Verden

Volden i Haiti traumatiserer barn. Nå vil hjelperne bryte tabu og snakke om psykiske lidelser

Når skytingen starter utenfor skolen i Port-au-Prince, reagerer elevene ofte med å kaste opp og gjøre i buksa.

Jadlenzky Louis viser fram en tegning han har laget av en hendelse han var vitne til. En væpnet mann angriper en politistasjon. Det unge voldsvitnet tegnet sine traumer i en time der foreldrene lærer hvordan de skal håndtere barnas opplevelser. Foto: Ramon Espinosa/AP/NTB
Publisert Sist oppdatert

Den eneste måten rektor Roseline Ceragui Louis klarer å roe elevene på, er å få dem til å ligge på gulvet i klasserommet mens hun synger mykt for dem.

– Det er ikke mulig å arbeide i slike omgivelser. Det en katastrofe. Elevene er traumatiserte, sier Ceragui Louis til nyhetsbyrået AP.

Vil bryte gamle tabuer

Kriminelle gjenger kontrollerer nå mesteparten av den haitiske hovedstaden. Siden uroen startet 29. februar, er mer enn 2.500 mennesker drept. I et forsøk på å redde den yngste generasjonen, forsøker Haiti nå å bryte langvarige tabuer mot å oppsøke terapi og snakke om mental helse.

Et organisert angrep på flyplassen, flere politistasjoner og to store fengsler var utløsende for den nye omfattende volden. Mer enn 4.000 fanger ble satt fri, og Haitis største flypass har vært stengt siden angrepet 29. februar. I tillegg er rundt 900 skoler stengt. Det rammer 200.000 elever.

Uten beskyttelse

Unicef opplyser at minst 360.000 mennesker har forlatt sine hjem som følge av volden. De fleste er kvinner og barn. I tillegg utgjør barn minst en tredel av de anslagsvis 10.000 ofrene for seksuell vold.

– Barna er overlatt til seg selv. Uten hjelp og uten beskyttelse. Mer enn 80 barn er drept eller skadd i årets tre første måneder. Det er den mest voldelige perioden vi har registrert, sier Unicefs representant i Haiti, Bruno Maes.

Blant de mange ofrene finner vi to gutter ble slått i hodet på vei til skolen og en åtteåring som ble skutt i magen mens hun lekte hjemme.

Elevene ser at jeg smiler

Rektor Roseline Ceragui Louis forteller at hennes 10 år gamle sønn hver dag sier til henne at hun kommer til å dø. Sønnen klarer ikke å spise eller sove, men rektoren vet at hun må være sterk for sønnen og elevene sine.

– Hjertet mitt er knust, men elevene ser jeg smiler hver eneste dag, sier hun.

Men det er mange elever som sovner i klassen uten evne til å fokusere etter søvnløse netter med lyden av skuddvekslinger. Andre har viktigere ting å tenke på enn nattesøvnen.

– Det er vanskelig å konsentrere seg om skolen eller lek når resten av kroppen bekymrer seg om mamma og pappa er i live når du kommer hjem fra skolen, sier Steve Grossom. Han er grunnlegger av den amerikanske frivillige organisasjonen Life is Gèrye Playmaker Project.

En av grunnleggerne av Gèrye Jwa Playmakers, Jean Guerson Sanon, understreker hvor viktig det er at foreldre samhandler med barna sine for å bedre deres mentale helse.

– Noen ganger er det alt vi har. Samtaler om mental helse er fortsatt tabubelagt. Hvis du går til en psykolog er det fordi du er gal. Gale mennesker blir diskriminerte i Haiti, sier Jean Guerson Sanon til AP.

Gjengmedlemskap ga penger

Med flere hundre skoler stengt, stor fattigdom og traumatiske hverdagsopplevelser blir barna også et lett bytte for de kriminelle gjengene. Unicef anslår at barn utgjør opp mot halvparten av de væpnede gjengene.

En 24 år gammel mann forteller at han var i en gjeng i fem år. Av sikkerhetsgrunner vil han bare oppgi sitt etternavn Nornile. For ham handlet det om at gjengen ga han de pengene han trengte for å skaffe mer mat til sin familie.

Om kvelden kunne han jobbe som sikkerhetsvakt for gjenglederen. På dagtid gikk han ærender. Han følte seg stolt over tilliten, men bestemte seg for å slutte da broren ble drept av gjenger i 2022.

– I gettoen kjemper de ikke for utdanning eller sykehus. Gjengmedlemmene kjemper for territorium. De tenker bare på seg selv, sier Nornile.