Wasim Zahids mediarefs:
Psykolog om spekulasjoner rundt Putins helse:  – Jeg mener vi kan beskrive atferd

Siden Ukraina-krigen startet i slutten av februar har rykter og spekulasjoner om Russlands president Vladimir Putins fysiske og psykiske helse versert i media.

Blant de mest populære hypotesene finner vi diagnoser som kreft, Parkinson og at medisinsk behandling med steroider har ført til at han handler i «steroide-raseri».

En video fra et møte mellom Putin og Russlands forsvarsminister Sergej Sjojgu skapte i forrige uke ny fart på ryktene om Putins helsetilstand. Blant annet var det mange som reagerte på at Putin gjennom hele møtet holdt fast i bordet han satt ved. Dette mente mange måtte være et tegn på at han prøvde å skjule skjelving som følge av Parkinson-sykdom.

– Ikke bra journalistikk

Flere norske medier skrev om spekulasjonene i kjølvannet av videoen av møtet. Det fikk kjendislege Wasim Zahid til å reagere.

I en video på sin YouTube-kanal refser Zahid medias, og da spesifikt VGs, omtale av disse spekulasjonene.

«Jeg er jo nysgjerrig som alle andre. I tillegg er jeg helsearbeider, så jeg måtte bare klikke meg inn på den nyheten der. Det burde jeg aldri ha gjort, fordi dette her er ikke bra journalistikk i det hele tatt», sier Zahid i videoen, gjengitt av Journalisten.

Det er særlig fjerndiagnostikk av Putin han reagerer på, og da særlig av folk som ikke har helsefaglig kompetanse.

Kan beskrive atferd, men ikke diagnostisere

Problematikken rundt fjerndiagnostikk har vært hyppig diskutert i norske medier ved flere anledninger.

Det toppet seg særlig rundt 22. juli-rettssaken i 2012, da det stadig dukket opp nye diagnoser på gjerningspersonen i media.

I tillegg har særlig USAs tidligere president Donald Trump og nåværende president Joe Bidens helse vært heftig debattert i både utenlandske og norske medier.

Psykologspesialist Pål Grøndahl mener debatten er sunn og riktig å ta.

– Jeg er prinsipielt enig i at vi fagfolk skal være forsiktig med hva vi uttaler oss om, og hvordan vi uttaler oss, og jeg er veldig skeptisk når det gjelder å komme med spesifikke diagnoser på en person man ikke har møtt. Jeg er ikke fan av det, men jeg mener vi kan beskrive atferd og advare om slik eventuell skadelig atferd, sier han til ABC Nyheter.

Grøndahl sier han for eksempel ble veldig irritert under 22. juli-rettssaken da det dukket opp diagnoser i hytt og pine om Breivik, til og med diagnoser som ikke finnes dukket opp, og sier den saken ikke var norske psykiateres og psykologers stolteste øyeblikk.

– Breivik var allerede undersøkt av fire sakkyndige og andre spesialister, hva skulle vi med alle disse andre fjerndiagnostikerne som ikke hadde møtt gjerningspersonen? Det er en tvilsom praksis.

Diagnostiserte Trump

Likevel brøt Grøndahl selv sin egen regel i lys av Kongresstormingen i USA den 6. januar i 2021, da han i et Facebook-innlegg kommenterte Trumps atferd.

– Jeg synes det var farlig hvordan han opptrådte og følte det var et ansvar å si fra om at denne typen antisosial atferd strekker seg mot denne og denne personlighetsforstyrrelsen.

«Det jeg ser er en avgående (?) president som er ekstremt selvsentrert, arrogant, løgnaktig og manipulativ. Han eier ikke skrupler eller anger for noen av sine handlinger og fremstår som uempatisk med svak impulskontroll», skrev Grøndahl på sin Facebook-side, gjengitt av Psykologisk.no.

Videre trekker Grøndahl linjer mellom Trumps atferd og diagnosen ondartet narsissisme.

Dette står han for den dag i dag.

– Vi var for sent ute når det kommer til Putin

Diskusjonene om fjerndiagnostikk veksler som en pendel, sier Grøndahl.

– Når skal vi si ifra om farlig atferd hos personer som har stor innflytelse på folks liv, og når skal vi holde oss for god til det? spør han.

Han forklarer at det også er enklere å mene noe om mennesker vi ikke liker, som for eksempel Breivik og Putin, eller i hans tilfelle – Trump. Men fjerdiagnostikkens kunst er noe man skal være veldig bevisst på før man bruker, sier han

– Jeg har også vært intervjuet om Putin, men jeg setter ingen diagnose. Jeg kan ikke si noe om at han er mentalt syk, men kan beskrive atferden hans – som at han er manipulativ, løgnaktig og har storhetsforestillinger, men setter ingen diagnose.

I Putins tilfelle anerkjenner imidlertid psykologspesialisten at fagfolk har vært for naive.

– Vi var for sent ute når det kommer til Putin. Vi var litt naive, og hadde en idé om at han var mer til å stole på og vestlig orientert enn han har vist seg å være.

– Vi kan også komme til kort

Grøndahl tror en annen grunn til mediefokuset på Putins helse er forårsaket fordi vi i slike situasjoner har et behov for å finne forklaringer på hvorfor det skjer.

Han kommer imidlertid med råd til media i slike situasjoner.

– Ikke be oss fagpersoner spekulere for mye, og ikke spekulere for mye selv. Og husk, selv om folk har titler og erfaring, betyr ikke det at de er hundre prosent treffsikre på diagnoser. Media må vite at også vi kan komme til kort.