Ydstebø: – Da kan styrkeforholdet til Europa bikke i russisk favør

Hva skjer dersom russerne bryter gjennom de ukrainske forsvarslinjene, rykker fram til Kyiv og erobrer hele Ukraina?

Soldater i den 44. separate artilleribrigaden i de ukrainske væpnede styrkene avfyrer en selvgående haubits av typen 2S22 Bohdana mot russiske tropper nær en frontlinje i Zaporizhzja-regionen, Ukraina 20. august 2025. REUTERS/Maksym Kishka/Filfoto
Publisert

– Kan Putin tvinge den ukrainske befolkningen og industrien inn i sitt krigssystem, så kan styrkeforholdet til Europa bikke i russisk favør, i alle fall russisk oppfatning av det. Det kan være nok til å prøve seg på et hasardiøst prosjekt, som de gjorde med Ukraina i februar 2022.

Slik svarer hovedlærer i landmakt ved Krigsskolen, oberstløytnant Palle Ydstebø, på spørsmål om hva som kan skje dersom det verst tenkelige utfallet av krigen – full ukrainsk kapitulasjon – skulle bli en realitet.

– Et underkommunisert argument

Ukrainske styrker har holdt stand mot russiske invasjonsstyrker siden februar 2022.

– Ukrainas befolkning, industri- og naturressurser er nok et underkommunisert argument for Russland til å ta kontroll på landet. Ukraina var svært viktig industrielt og ressursmessig i Sovjetunionen, minner Ydstebø om.

– Hvilket scenario står Europa og verden for øvrig overfor dersom Putin skulle klare det?

– Det er tvilsomt om Russland vil engasjere seg militært mot Nato uansett utfall av krigen. Men det kommer også an på hvordan de velger å tolke europeisk samhold og militære slagkraft, og ikke minst USAs holdning til Nato og Artikkel 5, om at et angrep på et medlemsland er et angrep på alle, svarer Ydstebø.

– Ser ut til at de mener de kan utmatte Vesten

Putins taktikk har hele tiden vært å «vente ut» Vesten i håp om å gå seirende ut. Ydstebø tror Russlands president feilberegnet motstanden og mobiliseringen på vestlig side.

– Vestens reaksjon på invasjonen i 2022 var nok mer enn Russland forventet. Det ser ut til at de mener de kan utmatte Vesten, men også svekke Vestens samhold ved å nøre opp under intern splittelse og med irregulære aktiviteter, som sabotasje og cyberangrep. 

– Hvordan går det egentlig med alle våpnene som Vesten kjøper inn, produserer og leverer til Ukraina – kommer det fram, blir det brukt, og utgjør det en forskjell på slagmarken?

– Våpen og ammunisjon kommer fram, men ikke i mengder som vil gi ukrainerne nok kampkraft til å gjøre noe annet enn å forsvare seg, sier hovedlærer i landmakt ved Krigsskolen, oberstløytnant Palle Ydstebø.

– Våpen og ammunisjon kommer fram, men ikke i mengder som vil gi ukrainerne nok kampkraft til å gjøre noe annet enn å forsvare seg. Spesielt tilgangen på artilleri og ammunisjon til artilleri og luftvern er blitt bedre siste året, både grunnet bistand og ukrainsk egenproduksjon, der en del er finansiert fra Vesten.

Russerne mangler strategiske reserver

– Hva forventer du at russerne vil foreta seg og sette inn av ressurser for å ta mer land og forsøke å bryte gjennom ukrainske forsvarsverk?

– Det vi har sett tendenser til siste måneden er forsterkning av fronten i Donbas ved å overføre styrker fra andre frontavsnitt i Kherson Zaporizzja og Sumy. Det tyder på de vil holde trykket oppe i Donetsk etter planen, men det kan også være at de ikke har strategiske reserver i Russland å sette inn siden de omgrupperer innenfor operasjonsområdet, svarer Palle ydstebø.

Tror Putin ønsker å erobre hele Ukraina

Sjef for seksjon landmakt på Krigsskolen ved Forsvarets høyskole, Palle Ydstebø.

Han mener dagens situasjon minner litt om overføringen av forsterkninger til Kherson fra Kharkiv sensommeren 2022, som åpnet opp for den ukrainske Kharkivoffensiven i september.

– Tror du Putins mål fortsatt er å erobre hele Ukraina?

– På lengre sikt, ja. Det har ikke kommet noe fra Kreml som tyder på noe annet.

– Sett med dine øyne, er det sannsynlig med fred snart?

– Med fare for å være kategorisk, ikke noe seriøst fredsgjennombrudd. Fortsatt krig, svarer Palle Ydstebø.