Zelenskyj langet ut mot Tucker Carlson: – Jobber for Putin

Onsdag denne uken publiserte den britiske journalisten Piers Morgan et videointervju med Ukrainas president, Volodymyr Zelenskyj, på Youtube.

I intervjuet kommer den ukrainske presidenten med en klar beskjed til USA.

Dersom USA ikke vil støtte Ukrainas Nato-medlemskap, bør Ukraina få en alternativ form for sikkerhetsgaranti, nemlig atomvåpen.

Zelenskyj erkjenner at Ukrainas vei inn i Nato kan ta flere år.

– Hva skal beskytte oss mot denne ondskapen i mellomtiden? spør han.

– Galskap

Sjef for seksjon landmakt ved krigsskolen, oberstløytnant Palle Ydstebø, ser på Zelenskyjs atomvåpen-utspill som et innspill til debatten om hvilke sikkerhetsgarantier Ukraina må ha.

– Ukraina mener avtaler ikke holder, det må være fysisk makt bak, som Nato-medlemskap, eller at Ukraina skaffer seg atomvåpen selv, sier han til ABC Nyheter.

Kreml har fått med seg den ukrainske presidentens utspill. Det falt ikke i god jord.

– Uttalelser som denne er på grensen til galskap, sier Vladimir Putins talsperson, Dmitrij Peskov ifølge Kyiv Independent.

– Slikker Putins rumpe

Atomvåpen-uttalelsene er ikke de eneste uttalelsene til Zelenskyj som har skapt overskrifter. I samme intervju går den ukrainske presidenten knallhardt ut mot den amerikanske journalisten Tucker Carlson, som tidligere har anklaget Zelenskyj og hans administrasjon for både korrupsjon og undertrykkelser.

– Det virker som om denne journalisten trenger å få en dypere forståelse av hva som skjer i Ukraina, slutte å jobbe for Putin og slutte å slikke hans rumpe. Ærlig talt, sier Zelenskyj i intervjuet, ifølge Ukrajinska Pravda.

– Han jobber for Putin, raser presidenten.

Oppdaterte dødstall

Derfor er det vanskelig å verifisere dødstall fra Ukraina-krigen

• Manglende tilgang til frontlinjen – uavhengige journalister og organisasjoner har begrenset tilgang til krigssoner, spesielt i russisk-kontrollerte områder.
• Propaganda og desinformasjon – både Russland og Ukraina har insentiver til å kontrollere narrativet og kan overdrive eller underrapportere tap for strategiske eller moralske formål.
• Ufullstendige rapporter – mange døde blir ikke offisielt registrert umiddelbart, særlig i beleirede byer eller områder med sammenbrutt infrastruktur.
• Forskjellige kriterier – Ukraina og Russland teller ofte døde på ulike måter, for eksempel om de inkluderer savnede eller kun bekreftede døde.
• Sivile tap – det er ekstra vanskelig å skille mellom sivile og militære tap, spesielt i krigssoner med intense kamper.

I Zelenskyjs intervju med Piers Morgan kommer også presidenten med oppdaterte dødstall fra krigen. Ifølge Zelenskyj har omkring 45.000 ukrainere og 350.000 russere mistet livet i kamp siden krigen brøt ut for snart tre år siden.

Oberstløytnant Ydstebø forteller at han har sett tall på ukrainske falne variere fra 40.000 til 100.000 mens antallet russiske falne varierer fra om lag 160.000 til over 250.000.

Slik forklarer han differansen i dødsfall.

– Russerne har en mye høyere prosentandel falne enn Ukraina grunnet elendig sanitets- og evakueringstjeneste. For Russland kan det være tale om bare 1,5-2 skadde per falne soldat, mens ukrainerne satser mye på evakuering og sanitet, og skal ha over seks skadde per falne.

Nato-medlemskap ses som en trussel

Ukraina har lenge ønsket å bli medlem av Nato som en del av sin sikkerhetsstrategi, spesielt etter Russlands annektering av Krim i 2014 og invasjonen i 2022.

Landet har styrket sitt forsvarssamarbeid med Nato og fått status som en nær partner, men medlemskap krever en enstemmig godkjenning fra alliansens medlemmer.

Noen Nato-land har vært forsiktige på grunn av faren for eskalasjon med Russland, som ser ukrainsk Nato-medlemskap som en trussel.

Ukrainsk UD mener «den eneste virkelige sikkerhetsgarantien for Ukraina, og mot ytterligere russisk aggresjon, er fullt Nato-medlemskap for Ukraina».

Moskva har svart på dette, og kalt en invitasjon fra Nato til ukrainerne for en trussel mot Russland.