Vil sende ukrainske flykninger til fronten – slapp selv unna militæret

Fremskrittspartiet (Frp) legger press på regjeringen for å nekte ukrainske menn i stridsdyktig alder opphold i Norge. 

Partiet vil også at de som allerede er her, og som ikke har fått fritak fra militærtjeneste, skal sendes tilbake for å kjempe i hjemlandet.

Kritikken fremmes av Frps innvandringspolitiske talsperson.

Wiborg slår fast at Frp ønsker å innføre strengere krav til hvem som skal få opphold i Norge.

– Hvis du er en ukrainsk mann i stridsdyktig alder og ikke har fått fritak fra militærtjenesten, så skal du ikke få opphold i Norge, sier han til ABC Nyheter.

Har ikke tjenestegjort

Wiborg har selv ikke avtjent i militæret, noe han forklarer ved å peke på hvordan det norske vernepliktsystemet fungerte den gangen.

– Jeg tilhører en generasjon der ikke alle ble innkalt til førstegangstjeneste, sier han.

I 2003 hadde Norge selektiv innkalling, der Forsvaret ikke innkalte alle vernepliktige menn til førstegangstjeneste.

Wiborg avviser at hans manglende militærbakgrunn undergraver argumentet om at ukrainske menn bør kjempe for landet sitt:

– Forskjellen er jo at Norge var hverken da, eller nå, under angrep slik som Ukraina er nå. Men hvis Norge hadde blitt angrepet hadde jeg selvsagt stilt opp for landet mitt fra dag én, fremholder Wiborg overfor ABC Nyheter.

Wiborg argumenterer videre for at den akutte krigssituasjonen i Ukraina er avgjørende for Frps standpunkt i denne saken. Han sier at situasjonen skiller seg fundamentalt fra verneplikt i Norge under fredstid.

– I det sekundet Norge blir angrepet, forventer jeg at alle nordmenn bidrar der en kan bidra mest for å forsvare landet sitt, legger han til.

–  Norge kan ikke være en frihavn for «desertører»

Han mener også at man bør se nærmere om de over 20.000 ukrainske mennene i stridsdyktig alder som allerede har fått opphold i Norge, bør returnere.

– Friske ukrainske menn i stridsdyktig alder bør forsvare landet sitt. Ukraina trenger sårt flere soldater.

– Vi er imot at Norge gir beskyttelse til stridsdyktige menn. Norge kan ikke være en frihavn for «desertører», sier han i et intervju med NRK.

Wiborg presiserer Frps standpunkt ikke gjelder for menn som har fått offisielt fritak fra militærtjeneste i Ukraina. 

Fikk selv utsettelse

Ukraina mobiliserer ikke alle menn i stridsdyktig alder. For øyeblikket bruker landet en generell mobilisering, men ulike grunner kan gi fritak eller utsatt militærtjeneste. Dette inkluderer medisinske årsaker, familieforpliktelser, utdanning, eller at man har et samfunnskritisk yrke. 

Politiske verv kan også gi grunnlag for å få utsatt militærtjeneste, for å sikre at statlige funksjoner opprettholdes i krisesituasjoner. 

Ifølge Wiborgs biografi på Stortinget.no, står det oppført at Wiborg hadde politisk verv i Moss Bystyre og i fylkestinget i Østfold, samt jobb som restaurantmedarbeider på McDonald’s og abonnements- og annonseselger i Aftenposten.

– Selv fikk jeg en utsettelse, men ble aldri innkalt senere, sier Wiborg. 

Han ble trolig innkalt til sesjon i 2001–2002.

UDI: Syvdobling av unge menn

Frps standpunkt ble lagt frem etter at Utlendingsdirektoratet (UDI) nylig rapporterte om en syvdobling av unge ukrainske menn som kom til Norge i september. 

Økningen skyldes trolig at ukrainske myndigheter i august opphevet utreiseforbudet for menn mellom 18 og 22 år.

Tidligere gjaldt et generelt utreiseforbud for menn mellom 18 og 60 år i Ukraina.

Wiborg understreker at Frp også vil kutte i ytelser til flyktninger generelt for å gjøre Norge mindre attraktivt for dem, og mener dagens ytelser er dobbelt så høye som i våre naboland. 

Dette vil ifølge Wiborg være et tiltak som skal redusere tilstrømningen av flyktninger, inkludert disse stridsdyktige ukrainerne, for å avlaste en anstrengt norsk stat.

Avviser forslaget

Regjeringen har på sin side avvist Frps forslag om kutt i disse ytelsene. Statssekretær Gunn Karin Gjul (Ap) i Justisdepartementet sier at flyktninger i Norge må ha samme gode vilkår som resten av befolkningen. 

UDI opplyser at det totale antallet søknader fra ukrainere om kollektiv beskyttelse siden februar 2022 nå har passert 100.000. Dette betyr imidlertid ikke at over 100.000 ukrainske flyktninger oppholder seg i Norge.

Ifølge tall fra SSB økte den ukrainske befolkningen i Norge fra 6.512 per 1. januar 2022 til 79.624 per 1. januar 2025. Tallene oppdateres én gang i året og inkluderer både ukrainske flyktninger og ukrainere som kom tidligere og ikke er flyktninger.

Ifølge UDIs tall fra september i år bor det omtrent 82.561 ukrainere med lovlig med lovlig opphold og/eller flyktningebakgrunn i Norge, skriver skribent Bjørn Johan Berger.

Korreksjon: En tidligere versjon av artikkelen oppga at det var bosatt over 100.000 ukrainske flyktninger i Norge siden 2022. Det er ikke korrekt. Tallet 100.000 viser til antall søknader, mens antallet personer som faktisk har gyldig opphold, er lavere.

UDI har opprettet flere mottaksplasser for å håndtere den siste økningen. 

– Flyktninger som blir bosatt i Norge må ha samme gode vilkår som resten av befolkningen, med helsetjenester og skole på lik linje, sier Gunn Karin Gjul til NRK.