Jordbruksoppgjøret:

Statens mann mener bøndenes krav er «umusikalsk»

BONDEINNTEKT: Statens forhandlingsleder Leif Forsell (til høyre) mener kravet fra Merete Furuberg (Norsk Bonde- og Småbrukarlag) og Lars Petter Bartnes (Norges Bondelag) i årets jordbruksoppgjør er umusikalsk.
BONDEINNTEKT: Statens forhandlingsleder Leif Forsell (til høyre) mener kravet fra Merete Furuberg (Norsk Bonde- og Småbrukarlag) og Lars Petter Bartnes (Norges Bondelag) i årets jordbruksoppgjør er umusikalsk. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

- Vel, jeg er ikke særlig musikalsk, sier Bondelags-leder Lars Petter Barntes i de første ordfintene i årets jordbruksoppgjør.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Jordbrukets krav innebærer en økning på 9 prosent, mens LO/NHO-oppgjøret ble 2,4 prosent. Jeg er enig med Bondelagets leder Bartnes i at kravet fra jordbrukets organisasjoner er ambisiøst.

Det sa Statens forhandlingsleder Leif Forsell på en pressekonferanse etter at han onsdag fikk et krav med en ramme på 1450 millioner kroner i tillegg i årets jordbruksoppgjør, tilsvarende 31.700 kroner per årsverk.

– Når melodien ellers i samfunnet er moderasjon, er ikke dette spesielt musikalsk, la Forsell til og fikk umiddelbart svar fra Lars Petter Bartnes:

– Jeg er ganske umusikalsk.

Les også: Bøndene krever 1,45 milliarder i jordbruksoppgjøret

Trenger faktisk ti år

Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, påpeker at utøverne i jordbruket gjennomsnittlig ligger ca. 180.000 kroner under årsinntekten til andre grupper.

– Med vårt krav vil det ta mer enn ti år å tette gapet. Er det så vanvittig når Stortinget har sagt at de vil tette inntektsgapet mellom oss og andre, og vi er så moderate at vi må bruke over ti år på å oppnå det? utfordret Furuberg.

Natta før tilbudet ble overlevert, vedtok Stortinget et nytt inntektsmål som slår fast at inntektsgapet skal tettes.

Les også: Bondebål får Dale til å tenne

Staten innser nye tider

For dem som har fulgt jordbruksoppgjørene de siste årene, virket departementsråd Leif Forsell i Landbruks- og matdepartementet noe spakere enn ved starten av tidligere års dragkamper.

– Hva er de viktigste endringene i utformingen av statens tilbud som følge av Stortingets vedtak i natt, sammenliknet med grunnlaget dere hadde for å utforme tilbudet i fjor?

– Det er nok den nye formuleringen av inntektsmålet og som staten naturligvis vil legge til grunn, svarer Forsell på ABC Nyheters spørsmål.

Men han påpeker at Stortinget forutsetter at man unngår overproduksjon. Som følge av markedsordninger som gjør at bøndene selv må betale kostnadene hvis det blir overproduksjon, vil inntektene svekkes dersom de produserer mer enn markedet kan spise.

Så mye penger at det blir overproduksjon?

– Statens tilbud vil naturligvis ta utgangspunkt i jordbrukets nye forutsetning, som påpeker at det må være en god markedsutvikling og produktivitetsøknin.

Markedslovene gjelder også for norsk jordbruk! sa Forsell på pressekonferansen.

– Er det da noen tvil om at du i statens tilbud 5. mai vil tilby flere kroner i tillegg, enn det andre grupper får?

– Det jeg kan si, er at vi tar utgangspunkt i Stortingets vedtak, er alt Forsell vil si til ABC Nyheter.

– Ligger det noen risiko for at et stort inntektstillegg kan oppmuntre til mer overprodusjon?

– Vi er opptatt til å holde markedene i balanse. Vi har svakere økonomisk utvikling på markedene med problemer. I år har vi prioritert storfekjøtt der vi har store muligheter, sier bondelagsleder Bartnes.

Han er også lettet over at Stortinget avviste ønsket fra regjeringen om å fjerne en rekke ordninger for markedsregulering, som nettopp skal håndtere balanse mellom tilbud og etterspørsel.

Leif Forsell mener det er en risiko:

– Det er naturligvis sånn at sterk stimulering av økonomi vil gi produksjonvilje og vilje til investeringer. Det er utfordrende.

Les også: Høyre med første retrett fra regjeringens jordbruksmelding

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært