Verden
Von der Leyen vil ha europeisk sikkerhetsråd – og tettere samarbeid med Norge
EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen tar til orde for et nytt europeisk sikkerhetsråd og tettere sikkerhetspolitisk samarbeid med blant andre Norge.
Planene ble lansert i hennes tale om unionens tilstand i EU-parlamentet onsdag formiddag.
– Vi har lenge diskutert et lederformat med fokus på sikkerheten til kontinentet vårt. Med partnere som Canada, Ukraina, Storbritannia, Norge og andre involverte, sa von der Leyen.
Hun sa at dette haster enda mer nå, tatt i betraktning risikoene som utspiller seg.
– Dette er hvorfor vi vil legge fram våre ideer for å gjøre et europeisk sikkerhetsråd til en realitet.
– Eskalerende hybridkrig
Det siste året har sikkerhetssituasjonen i Europa blitt merkbart kaldere med den økende trusselen fra øst.
Antall sikkerhetshendelser med en antatt russisk kobling har steget kraftig, skriver den danske avisa Politiken, som har gjennomgått ti større hendelser i 2026.
– Det er kommet et nytt alvor i det som mer og mer ligner en eskalerende russisk hybridkrig mot Europa, skriver Politikens internasjonale kommentator Michael Jarlner.
– Fiendtlig verden
EU-kommisjonens leder tar nå til orde for at Europa trenger en egen sikkerhetsmekanisme à la Natos artikkel 4, der tanken er at ett medlemsland kan kreve at alle medlemmene kommer sammen for å drøfte kriser og sikkerhetstrusler som oppstår.
Von der Leyen mener at Europa trenger en ny strategi for å håndtere hybride trusler som dataangrep, sabotasje og droner som skaper farlige situasjoner, og advarte i talen om at EU nå må forholde seg til «en åpent fiendtlig verden».
– En territoriell angrepskrig raser på kontinentet vårt, andre har brutt ut i nærheten, slo hun fast.
Eide: – Ønsker det velkommen
I en uttalelse til NTB sier Norges utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) at det er bra at EU styrker sikkerhetssamarbeidet i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig.
– Vi ønsker velkommen at EU vil at også Norge, Storbritannia, Canada og Island skal involveres i dette, sier Eide.
Samtidig minner han om at Nato fortsatt er rammen for Norges kollektive forsvar.
– Fortsatt alliert samhold er avgjørende for vår felles sikkerhet. Dette krever et tett samarbeid mellom Nato og EU, understreker Eide.
Tett samarbeid med Canada
Sammen med EU-politikerne satt Canadas statsminister Mark Carney i salen og hørte på von der Leyens tale. Hun tok til orde for en kraftig oppgradering av samarbeidet mellom Canada og EU.
– Jeg ønsker å samarbeide med deg om å åpne døren for at Canada kan bli EUs første assosierte medlem, sa von der Leyen.
– Vi ser verden med samme øyne. Fra KI til klimaendringer, fra Arktis til geopolitikk.
Tidligere denne uken sa Carney at Canada ønsker en «unik allianse» med EU – uten å forsøke å bli ordinært medlem av unionen på den andre siden av Atlanterhavet.
Stående applaus
Noe av bakgrunnen for at Canada og EU søker sammen, er utfordringene i forholdet til USA med Donald Trump i Det hvite hus.
I forrige måned kollapset handelssamtaler mellom Canada og USA. Von der Leyen mener Canada og EU må samarbeide om industri, kunstig intelligens (KI), mineraler og energi.
Under talen satte EU-politikerne i salen stor pris på at Carney var til stede, og han fikk stående applaus.
I utgangspunktet åpner ikke EU-traktatene for at land kan bli assosierte medlemmer av unionen. Konseptet er likevel lansert av Tysklands forbundskansler Friedrich Merz, som i mai foreslo en slik ordning for Ukraina.
Revolusjonære endringer
I talen advarte von der Leyen også om farene som følge av ukontrollert KI-utvikling og varslet en ny KI-strategi. Som tidligere kjent ønsker hun 13 års aldersgrense på sosiale medier – og 15-årsgrense for å opprette egen brukerkonto.
For å håndtere klimaendringene vil EU lansere en ny ordning for å sørge for bedre forsikring for dem som rammes av ekstremvær.