Norge
Vil bygge ut strømnett på halv tid: – Erkjenner at vi må gjøre mer
En mer strømlinjeformet saksgang, med vetorett for kommunene, skal gi en kraftpakke til fremtidens energiforsyning. Regjeringens tiltak skal stimulere til mer vindkraft på land og raskere utbygging av strømnettet.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og energiminister Terje Aasland (Ap) presenterte fredag regjeringens planer for raskere utbygging av kraft- og strømnett.
– Gjennom de siste årene har vi sett et betydelig behov for mer kraft og mer nett i tiden fremover, sier Aasland til NTB.
– Vi erkjenner at vi må gjøre mer.
Målet er flere vindkraftsatsinger på land, og en halvering av tiden det tar å bygge ut strømnettet.
Å øke produksjonskapasiteten for fornybar energi skal legge til rette for nyetableringer og utslippskutt, mener regjeringen.
Vetorett for kommunene
Helt konkret dreier planene seg om å forenkle saksgangen for nye prosjekter innen vindkraft på land, vannkraft og utbygginger av kraftnettet.
– Det vi gjør nå, er å forenkle og forbedre prosessene for vindkraft på land. Vi ser en økende interesse for dette rundt omkring i landet, sier Aasland.
Plan- og bygningsloven skal settes til side til fordel for en lovfestet vetorett hos hver enkelt kommune. Det er dermed de som har siste ordet i saken når nye vindkraftprosjekter eventuelt skal realiseres.
– Vi ønsker å gjøre dette sammen med kommunene, ikke mot dem, sier Aasland.
Fjerner dobbeltarbeid
I dag er vindkraftprosjekter underlagt både planbehandling i kommunene og konsesjonsbehandling i NVE.
– Det dobbeltarbeidet vil vi nå fjerne, sier Aasland under regjeringens pressekonferanse fredag.
Nå blir det opp til utbyggerne å konsekvensutrede prosjektene og å søke om konsesjon. Konsesjoner skal gis av NVE alene, uten Energidepartementets innsigelser, og statsforvalteren mister sin innsigelsesrett.
Med dette vil alle nye vindkraftprosjekter stå og falle med hver enkelt kommunes beslutning. Sametinget vil beholde sin innsigelsesrett, poengterer Støre.
– Hensynet til miljø, natur og urfolks rettigheter skal ivaretas i konsesjonsprosessen, poengterer Aasland.
– Det som er viktig her, er at kommunene har et godt kunnskapsgrunnlag før de sier ja eller nei.
Regjeringen vil foreslå i neste års statsbudsjett at staten forskutterer deler av produksjonsavgiften til kommunene, slik at de får inntekter av kraftprosjektene allerede fra byggestart.
Ifølge regjeringen skal tiltakene ta full effekt innen denne regjeringsperioden går ut - altså i løpet av 2029.
Gir NVE to års frist på konsesjon
Strømnettutvalget anslo i 2022 at det tar opp mot 14 år å planlegge og behandle større utbygginger av kraftnettet.
– Sånn kan det ikke fortsette. Verken vi eller industrien har tid til å vente i inntil 14 år for å realisere investeringer i økt produksjon eller klimatiltak, sier Aasland.
For å få fortgang i prosessen foreslår regjeringen en tidsfrist for NVE på to år for å behandle konsesjoner for nett.
De vil også redusere kravet om konsekvensutredninger for nettutbygging.
Riktig retning
Direktør Ole Erik Almlid i NHO mener de nye planene er lovende.
– Regjeringen har lyttet til NHO og næringslivet og lagt fram grep vi har etterlyst lenge, skriver han i en epost til NTB.
Almlid sier organisasjonen stiller seg bak alle punktene som ble lagt fram, men mener at «Stortinget må vedta at retten til å si ja eller nei til kraftutbygging må følges av en klar plikt til å undersøke fordeler og ulemper».
Bård Ludvig Thorheim er næringspolitisk talsperson i Høyre. Han mener regjeringen tar noen skritt i riktig retning, men at tiltakene ikke går langt nok, og de trer i kraft for sent.
Ifølge Aasland vil lovforslaget legges frem for Stortinget for behandling innen neste vår.
– Et mageplask
Frps Kristoffer Sivertsen mener regjeringens satsing på vindkraft er en tabbe.
– Norge trenger en kraftoffensiv med mer vannkraft, gasskraft og tilrettelegging for kjernekraft, sier Sivertsen.
Partileder Marie Sneve Martinussen i Rødt lar seg ikke imponere av regjeringens planer.
– Tiltaksplanen som ble lansert i dag er et mageplask, sier hun.
– Løsningen på høye strømpriser er ikke å svekke kravene til utredning av vindkraftverk og nye strømkabler, som skaper mer konflikt og færre naturhensyn.
Hun ønsker heller nasjonal kontroll over strømmen og strømprisene.