Vinneren tar alt: Slik har hitlistene endret seg
Ny studie viser at noen få låter klamrer seg fast på topplista. Færre nye artister slipper til.
Det har lenge vært en påstand i musikkbransjen at det har blitt vanskeligere å få et skikkelig gjennombrudd – og en hit som faktisk når helt til topps.
Nå har forskere ved Danmarks Tekniske Universitet (DTU) forsøkt å teste påstanden med harde data. I en fersk studie i EPJ Data Science analyserer de Billboard Hot 100 uke for uke – helt tilbake til 1958 – og finner to tydelige utviklingstrekk.
Nummer 1 varer mye lenger
Forskerne beskriver en hitliste der de største låtene blir liggende uvanlig lenge helt i toppen, samtidig som det er mer utskifting blant låtene som aldri når toppsjiktet.
Studien konkluderer med at låter som går helt til topps har tredoblet tiden sin på Hot 100-lista totalt sammenlignet med 1960-tallet. The Weeknds “Blinding Lights” er et stjerneeksempel - med hele 57 uker på topp 10.
Samtidig peker analysen på at utskiftingen har økt kraftig, og at de lavest rangerte låtene byttes ut oftere enn før. Resultatet er større forskjeller mellom megahitene og resten av feltet.
Flere samarbeid
Forskerne har også sett på hvem som faktisk fyller lista over tid. Et tydelig funn er at andelen nye artister på lista har falt.
Studien anslår at omtrent 30 prosent av artistene på lista i dag er nye (førstegangsopptredener), mot rundt 60 prosent på 1960-tallet.
Samtidig har det blitt langt vanligere å samarbeide: Andelen låter med flere artister som går sammen har økt kraftig på Hot 100 siden slutten av 1990-tallet, og var ifølge studien rundt 50 prosent i 2022.
Sony Music Danmarks strategidirektør Eik Frederiksen forklarer i et intervju med DR at et samarbeid kan gi tilgang til to publikumsbaser samtidig.
«Vinneren tar alt»
Forskerne tolker mønsteret som støtte til to teorier som ofte settes opp mot hverandre i digitale markeder:
«The winner takes it all»: Noen få låter dominerer uforholdsmessig mye og blir liggende lenge i topposisjoner.
«Long tail»: Digitale plattformer gjør det mulig for mange flere å få en viss oppmerksomhet – men ofte kortere og mer fragmentert.
Begge effektene ser ut til å være til stede samtidig i musikkdataene, skriver forskerne.
Les også: Millionrekord for Taylor Swift
Hva betyr en hit?
En hit i 2025 kan ikke defineres av ett måleparameter alene: Noen låter kan være store på radio uten å strømme enormt, mens enkelte artister strømmer stort uten å selge mange konsertbilletter.
Sony-direktør Frederiksen peker også i DR-intervjuet på at låter kan få nytt liv av uventede årsaker – som virale klipp, memes eller plassering i TV-serier.
Forskerne understreker at Billboard-dataene bare fanger én type suksess: Plasseringer på en toppliste med 100 låter per uke. Konsertsalg, sosiale medier, og andre drivere for popularitet er ikke inkludert i datasettet, skriver de.
Les også: Disse kjendisene gikk bort i 2025