Zelenskyj om mangelen på sanksjoner: – En tydelig svakhet hos Vesten

Under en tale på årets møte i Verdens økonomiske forum i Davos kritiserte den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj deres allierte for å ikke handle mot Russlands kjernekraftindustri.

Les mer om krigen i Ukraina her!

Ukrainas vestlige allierte har innført omfattende økonomiske sanksjoner mot Russland siden Vladimir Putins invasjon begynte 24. februar 2022.

Mens sanksjonene retter seg mot Russlands fossile brenselsindustri og en rekke andre selskaper og enkeltpersoner, har kjernekraftindustrien, kontrollert av statsselskapet Rosatom, i stor grad blitt skånet, skriver Newsweek.

Se video: Putin-motstander Navalnyj drar vitser fra fengsel

– Tydelig svakhet

Mangelen på globale sanksjoner mot industrien signaliserer «en tydelig svakhet» fra Vesten, ifølge Zelenskyj.

– Selvfølgelig er jeg takknemlig for hver pakke med sanksjoner. Men fred vil være en belønning for alle som bryr seg om å sikre at sanksjoner virker 100 prosent, sier den ukrainske presidenten, ifølge Ukrainska Pravda.

Zelenskyj er krass i sin beskrivelse av den russiske presidenten i det som skal være en referanse til at Putins tropper kontrollerer Ukrainas største kjernekraftverk Zaporizjzjia.

– Forresten er det en tydelig svakhet hos Vesten at Russlands kjerneindustri fremdeles ikke er under globale sanksjoner, selv om Putin er den eneste terroristen i verden som har tatt et kjernekraftverk som gissel.

Zelenskyj hevdet videre at Putin elsker penger over alt og truet med at Putin og hans «oligarkvenner» vil angre på krigen etter sanksjoner.

Økt import

Mangelen på sanksjoner skyldes sannsynligvis den viktige rollen Rosatom spiller i den globale kjerneindustrien. Russland er et av de få landene som produserer anriket uran, som brukes som kjernebrensel.

Til tross for krigen fortsetter USA å bruke milliarder på import av anriket uran fra Russland, som leverer omtrent 25 prosent av kjernebrenselet til amerikanske anlegg.

Forrige måned vedtok Representantenes hus i USA en lov som ville forby russisk import av uran, selv om begrensningene ikke vil tre i kraft før 2028.

Det er fortsatt uklart om lovgivningen vil bli vedtatt i Senatet eller signert av president Joe Biden hvis den når så langt.

Samtidig importerte EU-land mer kjernebrensel og tjenester fra Russland både i 2023 og 2022 enn de gjorde før krigen startet i 2021, ifølge Reuters.