Partiet Rødts plan mot sløsing:

Vil kutte norsk bistand til «eliteklubber» og «unyttige tankesmier»

– Vi ser dessverre at bistanden brukes på en del ting som ikke kommer de fattige til gode, at bistandspenger brukes i rike land, sier Rødts Mímir Kristjánsson til Panorama.

Med «en Musk» vil Rødts finanspolitiske talsperson Mímir Kristjánsson stoppe sløsing i offentlig sektor.
Publisert

Denne saken ble først publisert hos Panorama Nyheter.

Han har funnet fram motorsaga – Rødt vil ikke lenger gi høyresiden monopol på å kutte «sløsing» i staten, heter det i en VG-sak der partiets finanspolitiske talsperson Mímir Kristjánsson poserer slik vi tidligere har sett Trumps «sløseri-kutter» Elon Musk.

Panorama nyheter

Panorama nyheter er et uavhengig nettsted om bistand, globale forhold og internasjonal utvikling.

Få Panorama rett i innboksen her!

I utspillet som partiet ytterst til venstre på Stortinget fikk oppmerksomhet om sist uke, heter det at Rødt vil kvitte seg med kommunikasjonsrådgivere i staten (for 440 millioner kroner), halvere konsulentbruken og kutte lederlønninger. Blant annet.

Det som ikke kommer fram i VGs sak, er at Rødt også vil ha endringer i bistanden. 

Partiet viser blant annet til at Norge årlig sender store beløp til tankesmier i land som USA og Sveits, og hevder disse først og fremst tjener «et internasjonalt elitesjikt».

I sin sløseri-rapport peker Rødt spesielt på støtte til institusjoner som International Peace Institute (IPI) – der Terje Rød-Larsen var direktør fram til 2020, og Henry Dunant Centre for Humanitarian Dialogue (HD) som eksempler på ordninger de mener bør bort. 

Ifølge partiet gir bevilgninger til slike «null effekt for fattige land», men sikrer norske politikere og diplomater tilgang til eksklusive nettverk.

Rødt skriver at «bistandspenger skal hjelpe folk ut av fattigdom og sult – ikke finansiere internasjonale eliteklubber», og lover å «stanse all unødvendig bruk av bistandspenger».

– Konferanse for Bono og Juul

For å være helt tydelig: Rødt er tilhenger av bistand og vil øke bistandsbudsjettet, sier partiets finanspolitiske talsperson Mímir Kristjánsson når Panorama tar kontakt. 

– Men vi ser dessverre at bistanden brukes på en del ting som ikke kommer de fattige til gode, at bistandspenger brukes i rike land. Eksempler på dette er at Norad, ifølge Finansavisen, har brukt 60 millioner på eventbyråer for å arrangere rådyre bistandskonferanser i Oslo de siste 10 årene, den store støtten til IPI der Terje Rød-Larsen var direktør, eller at man har gitt en milliard til Henry Dunant-senteret i Sveits.

– Men hva er det egentlig som gjør HD-senteret til en eliteklubb?

– HD-senteret er et privat treffpunkt for en del av den globale eliten, basert i Sveits og ikke i et utviklingsland. For eksempel bruker de store summer på å arrangere Oslo Forum, en konferanse her i Norge, der det er referatforbud og alt fra Bono og John Kerry til Mona Juul møtes. Vi mener at den norske statens bistandskroner ikke bør gå til å støtte denne typen eliteklubber, sier Kristjánsson.

I notatet skriver Rødt at HD-senteret har «dype forgreininger inn i den norske politiske eliten», men HD Centre for Humanitarian Dialogue har ifølge egne beskrivelser vært involvert i forhandlingene om kornavtalen mellom Ukraina og Russland, støtte til FNs arbeid med våpenhvile i Libya, samt «i mer enn 40 dialoginitiativer i over 20 land».

Panorama spør Mímir Kristjánsson om ikke freds- og dialogarbeid er helt vesentlig for å oppnå det overordnede målet med norsk bistand – fattigdomsreduksjon.

– Fred er selvfølgelig viktig for utvikling og fattigdomsbekjempelse. Spørsmålet er om man skal bruke slike elitestiftelser som kanal for norsk fredsarbeid. 

Dette er Rødts sløse-liste:

  • Stanse «bistandsstøtte til unyttige tankesmier og eliteklubber» i rike land som USA, Sveits og Belgia.

  • Avslutte ordninger der bistandspenger brukes til lukkede konferanser og arenaer for politikere, diplomater og næringsliv, som Oslo Forum.

  • Omprioritere disse kuttene til tiltak for målrettet fattigdomsbekjempelse.

– Dét gjør jeg for å komme i VG

Kristjánsson påpeker at sløseri-notatet løfter fram noen overordnede problemstillinger. 

– Vi sier at vi tror pengene kan brukes mer effektivt, men er selvfølgelig åpne for å diskutere detaljene om hvordan norsk bistand skal brukes. Bistand er i seg selv ikke sløseri, men for at bistanden skal ha legitimitet, må vi være sikre på at den ikke forsvinner inn i det som fremstår som eliteklubber, at den brukes til fattigdomsreduksjon.

– Det fremstår egentlig som om dere i dette notatet har funnet noen ganske enkle eksempler på det dere mener er sløsing med bistandsmidler. Forsker Marte Heian-Engdal hevdet nylig i en kronikk at Rødt er «Norges mest rendyrkede populistiske parti», er dere det?

– Det tenker jeg er et flott kompliment. Men vi er ikke et parti som snur kappen etter vinden. Populisme er en demokratisk ideologi som betyr at vanlige folk bør ha mer medbestemmelse, og at teknokratiske eliter slett ikke alltid vet best. Jeg er stolt over å bli kalt populist, sier Kristjánsson.

– Og derfor stiller du med motorsag i VG?

– Akkurat dét gjør jeg for å komme i VG. Men bak den motorsagen ligger det tunge analyser og et grundig arbeid. Med dette sløseridokumentet vil vi at Norge skal bruke mer av bistanden der den trengs mest, i Afrika, i Midtøsten eller Latin-Amerika, for å hjelpe sårbare mennesker. Norge kan bidra mer til å bekjempe fattigdom, men da må vi prioritere pengene bedre. Hvis vi tillater at bistandsmidler havarer på avveie og går til internasjonale flottenfeiere, tror jeg vi de-legitimerer bistanden.

Panorama har tilbudt UD å svare på Rødts kritikk, men har så langt ikke mottatt et svar.