Vladimir Putins makt i Russland svekket etter krigen i Ukraina, mener CIA-direktøren

Mye tyder på at krigen i Ukraina, og særlig utviklingen av den, har gjort Vladimir Putin mindre populær i Russland.

Noen rapporter sier blant annet at russere demonstrerer mot krigen ved å sette fyr på rekrutteringssentre.

I en artikkel i Foreign Affairs hevder også CIA-direktør William J. Burns at Putins posisjon både i det russiske toppsjiktet og blant det russiske folket er blitt svekket i lys av krigen.

Og dette er godt nytt for etterretningstjenesten.

Les mer om krigen i Ukraina her!

Peker på Prigozjin-opprør

Burns trekker særlig frem Putins håndtering av tidligere Wagner-sjef Jevgenij Prigozjins kortvarige opprør i fjor sommer som en årsak til misnøyen.

– Det ga et glimt av dysfunksjonen bak Putins nøye polerte bilde av å ha kontroll, skriver Burns i artikkelen og legger til:

– Putin så fraværende og ubesluttsom ut.

Burns går også hardt ut mot Putins krigføring, som han kaller «en fiasko på mange plan».

Han peker på flere mål som ikke har kunnet nås, et svært høyt antall døde og sårede soldater og et militært moderningseringsprogram som har brutt fullstendig sammen.

At Nato vokser seg større og sterkere og Russland fremstår som en vasallstat underlagt Kina, ser også dårlig ut for Putin, mener Burns.

CIA med rekrutteringskampanje

I artikkelen, som er gjengitt av blant annet svenske Expressen, understreker imidlertid Burns at det fortsatt er usannsynlig at Putin vil miste sitt bunnsolide grep om makten i Russland med det første.

Misnøyen har likevel gitt CIA enestående muligheter. De har nå startet en kampanje med klipp på Telegram og Youtube, hvor de prøver å rekruttere russiske spioner.

Se videoen her:

Oppfordrer til fortsatt Ukraina-støtte

Til slutt understreker Burns viktigheten av å fortsette å støtte Ukraina.

– Hvis USA skulle forlate konflikten på dette kritiske tidspunktet og kutte støtten til Ukraina, ville det være et selvmål av historiske dimensjoner, skriver han.

President Joe Biden har bedt Kongressen om å godkjenne 61 milliarder dollar i fornyet støtte til Ukraina, et beløp som tilsvarer rundt 635 milliarder kroner med dagens kurs. Så langt har forslaget stått i stampe i Kongressen, der republikanerne krever en avtale om styrking av sikkerheten langs USAs grense med Mexico før de vil si ja til Ukraina-hjelpen.

Tirsdag møtte Nato-generalsekretær Jens Stoltenberg lederen for Representantenes hus og flere andre lederskikkelser i den amerikanske Kongressen for å overtale dem.