Vraket av viktig dansk-norsk krigsskip fra 1600-tallet er funnet: – Fantastisk

(Artikkelen er først publisert av forskning.no):

Det er tidlig morgen 2. juli 1679.

Den legendariske admiralen og sjøhelten Niels Juel gjør den dansk-norske flåten klar til et angrep mot svenskene.

De siste ukene har danske og svenske skip lekt katt og mus i farvannet utenfor byen Kalmar i Sverige. Et av de siste kapitlene i den blodige skånske krigen er i ferd med å bli skrevet.

Ifølge Niels Juels egne notater bestemmer han at det gamle krigsskipet «Enigheden» skal brukes til skade for fienden ved å senke det.

Han vil altså senke skipet for å blokkere, slik at svenskene ikke kan slippe unna.

– Flere store og viktige sjøslag

Midt i røyk, ild og blod avslutter «Enigheden» sin mangeårige karriere som krigsskip og synker til bunns i Kalmarsund.

– «Enigheden» er et ekte veteranskip fra svenskekrigene. Det har vært med i flere store og viktige sjøslag, og vi kjenner det fra flere ulike historiske kilder, sier arkeolog Rolf Warming. 

– Derfor er det ekstra spennende å finne et slikt vrak. 

Warming er hovedforfatter av en ny rapport som beskriver funnet av vraket av «Enigheden»  nær Kalmar i Sverige.

Den skånske krig (1675–1679)

Sommeren 1675 gikk Danmark-Norge til krig mot Sverige. Målet var å gjenerobre landområdene Skåne, Halland og Blekinge, som de hadde mistet i Karl Gustav-krigene mot Sverige knapt 20 år tidligere.

Det ble en krig med mange små og store slag som spredte seg over et stort geografisk område, både til lands og til sjøs. Og en krig preget av uforutsigbare angrep og plyndringer.

Utmattet og uten utsikt til å vinne krigen var både Danmark-Norge og Sverige i august 1679 villige til å inngå en fredsavtale.

Datidens supermakt Frankrike dikterte fredsbetingelsene, og danskene fikk ikke tilbake noen landområder. Christian Vs drøm om å vinne tilbake de tapte østdanske provinsene var knust.

(Kilde: Nationalmuseet i København)

Imponerende vrakfunn

Det var to fritidsdykkere som oppdaget vraket i 2024.

Senere har Rolf Warming og flere andre forskere fra Västerviks Museum og Södertörns Högskola dykket ned og undersøkt restene av det store skipet, som ligger på cirka 12 meters dyp.

– Det mest imponerende ved vraket er at man kan se en hel rekke lavetter (understellet til kanoner, red.anm.). Man kan fortsatt se dem stå på rekke, som om det var et kanondekk, forteller Warming, som er doktorgradsstudent ved Centrum for Maritime Studier ved Stockholms universitet.

– Det er også utrolig å se de store spantene fra skipets skjelett. Noen av dem er fire meter høye og står fortsatt på havbunnen, så man får inntrykk av et massivt krigsskip.

I den nye rapporten legger Rolf Warming og kollegene hans fram analyser av både tre fra skipet og teglstein fra skipets bysse – altså kjøkkenet.

Ifølge analysene passer tid og opprinnelsessted med at dette er «Enigheden», som er kjent fra flere historiske kilder.

Forskere: Det ser solid ut

Resultatene er ennå ikke publisert i et vitenskapelig tidsskrift – og dermed har ikke forskningen vært igjennom såkalt fagfellevurdering, hvor uavhengige forskere gransker resultatene.

Men flere forskere som den danske forskningsavisen Videnskab.dk har snakket med, mener at funnet og rapporten virker overbevisende.

– Identifiseringen virker veldig sikker og godt begrunnet, så det ser ut til at den er riktig: at det er «Enigheden», sier Andreas Kallmeyer Bloch, marinarkeolog ved Nationalmuseet i København og ekspert på danske skipsvrak i utlandet.

Marinarkeolog Morten Johansen, som forsker på skipsvrak ved Vikingeskibsmuseet i Roskilde, er enig i at det er «svært plausibelt» at dette er skipet «Enigheden».

– Det er fantastisk når arkeologien og vår kunnskap fra historiske arkiver plutselig kan spille sammen og begynne å supplere hverandre på denne måten, sier Johansen.

Bygget på ordre fra Christian IV

Fra historiske kilder er det kjent at «Enigheden» ble bygget etter ordre fra Christian IV da han var konge av Danmark og Norge.

Skipet ble bygget i Christiania – nå Oslo – av den kjente engelske skipsbyggeren James Robbins. Det ble ferdig og levert til den dansk-norske flåten i 1651, etter Christian IVs død.

Skipet «Enigheden»

Skipets byggmester, den engelske James Robbins, sto blant annet også bak Christian 4.s flaggskip «Trefoldighed».

Ifølge skipsbeskrivelser fra 1652 var «Enigheden» omtrent 152 x 36½ x 15½ danske fot, det vil si omtrent 48 x 12 x 5 meter. Det hadde 91 kanonporter. 

Det var et tredekks linjeskip på rundt 1.500 lester, omtrent 1.400 tonn. Dermed var det det tredje største skipet i den dansk-norske flåten.

Da skipet ble ferdig i 1651, het det «Prins Christian». I 1667 fikk det navnet «Prinsesse Charlotte Amalie», og i 1673 fikk det sitt siste navn, nemlig «Enighed» eller «Enigheden».

– Det var veldig vanlig at man ga store, flotte navn fra de kongelige til nye skip, men når skipene ble nedslitt, skulle navnet ikke lenger sitte på de gamle skipene, forklarer skipshistoriker Asger Nørlund Christensen.

(Kilde: Rapporten «5 vrak i Kalmarsund: Arkeologisk fältdokumentation»)

«Enigheden» var et av de største og best bevæpnede krigsskipene til Danmark-Norge i andre halvdel av 1600-tallet.

– Det er et spennende funn, for det er snakk om et stort skip fra perioden, sier Asger Nørlund Christensen, forsker og sjøfartshistoriker ved Nationalmuseet i København.

«Enigheden», på denne tiden kalt «Prins Christian», er her tegnet av Willem van der Velde, sannsynligvis i 1659.

Mest lest

• Så mye krymper du med alderen
• Forskere har undersøkt om multivitaminer kan gjøre noe med biologisk alder. Dette fant de ut
• Disse legemidlene kan forstyrre tarmen i årevis, ifølge svensk studie
• Nå er det dette som tærer på tennene våre
• Her er verdens dyreste materiale på kjøretur for første gang

– Slaget i Kalmarsund, hvor «Enigheden» synker, er en av de aller siste krampetrekningene i Den skånske krig. Hele krigen er i bunn og grunn en hevnkrig, hvor danskene prøver å vinne tilbake landsdelene vi tidligere hadde mistet til svenskene, sier den danske forskeren.

Fraktet prinsesse til et nytt liv

«Enigheden» deltok i flere viktige sjøslag under den skånske krig på 1670-tallet, blant annet slaget ved Øland, slaget ved Langeland og slaget i Køge Bugt.

En mindre blodig del av historien om «Enigheden» er at skipet i 1667 ble valgt ut til en spesiell reise:

Det skulle transportere kronprinsens 17 år gamle brud, den tyske prinsessen Charlotte Amalie av Hesse-Kassel, fra Heiligenhafen i det nåværende Tyskland over havet til sitt nye liv i Danmark.

I tillegg til å ha deltatt i historiske hendelser, er «Enigheden» ifølge forskerne også interessant rent byggeteknisk.

Da skipet ble bygget – og senere kraftig ombygd – fantes det to ulike og konkurrerende tradisjoner for skipsbygging fra England og Nederland.

Når ble «Enigheden» funnet?

Offisielt er «Enigheden» allerede registrert funnet på 1960-tallet. I nærheten av det nyoppdagede vraket ligger det nemlig to mindre skipsvrak, og på 1960-tallet mente man at det ene var «Enigheden».

Men de nye marinarkeologiske undersøkelsene konkluderer med at det nye funnet passer langt bedre med å være «Enigheden».

Forskerne mener at de to andre vrakene er de danske skipene « Sankt Peder» og « Sankt Johannes» , som forliste i samme sjøslag som «Enigheden» . De var såkalte brennere – altså skip som med vilje ble satt i brann og sendt inn for å skade fienden.

Også i 1908 og 1909 var vrakdykkere trolig ved «Enigheden».

– Da var de på jakt etter svart eik fra skipet. Det var veldig kostbart og skulle brukes til å lage møbler. Det var ingen arkeologer med den gangen, men de berget likevel også flere kanoner og en gallionsfigur av en løve, forteller Rolf Warming.

– Vi er ganske sikre på at bergingene i 1908–1909 kom fra det riktige vraket av «Enigheden», særlig på grunn av den mektige gallionsfiguren. Senere har vraket gått i glemmeboken, sier han.

Spion gir detaljer om skipet til svenskene

«Enigheden» ble altså bygget i engelsk stil, men senere bygget om i nederlandsk stil.

– Det vet vi blant annet fordi en svensk spion ved navn Peter Chambers sendte etterretninger til svenskene om ombyggingen av skipet, forteller Rolf Warming.

Spionen Chambers rapporterte til svenskene i mars 1663 at renoveringen av «Enigheden» viste seg å være langt mer omfattende enn ventet, fordi mange planker og bjelker var råtne.

Spionen vurderte at reparasjonen ville koste nesten like mye som et nybygd skip. Han hadde dessuten snakket med den opprinnelige byggmesteren, Robbins, som var sterkt kritisk til den nederlandskinspirerte ombyggingen, ifølge spionens beretninger.

– Skipsteknisk er funnet av «Enigheden» svært spennende, sier Asger Nørlund Christensen.

– Vi har ikke mange andre funn av større krigsskip fra perioden hvor vi kan undersøke om det vi vet fra historiske kilder om skipsbygging også stemmer med det vi faktisk ser på skipene.

Krigen slutter

Da «Enigheden» legger ut på sin siste reise mot fienden i Kalmarsund i 1679, er skipets kaptein, Andreas Dreyer, om bord.

To danske offiserer dør under kampene mot svenskene, men kaptein Dreyer overlever og blir sammen med mannskapet reddet over i andre danske skip.

Etter slaget blir Dreyer sendt til København for å avlegge rapport, og han blir forfremmet og utnevnt til tittelen schoutbynacht – en eldre betegnelse for kontreadmiral.

Kort tid etter undertegner Danmark-Norge og Sverige en fredsavtale, og den skånske krig blir offisielt avsluttet.

 Kilde

Rolf Warming, Johan Rönnby og Veronica Palm: 5 vrak i Kalmarsund: Arkeologisk fältdokumentation, 2026, Västerviks Museums Forlag

©Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalartikkelen på videnskab.dk her.