Strid om partneravtale mellom EU og Sveits utløser børskrig

HARDT MOT HARDT: Den sveitsiske presidenten Ueli Maurers brev ble ikke godt mottatt i Brussel.
HARDT MOT HARDT: Den sveitsiske presidenten Ueli Maurers brev ble ikke godt mottatt i Brussel. Foto: Denis Balibouse / Reuters/NTB scanpix

Det direktedemokratiske Sveits gir ikke etter for alle EUs krav til en overordnet partneravtale. Brussel reagerer med å forby EUs investorer å handle på sveitsiske børser fra 1. juli.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mens EØS-debatten raser i Norge, stemte det sveitsiske folket ned tilslutning til EØS-avtalen deres øvrige EFTA-partnere Norge, Island og Liechtenstein inngikk i 1992.

Ønsket om suverenitet var avgjørende.

Men nå topper en langvarig strid om avtaleforholdet Sveits og EU i stedet har opprettet, seg.

Som straff for at Sveits ikke jenker seg, besluttet EU-kommisjonen på sitt møte 18. juni å ikke forlenge likestillingen mellom sveitsiske børser og EU-børser.

Som følge av det får ikke EU-investorer fra 1. juli av å handle direkte på sveitsiske børser. Og Sveits svarer med å forby handel med sveitsiske aksjer i EU, melder Reuters.

– Plenumsmøtet i Kommisjonen forrige uke diskuterte status for forholdet mellom Sveits og EU. De gjentok at den institusjonelle rammeavtalen ikke vil bli reforhandlet. Som følge av manglende framdrift så Kommisjonen derfor ingen grunn til å fatte noen avgjørelse, sier Kommisjonens talskvinne Mina Andreeva til ABC Nyheter.

Den manglende avgjørelsen hun viser til, var å forlenge den midlertidige godkjenningen av sveitsiske børser. Deres EU-godkjenning utløper i slutten av juni. Skulle Kommisjonen ha rukket å omgjøre det, var fredag 21. juni siste frist.

Striden innebærer blant annet at sveitsiske giganter som Nestlé og Novartis ikke blir omsatt på børser i Frankfurt og London.

EU-investorer som ønsker å handle med deres aksjer, kan måtte gjøre det via mellommenn i den sveitsiske børsen, som faktisk kan få økt handel, skriver kommentatoren Jorgos Brouzos i Berner Zeitung.

Fem års jobb forgjeves?

Hva utløser denne børskrigen?

VEL, VEL: Ikke all tilnærming fra EU settes pris på i Sveits. Her avtroppende president for EU-kommisjonen, Jean-Claude Juncker, som kysser den daværende sveitsiske presidenten Simonetta Sommaruga. Nåværende president får et spark i børsen fra Juncker. Foto: Francois Lenoir / Reuters/NTB scanpix
VEL, VEL: Ikke all tilnærming fra EU settes pris på i Sveits. Her avtroppende president for EU-kommisjonen, Jean-Claude Juncker, som kysser den daværende sveitsiske presidenten Simonetta Sommaruga. Nåværende president får et spark i børsen fra Juncker. Foto: Francois Lenoir / Reuters/NTB scanpix

Den omfattende handelen mellom EU og Sveits, mye større enn mellom Norge og EU, har i stedet for en EØS-avtale vært regulert av over 120 bilaterale avtaler på ulike sektorer.

I disse har ikke Sveits forpliktet seg til automatisk å overta EUs lover.

EU har vært misfornøyd med at enhver oppdatering for å tilpasse sveitsiske regler til EUs nye, har krevd langdryge forhandlinger.

Dessuten har ikke sveitserne, som Norge, underlagt seg noe overnasjonalt organ for å avgjøre om EUs lover blir fulgt.

Dermed har Sveits og EU i fem år forhandlet om en overordnet rammeavtale som kan få det institusjonelle i boks.

I fjor høst kom partene fram til et utkast – et utkast som er kontroversielt innad i Sveits. Og der vet politikerne at folket gjennom folkeavstemning kan si ja eller nei til slike viktige avtaler.

Myndighetene besluttet derfor å gjennomføre en omfattende høring om avtaleutkastet med EU.

Ja - men folket avgjør

7. juni sendte den sveitsiske presidenten Ueli Maurer (tilhørende det nasjonalkonservative Sveitsisk folkeparti SVP) brev til EU-kommisjonen med landets konklusjon.

Man så positivt på utkastet til avtale, men med tre unntak:

  • Visse sider ved reglene for forbud mot offentlige subsidier
  • Juridisk sikkerhet for å bevare lønnsnivået i Sveits
  • Sveits vil ikke forplikte seg til å innfri EU-borgernes rettigheter nedfelt i EUs direktiv om EU-borgeres rettigheter (ikke minst retten til å bosette seg hvor man vil).

Disse forbeholdene oppfattet EU-kommisjonen som et krav om reforhandling, noe Kommisjonen blankt avviser.

President Maurer minner om at avtalen må være slik at det er utsikter til å få folkelig støtte for den i Sveits:

«Samtidig minner Føderalrådet (regjeringen, journ. anm.) at folkelig deltakelse er en grunnleggende del av politikkutforming. Uten støtte og engasjement fra sveitsiske borgere, er handling fra regjeringens side ikke bærekraftig. Med dette i tankene er det verdt å minne om at den institusjonelle avtalen nesten sikkert vil bli lagt fram for en folkeavstemning.»

Dermed ser det ut til at den avgående EU-kommisjonen etter fem års forhandlinger overlater en het strid med Sveits til kommende Kommisjon, som skal oppnevnes i nær framtid.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden