Verden

Von der Leyen ut mot oljeleting i Arktis: – Må bli liggende i bakken

EUs holdning er fortsatt å sikre at kull, olje og gass forblir i bakken i Arktis – men dropper kampen for et oljemoratorium.

EU vil at oljen og gassen i Arktis skal forbli under bakken, sier EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen.
Publisert Sist oppdatert
SE SISTE NYHETSVIDEO

Ursula von der Leyen la tirsdag fram EUs oppdaterte Arktis-strategi. Hun la vekt på at klimaendringene i Arktis fører til mer ekstreme værforandringer på det europeiske kontinentet.

– Det påvirker våre økosystemer, landbruket og vannsystemene. Derfor vil strategien opprettholde et sterkt press i å beskytte det arktiske miljøet og føre det grønne skiftet framover, sier hun.

Blant annet derfor opprettholder EU-kommisjonen sin posisjon om at det ikke skal utvinnes olje, kull og gass i de arktiske områdene.

Fjerner «moratorium»

I den forrige Arktis-strategien fra 2021 gikk EU inn for et såkalt moratorium, et midlertidig internasjonalt forbud, mot både utvinning og kjøp av all olje og gass fra Arktis.

Dette punktet er fjernet i den nye strategien.

I stedet vil EU-kommisjonen samarbeide med partnere for å forhindre utvikling av olje- og gassreserver i Arktis som kan true det sårbare økosystemet, heter det i strategien.

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) er glad for at punktet om moratorium er fjernet. Flere norske ministre har lobbet iherdig for dette i Brussel.

– Vi ønsker velkommen at det ikke lengre snakkes om et moratorium. Vi har ikke alltid samme syn som EU på utvinning av olje og gass, men er samtidig positive til at EU inviterer til et samarbeid for å beskytte sårbare områder i Arktis. Dette er helt i tråd med langsiktig norsk forvaltning av disse områdene, sier han til NTB.

– Ingen endring

EUs forslag innebærer dermed ingen endring for norsk olje- og gassproduksjon i Barentshavet, ifølge Eide.

– Norge er og vil forbli en stabil og pålitelig leverandør av olje og gass, innen miljømessig forsvarlige rammer, sier han.

Regjeringen delte tidligere i år ut 38 letelisenser etter olje og gass i Barentshavet, som regnes som en del av Arktis.

Også Offshore Norge mener det er positivt at EU har moderert seg.

– Europa vil ha behov for den oljen og gassen Norge kan levere framover, også fra Norskehavet og Barentshavet, sier direktør Hildegunn T. Blindheim.

Forbyr ikke kjøp

I strategien heter det også at EU vil jobbe mot å bevege seg vekk fra fossile brensler.

Det er en formulering MDG omfavner.

– EU kunne ikke vært mer tydelige. De skal ikke kjøpe olje og gass fra Arktis. Jeg forventer at regjeringen lytter, og at de stanser oljeleting i Arktis og oljefeltet Wisting, sier partiets stortingsrepresentant Frøya Skjold Sjursæter.

Men fra EUs side kommer det ikke noe løfte om å slutte å kjøpe norsk gass som er produsert i Arktis, selv om man nå sender et signal om at man ikke støtter produksjonen, sier energikommissær Dan Jørgensen.

– Nei, det er ikke sånn at vi forbyr kjøp av energi fra Norge eller andre land som agerer på måter som ikke er i overensstemmelse med det vi gjør, sier han.

Sikkerhet øverst

Strategien setter også sikkerheten i Arktis helt øverst, et markant skifte fra den forrige strategien fra 2021.

– EU må endre sin strategiske holdning i Arktis ettersom Russland gjenoppbygger sitt militære fotavtrykk der. Verdiene som har gjennomsyret sikkerheten i regionen, kan ikke lenger tas for gitt. Det er i Arktis at de geopolitiske tektoniske platene kolliderer, sier von der Leyen.

EUs utenrikssjef Kaja Kallas sier at i takt med at Russland og Kina øker både sin tilstedeværelse og ambisjoner, er Arktis blitt en frontlinje i den globale maktkonkurransen.

– Vår reviderte strategi avspeiler denne nye virkeligheten, sier hun.

Åpner for samarbeid

Dette åpner for mer samarbeid med Norge, mener Eide.

– Strategien løfter nordområdenes betydning for europeisk sikkerhet og beredskap og åpner for økt samarbeid på områder der vi er ledende, deriblant havovervåking, satellitter og romfart, kritiske råvarer og polarforskning, sier utenriksministeren.