Ytre høyre-bølgen: Derfor er Norge annerledeslandet

I løpet av det siste året har høyreradikale partier makt eller økt oppslutning i flere europeiske land.

– Populismen er et uttrykk for misnøye med både de etablerte partiene og det etablerte systemet, sier Svein Erik Tuastad, førsteamanuensis i statsvitenskap fra Universitetet i Stavanger, til ABC Nyheter.

Han forklarer at en viktig grunn til at flere høyrepopulistiske partier får økt oppslutning skyldes at disse partiene fanger opp en innvandringsmotstand blant befolkningen og at mange føler seg sviktet av de tradisjonelle partiene.

Mange føler systemet er ubrukelig.

Norge som et annerledes-land?

Ifølge Store Norske Leksikon er høyreradikalisme en samlebetegnelse på de ideologiene og tenkemåtene som preger partier og bevegelser til høyre for den parlamentariske konservatismen. Høyreradikale partier kan være høyreekstreme eller støtte seg på en populistisk kommunikasjonsform.

– Særlig etter finanskrisen i 2008 vokste de høyreradikale partiene i Europa. Det henger sammen med økonomisk innstrammingspolitikk og økt innvandring som førte til at mange vanlige velgere fikk det dårlig. Folk uttrykte frustrasjon og sinne ved å stemme på populistiske partier, som ofte er anti-systematiske.

– Kan denne trenden komme til Norge?

– Norge er litt annerledes fordi vi har ikke hatt den samme økonomiske tilbakegangen som andre europeiske land, og det partiet som befinner seg i den høyrepopulistiske familien er ganske moderat, sier Tuastad.

Han påpeker at Fremskrittspartiet (Frp) har vært mindre populistisk enn mange av de europeiske partiene, og det har gjort at den type velgergruppe likevel har hatt en plass å gå, men at partiet har ikke vært så høyreradikalt.

–Ikke utenkelig

Tuastad tror ikke høyrepopulismen vil vokse i Norge til tross for dyrtiden.

– Frustrasjonen i Norge stikker ikke så dypt, sier Tuastad til ABC Nyheter.

– Men samtidig som når folk står i håpløse situasjoner og de føler seg sviktet av politikerne, ikke sett og sviktet, da får slike anti-systemiske partier appell. Det er viktig å være klar over at det har skjedd i andre land og det er ikke utenkelig at det kan skje her, legger han til.

I Norge er det veldig påfallende at under strømkrisen og frustrasjon tiden vi lever i, så er det et moderat parti som har tjent mest, og ikke Frp som er mer systemkritisk, forklarer Tuastad.

–Jeg tror kanskje en grunn henger med at innvandring har blitt borte fra den politiske dagsordenen. I tillegg til at folk kanskje har, selv om de er frustrerte, en viss forståelse for at det ikke er så lett å løse utfordringene.

Han legger til:

– Vi har vært litt forskånet for de aller største og dypeste krisene. Men la oss se for oss at Oslo eksploderer i vold, etniske opptøyer og økonomisk tilbakegang, da vil frustrasjonen være annerledes. Men det er ikke særlig sannsynlig at det skjer. Vi har ikke så stor økonomisk krise og vi er ganske lite polarisert.

Kan skape grobunn

Tuestad forklarer at det er to viktige grunner til at høyrepopulistiske partier kan vokse. Det første er dersom samfunnet opplever veldig kraftige kriser og folk mister troen på politikerne. Det andre er dersom man får veldig sterk polarisering i samfunnet, der det blir stor veldig avstand og sterke politiske motsetninger. Dette kan skape grobunn for høyrepopulisme.

– Hvis man ser tilbake på mellomkrigstiden, var bakgrunnen for nazismen veldig sterk polarisering og veldig sterk økonomisk krise.

Disse faktorene er de farligste når det gjelder anti-system partier, altså høyrepopulisme.