

Slik er det imidlertid ikke. Siden år 2000 har verdien av kontanter i omløp i snitt økt fra 6.8 til 9.4 prosent av BNP i 18 av verdens økonomier.

Kontanter i omløp som andel av BNP - CPMI-land er 16 vestlige økonomier, mens Emerging market economies er land som Brasil, Singapore, Russland, Kina og Mexico. Foto: Bank for International Settlements

Størst er økningen i Hong Kong (fra 8 til 16.9 prosent) og Japan (fra 13.5 til 20). I EU har andelen økt fra 5.1 til 10.7 prosent. 
På nedsiden utmerker Sverige seg med størst nedgang (fra 4.4 til 1.4), og ligger nå under Norge. Danmark ligger stabilt på rundt 3,5 prosent.

Les også:  Svenske politikere er bekymret for tilgangen til kontanter

– Sverige og Norge synes å skille seg ut i internasjonal sammenheng, Leif Veggum, direktør for kontante betalingsmidler i Norges Bank, til ABC Nyheter.

– Både ved at andelen kontanter av den samlede pengemengden er veldig lav, og at mengden av kontanter i omløp går ned, sier «kontantdirektøren».

Forfatterne holder Kina utenfor regnestykket, ettersom tallene derfra ikke er helt sammenlignbare.Imidlertid har voldsom økning i bruk av smarttelefon som betaling, med blant annet applikasjoner der du kan betale bare med et smil, gjort at andelen kontanter har sunket fra 14.6 til 9.2 prosent av BNP.

Penger i madrassen

I resten av verden er forholdene helt annerledes. En del av forklaringen på økt mengde kontanter er flere minibanker, fra 0,4 per 1000 personer i 2007 til 0,6 i 2016, dermed har uttakene økt.

En annen forklaring er at kontanter brukes både som betaling, men også i stadig større grad til å lagre penger. En del av årsaken til det igjen er lavere rente, som gjør at folk taper ikke så mye på å ha pengene i madrassen i stedet for i banken.

Det er spesielt de store sedlene som brukes til å lagre penger, og det er etterspørselen etter disse som har økt mest.

De mest verdifulle sedlene er 1000 Sveitsiske Franc (ca. 8000 kroner) og 1000 Singaporske Dollar (ca. 6000 kroner). Andel av store sedler i sirkulasjon er lavest i Sverige (mindre enn 10 prosent) og størst i Hong Kong, Japan og Saudi-Arabia (mer enn 75 prosent).

Studien fra Den internasjonale oppgjørsbanken fant også en sammenheng mellom stadig eldre befolkning og økt etterspørsel etter kontanter, siden det er de unge som har større tendens til å bruke kort og elektronisk betaling.

Lavere tiltro til finansinstitusjonene er også en mulig forklaring på økt etterspørsel, spesielt etter små sedler, men studien fant veldig liten sammenheng.

En annen grunn til at elektronisk betaling har ikke klart å erstatte kontanter, er at selv om antallet korttransaksjoner per person i snitt har økt fra 60 til 85 per år mellom 2007 til 2016, har det gjennomsnittlige beløpet sunket fra 470 til 313 kroner.

Les også: Norges Bank vurderer å innføre elektroniske sentralbankpenger

Strid om kontanter

Konserndirektør i DNB, Trond Bentestuen, tok i 2016 til orde for å fjerne alle norske kontanter. I Høyre er det en intern kamp om saken.  Administrerende direktør Kristin Krohn Devold i NHO Reiseliv, har uttalt det er bakstreversk å opprettholde mottaksplikten for kontanter.

Noen av argumentene fra forkjempere for et kontantfritt samfunn, i alle fall for å fjerne høye seddelvalører, er at det vil kunne bidra til å redusere økonomisk kriminalitet og svart økonomi, herunder også skatteunndragelser. 

Motargumentene er hensyn til personvern, alder, beredskap og behov
for anonymitet.

Er det for tidlig å tenke på kontantløst samfunn?

– Dersom kontantene skulle forsvinne, vil ikke publikum lenger ha noe alternativ til pengene som bankene utsteder. Det at det finnes et alternativ, bidrar til å styrke tilliten til bankkontopengene, og gjør hele betalingssystemet mer effektivt, sier Veggum.

Han sier at kontanter har noen egenskaper som bankkontopenger ikke har:

  • De er ikke avhengige av elektroniske løsninger eller tredjepart, og er en viktig beredskapsløsning i en eventuell krisesituasjon.
  • Kontanter gir raskt og umiddelbart oppgjør i alle situasjoner.
  • De er velegnet for enkelte brukergrupper som foretrekker fysiske penger.

Viggum sier at det er publikum som bestemmer om vi fortsatt trenger kontanter.

– Norges Banks oppgave er å forsyne publikum med sedler og mynt som er trygge i bruk så lenge etterspørselen er der. Selv om etterspørselen etter kontanter er redusert, synes bruken fortsatt å være så stor at det trolig er et godt stykke fram til det kontantløse samfunnet, sier han.

Privatøkonomi
Populært