Vil EUs støtte være nok for Ukraina om USA skrur igjen kranen?

Ukraina har fått penger og våpenleveranser fra flere land de siste årene. I 2024 var Ukraina den tredje største mottakeren av norske våpen bak USA og Ungarn, ifølge NTB.

Storbritannia har vært blant Ukrainas viktigste militære støttespillere og har lovet 12,8 milliarder pund, nesten 180 milliarder kroner, i militærstøtte siden fullskalainvasjonen for tre år siden.

USA har vært Ukrainas største støttespiller under Joe Biden, men med Donald Trump bak rattet er det spenning knyttet til hva som vil skje med støtten.

USAs ferske utenriksminister Marco Rubio har satt nesten all amerikansk bistand på vent. Instruksen ser ut til å favne bredt og påvirke alt fra utviklingshjelp til militær støtte, potensielt også hjelpen til Ukraina.

Avgjørende for Russland

Oberstløytnant Palle Ydstebø og professor Tormod Heier er begge klinkende klare på at Ukraina er avhengig av støtte det kommende året.

– Ukraina er helt og holdent avhengig av vestlige donorer, og dette vet Russland, sier Heier.

Derfor mener han det er helt avgjørende for Russland å forsøke å bryte solidariteten mellom Ukraina og Vesten.

Ydstebø understreker at Ukraina trenger en kraftig økning i støtte dersom de skal vinne og avslutte krigen på en måte Europa kan leve med i framtiden – at Russland drives ut av okkupert ukrainsk territorium.

Usikkerhet rundt støtte

Dersom USA stenger krana, har EU sagt de står klare til å trå til for Ukraina.

– Er det nok?

– Ja, i teorien tror jeg europeerne kunne kompensert for det amerikanske nedtrekket dersom det fantes en vilje til det. Det er fordi europeerne har en samlet verdiskapning som er seks ganger så høy som den russiske, målt i bruttonasjonalprodukt, sier Heier.

– Men europeerne opererer i et svært fragmentert landskap der mange av statene først og fremst forfølger sine egne snevre interesser. Å få samordnet europeiske hjelpepakker som virkelig monner er derfor vanskelig, utdyper han.

Dramatisk reduksjon

Våren 2024 ble Ukraina rammet av politisk handlingslammelse i USA da Senatet stoppet en amerikansk støttepakke på 60 milliarder dollar til Ukraina. Dette førte til akutte mangler på ammunisjon og luftvern. Nå, ett år senere, ser det litt lysere ut. Nå er det mer utstyr som kommer inn til Ukraina. Verre er det på russisk side, ifølge Heier.

– Mens de russiske avdelingene avfyrte rundt 70.000 artillerigranater i døgnet i krigens første faser er de i dag nede på rundt 30.000-40.000. Dermed er intensiteten og overlegenheten på russisk side dramatisk redusert.

Ydstebø er enig i at det står bedre til enn i fjor vinter, men fortsatt bare med det Ukraina trenger til å «stå han av».

– Ukraina har fått opp egen krigsproduksjon av alt fra droner til artilleri, men ennå ikke i de mengdene de trenger for å avgjøre krigen, sier oberstløytnanten.