380 år gammelt tulipanhysteriDa tulipaner fikk finansverden til å skjelve

350 år før jappetiden gikk på en smell og vel 300 år før krakket på Wall Street fant sted, sprakk verdens første finansboble i Amsterdam. Den handlet om opphissede spekulasjoner i tulipanløker. Foto: AP / NTB scanpix.
350 år før jappetiden gikk på en smell og vel 300 år før krakket på Wall Street fant sted, sprakk verdens første finansboble i Amsterdam. Den handlet om opphissede spekulasjoner i tulipanløker. Foto: AP / NTB scanpix.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Verdens første finansboble handlet verken om aksjespekulasjoner eller dotcomhausing. Den handlet om kjøp og salg av tulipaner i Nederland.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er ikke så lett å si si hva som ville ha skjedd dersom naboene til den nederlandske botanikeren Carolus Clusius hadde hatt høyere moral. Da Clusius introduserte tulipanen til Nederland i 1593, plantet han flere av dem i hagen sin. De fargesterke blomstene tiltrakk seg mye oppmerksomhet fra nysgjerrige naboer som ville kjøpe, men Clusius ville ikke selge.

Så en natt gikk det som det kanskje måtte gå. Naboene brøt seg inn i hagen til den berømte botanikeren og stjal med seg flere av tulipanløkene Clusis hadde fått tilsendt fra Konstantinopel (i dag Istanbul).

Innbruddet dannet grunnlaget for Nederlands blomstrende tulipanindustri. Startskuddet for det som få år senere skulle kulminere i ren galskap hadde begynt.

Populært salgsobjekt

Allegorisk fremstilling av tulipanmanien av Hendrik Gerritsz Pot, omtrent 1640. Flora, blomstergudinnen, blir fraktet av vinden og kjører med en hobbydranker, vekselere og en kvinne med tosidig ansikt. De blir fulgt av tøylesløse vevere fra Haarlem, på sin vei mot sjøen hvor deres undergang venter. Kilde/Foto: Wikipedia.
Allegorisk fremstilling av tulipanmanien av Hendrik Gerritsz Pot, omtrent 1640. Flora, blomstergudinnen, blir fraktet av vinden og kjører med en hobbydranker, vekselere og en kvinne med tosidig ansikt. De blir fulgt av tøylesløse vevere fra Haarlem, på sin vei mot sjøen hvor deres undergang venter. Kilde/Foto: Wikipedia.

Den sjeldne blomsten lot til å ha alt: Den var vakker å se på. Den duftet deilig. Og i tillegg symboliserte den både rikdom og makt. Få år etter at de tjuvaktige naboene til Carolus Clurius hadde satt tulipanløkene i omløp, ble det en motesak blant europeiske aristokrater å smykke seg med tulipaner.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dermed hadde tulipanen også alle forutsetninger for å bli et populært salgsobjekt.

Så populære var de at prisene etter hvert steg til formidable høyder, og det utviklet seg til å bli en voldsom spekulasjon. Spekulantene var riktignok ikke blomsterelskerne. Alle som øynet muligheten til lett-tjente penger, solgte sitt arvesølv eller vertshus og hev seg på banen for å få kloa i de verdifulle løkene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Formuer ble doblet på et øyeblikk. Fattige ble rike, og de rike ble enda rikere. For en håndfull plukkede løker, kunne kjøpmenn tjene 60.000 floriner. Det tilsvarer rundt 400.000 kroner, noe det står respekt av selv i vår tid.

Les også: Frykter ikke boligboble: – Finansiering er billig

Verdifulle striper

Spesielt ettertraktet var de løkene vi i dag kaller Rembrandt-tulipaner, som er spraglete i ulike farger og nyanser. På sekstenhundretallet visste man ikke at stripene skyldtes en virussykdom, og for datidens nederlendere var det et mysterium hvordan en vanlig rød tulipan ved neste blomstring plutselig var stripete i ulike nyanser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Semper Augustus» som første gang oppsto i 1623, var en av de stripete tulipanene som nådde høyest pris.

Ville du investert i Rembrandts «Nattevakten» fra 1642 eller kjøpt en skikkelig fin tulipan for en høyere sum? Under tulipan-galskapen i Nederland satset man heller på det siste. Foto: Rijksmuseum, Amsterdam.
Ville du investert i Rembrandts «Nattevakten» fra 1642 eller kjøpt en skikkelig fin tulipan for en høyere sum? Under tulipan-galskapen i Nederland satset man heller på det siste. Foto: Rijksmuseum, Amsterdam.

I januar 1637, bare noen uker før krakket, skal et eksemplar av arten ha blitt solgt for 10.000 gylden, samme pris som det kostet å kjøpe et fasjonabelt steinhus ved en av Amsterdams kanaler. Til sammenligning ble Rembrandts mesterverk «Nattevakten» solgt for 1.600 gylden få år senere.

Et notat fra 1636 viser hva man kunne få for 3.000 gylden, som tilsvarte prisen på «en utmerket tulipanløk»:

8 velfødde griser, 4 velfødde okser, 12 velfødde sauer, 24 tønner hvete, 48 tønner rug, 2 fat med vin, 4 tønner utmerket øl, 2 tønner smør, 500 kilo ost, 1 sølvbeger, 1 bunt med klær samt 1 seng med madrass og lintøy.

Les også: Keukenhof - blomsterbalsam for sjelen

Artikkelen fortsetter under annonsen

Alle ville tjene penger

Tulipanfeberen nådde sitt høydepunkt i årene 1634 til 1637. Da hadde hysteriet bredt seg til alle lag av Nederlands befolkning, spesielt blant håndverkere og bønder. Også middelklassen forsøkte å tjene på denne handelen ved å kjøpe et par vanlige løk i håp om at løken ville blomstre i striper og være verdt en formue neste sesong.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Semper Augustus var den mest ettertraktede tulipanen. For en slik løk kunne du kjøpe en fasjonabel leilighet ved en av Amsterdams kanaler. Illustrasjon fra 1600 taller, Norton Simon Museum.
Semper Augustus var den mest ettertraktede tulipanen. For en slik løk kunne du kjøpe en fasjonabel leilighet ved en av Amsterdams kanaler. Illustrasjon fra 1600 taller, Norton Simon Museum.

Enkelte ble ufattelig rike, andre måtte gå fra gård og grunn. Det overopphetede markedet ble etter hvert fullstendig ustyrlig. Løker ble solgt uten at mottakeren fikk dem. Man kan kanskje hevde at dette var en handel i såkalt tulipanfutures, fordi den faktiske verdien ennå lå i framtiden.

Verken handel eller pris reflekterte reell substans, men hadde sin basis i forventningen om en uforutsigbar fremtidig utvikling og avkastning.

Parallellene finnes i It-bransjen på begynnelsen av 2000-taller, og i det amerikanske børskrakket i 1929.

Les også: – Skummelt hvis dette er en boble

Desperate tulipanjapper

Det nederlandske hysteriet kunne selvsagt ikke vare. Og uten at man helt vet hvorfor, raste markedet plutselig sammen med dunder og brak i begynnelsen av februar 1637. Plutselig ønsket alle å selge, ingen ønsket å kjøpe. Tusenvis av konkursrammede tulipanjapper kunne bare rive seg i parykken av fortvilelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I løpet av noen få dager sank prisene til fem prosent av toppnivået. Det foreligger lite informasjon om prisutviklingen de etterfølgende årene, men hundre år etter kollapsen viser auksjonslister priser på en til 0,005 prosent av nivået før tulipanboblen sprakk.

Men selve tulipanen var kommet for å bli. I dag kan vi nyte de berømte Rembrandt-tulipanene i vår egen hage, for under fem kroner per løk.
Kilde: dep.no, penelope.uchicago.edu , wikipedia , altomhistorie.dk