WTOs vurdering av USA:WTO bekymret for økende lønnsforskjeller i USA

TUNGE TAK: Økonomien i USA bedres, men det er bekymringsfullt at lønna til vanlige folk, som denne snømåkeren på Times Square i New York, sakker akterut. Det mener Verdens handelsorganisasjon WTO.
TUNGE TAK: Økonomien i USA bedres, men det er bekymringsfullt at lønna til vanlige folk, som denne snømåkeren på Times Square i New York, sakker akterut. Det mener Verdens handelsorganisasjon WTO. Foto: Andrew Kelly / Reuters/NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Smuldrende infrastruktur og økende lønnsforskjeller i USA gir grunn til bekymring, advarer WTO. For ikke å snakke om en offentlig gjeld tilsvarende 87 norske statsbudsjetter.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

USAs føderale statsgjeld økte fra 12,8 billioner dollar i 2014, til 13,1 billioner i 2015. Gjelden utgjorde dermed 113.300 milliarder kroner i fjor, tilsvarende 87 ganger utgiftene på det norske statsbudsjettet for 2017.

Tallene framgår av Verdens handelsorganisasjons (WTO) toårlige vurdering av økonomien og handelspolitikkens tilstand i USA (Trade Policy Review), som ble offentliggjort klokka 14 mandag.

Situasjonen i USA er viktig for verden og handelspartnerne:

USA er verdens største importør og nest største eksportør av varer og tjenester.

Verdt å merke seg er at USA ifølge WTO hadde et underskudd på handelsbalansen med varer på hele 763 milliarder dollar i 2015, men et overskudd på 262 milliarder i tjenestehandelen med utlandet.

Alt i alt utgjør den negative balansen for amerikanerne dermed 501 milliarder dollar, tilsvarende 4334 milliarder kroner, dette ene året.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Økende ulikhet og flere fattige

Landet har likevel opplevd økonomisk framgang siden finanskrisen og arbeidsløsheten har falt fra 9,6 prosent i 2010, til 4,9 prosent i juli 2016 mot 5,0 prosent i Norge.

Likevel er ikke alle sorger slukket. WTO og Det internasjonale pengefondet IMF legger begge fram fakta om samfunnsutviklingen, som også kan fortelle noe om grunnlaget for det mye omdiskuterte presidentvalget i høst.

«Trass i den robuste økonomiske framveksten gjenstår utfordringer, inkludert det å håndtere forringelsen av infrastrukturen og økende inntektsforskjeller.», oppsummerer WTO (ABC Nyheters oversettelse).

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

WTO-rapporten forsterker dermed inntrykket av at tankene Norden har stått for til nå, at små inntektsforskjeller er en økonomisk fordel, er i ferd med å spre seg til internasjonale organer. De har så langt har markert seg i mer liberalistisk retning.

Artikkelen fortsetter under annonsen

WTO viser også til en vurdering Det internasjonale pengefondet IMF la fram om USA 22. juni i år, der det framgår at en av sju amerikanere lever i fattigdom nå.

Arbeidstakernes andel av inntektene i USA er 5 prosent lavere i dag enn hva det var for 15 år siden, middelklassen har skrumpet til sitt minste omfang de siste 30 årene, inntekts- og formuesfordelingen blir stadig mer polarisert og fattigdom er i framvekst, skriver IMF.

Les også: Nordiske sosialdemokrater fikk varsko om framtida

Det proteksjonistiske USA

I WTO-sammenheng går USA for å være for full frihandel. I den grad det er sant, gjelder det for andre land enn dem selv. USA tillater seg å reservere markeder mot utenlandsk konkurranse på en måte som går langt utover det Norge kan tillate seg i EØS.

Også USA opererer med tollvern. Men ikke nok med det, igjen må WTO oppsummere at amerikanerne på et felt som innenlands sjøtransport opererer med en nærmest ugjennomtrengelig mur:

Artikkelen fortsetter under annonsen

Gods- og passasjertrafikk mellom to havner i USA er reservert for skip som er registrert og bygget i landet og eid av et amerikansk selskap. 100 prosent av offiserene og 75 prosent av mannskapet skal ha amerikansk pass.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette bygger på en egen lov, Jones Act.

Her hjemme er fagbevegelsen i harnisk over at utenlandske mannskaper i norsk kysttrafikk utsettes for det de mener er sosial dumping.

Offentlige innkjøp av bygningsmaterialer gir også innenlandske leverandører grunn til å gni seg i hendene. «Buy American Act» (lov om å kjøpe amerikansk) av 1933, gjelder fortsatt. Den sier at bygningsmaterialene skal være produsert i USA og at minst 50 prosent av verdien av råvarene må stamme fra USA.

Les også: Norge i harnisk over fiskebåt-subsidier i USA

Offentlige forsendelser på USA-kjøl

WTO legger videre til at USAs eksisterende lovgivning favoriserer USA-flåten ved frakt at all last som følger av offentlige tiltak. 50 prosent av vekten skal transporteres av fartøy under amerikansk flagg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette gjelder også forsendelser av nødhjelp til fattige land. WTO oppsummerer at en viktig del av USAs landbrukspolitikk er offentlig oppkjøp av matvarer til nødhjelp. En stor andel av matvarehjelp skjer i form av amerikanske varer, en mindre del av penger som kan gi handel lokalt eller regionalt.

USAs lovverk forutsetter at bistand i form av naturalia må stamme fra landet.

EU-kommisjonen har tidligere lagt fram statistikk som viser at USAs matvarebistand gjerne er høyest i de årene amerikanske bønder sliter med avsetningen.

Over 100 prosent landbrukstoll

Norge refses stadig for høy landbruksstøtte, men også USA gir støtte til sitt landbruk. Støtten utgjør 38,8 milliarder dollar - et stort beløp sammenliknet med norsk landbruksstøtte på 14 milliarder kroner året, men prosentvis langt lavere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Av USAs støtte til produsentene går 836 millioner dollar til bomullsprodusentene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Denne bomullsstøtten har utløst store økonomiske problemer for fire vestafrikanske land som lever av bomullseksport.

De har opplevd at verdensmarkedet har blitt dumpet prismessig som følge av at deres amerikanske kolleger eksporterer til under selvkost. USA har i de foregående ministermøtene i WTO avvist å gjøre noe grunnleggene med dette før landet får gjenytelser på andre handelsområder.

WTO har så langt vedtatt å fjerne eksportsubsidier. Men USA definerer støtten til bomullsprodusentene annerledes.

USA opererer med høyere toll på landbruksvarer enn for øvrige sektorer. 22 ulike landbruksvarer beskyttes av mer enn 100 prosent høye tollsatser, skriver WTO.

Gjennomsnittlig toll til USA ligger på 4,8 prosent i 2016.

Les også: Uro for at USAs dumping av bomull uløser nød i Afrika

Trump med fullmakt til 2018

Når Donald Trump overtar, arver han en fullmakt fra Kongressen til å forhandle fram en ny WTO-avtale. Fullmakten («Trade Promotion Authority») av 2015 gjelder fram til 1. juli 2018.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det gjør at USA kan være med på et eventuelt gjennombrudd på WTOs ministermøte i desember 2017. Som kjent er det imidlertid uvisst hvilken vei Trump vil hoppe i handelspolitikken.

Ifølge president Obamas erklæring om formålet med handelspolitikken, skal den «fremme vekst, støtte godt betalte jobber og styrke middelklassen.»

Les dokumentene hos WTO