Vurderer drastiske grep mot Russlands skyggeflåte

Russlands skyggeflåte har vært vanskelig å gjøre noe med for europeiske myndigheter, men nå diskuteres muligheten for å ta mer drastiske grep.

Debatten har tatt fyr etter at Finland i desember beslagla skipet Eagle S, mistenkt for å ha sabotert en undersjøisk kraftforbindelse mellom Finland og Estland.

Skipet, som fraktet 100.000 fat olje fra St. Petersburg, ble tatt i en dramatisk aksjon hvor spesialstyrker stormet fartøyet fra helikopter.

– Dette er miljøtrusler, men det er også trusler vi har hatt mot vår undervannsinfrastruktur. Nå er spørsmålet hva vi kan gjøre med disse skipene. Vi kan ikke blokkere hele sjøen, men vi kan kontrollere mer. Det er mange muligheter, sier Estlands utenriksminister Margus Tsahkna.

Ifølge europeiske diplomater og regjeringsrepresentanter vurderes det nå tiltak som vil gjøre det enklere å beslaglegge skip med tilknytning til den beryktede skyggeflåten, skriver Politico.

Slike beslag av tankskip kan skje gjennom internasjonal lovgivning med begrunnelser som miljøtrusler eller piratvirksomhet, men dette er et utfordrende lovverk å manøvrere i. Derfor vurderes det å innføre nye nasjonale lover som gir myndigheter rett til å gripe inn overfor skip i Østersjøen.

– Uten å angripe, legger man til rette for Russland

Russland har i stor grad unngått de vestlige oljesanksjonene gjennom sin skyggeflåte, som i dag transporterer over 80 prosent av all russisk råolje, ifølge Isaac Levi, leder i Centre for Research on Energy and Clean Air. Mange av disse fartøyene er gamle og har tvilsomme forsikringsordninger.

– Uten å angripe skyggeflåten, legger man til rette for Russlands hovedinntekt som skaper et utrolig høyt og økende militært økonomisk forbruk for krigen i Ukraina, sier Levi.

Østersjøen har blitt et sentralt område for denne handelen, der russiske skip lastes i havner som Ust Luga ved St. Petersburg, før de seiler gjennom Finskebukta og videre ut i verdensmarkedet. Ifølge Levi utgjorde skyggeflåten i fjor 40 prosent av Russlands totale oljesalg, en inntekt som finansierer en betydelig del av Kremls forsvarsbudsjett.

– Selv om vi kun får forsinket skipene, vil det skade Russland. Hver slik dag er kostbar. Hvis vi kan kombinere dette med den nåværende tilstanden til den russiske økonomien vil det ha betydning, sier en anonym tjenestemann fra EU til Politico.

Se video: Skal vise russisk milliontabbe

Vanskelig å gripe inn

Selv om europeiske land nå ser på mulighetene for å beslaglegge flere skip, er det juridiske hindringer. I internasjonalt farvann er det skipets flaggstat som har jurisdiksjon, noe som gjør det vanskelig for EU-land å gripe inn. Mange av skipene i skyggeflåten seiler under flagg fra land med uklare reguleringer.

Det finske beslaget av Eagle S har allerede møtt juridisk motstand fra skipets emiratiske eier, som hevder Finland ikke hadde rett til å gripe inn siden hendelsen skjedde utenfor finsk territorialfarvann.

Litauen og de andre baltiske statene ser nå på nye nasjonale lover for å kunne beslaglegge tankskip som dropper anker i deres økonomiske soner.

Selv om EU-landene er innstilt på å ta grep, er det risiko for at Russland svarer ved å sende marinefartøy for å beskytte sine oljetankere. Store beslagoperasjoner kan også bli ekstremt kostbare.