Nasjonal sikkerhet

– Vi kan ikke sette avskrekkingen på pause

Europa må ruste seg for fremtidens krig. Men hvis man satser feil, kan jakten på det moderne gjøre Europa mer sårbare.

Ukrainske soldater jobber med en drone.
Publisert Sist oppdatert

Droner, kunstig intelligens og presisjonsvåpen endrer krigføring i rekordfart. Men for Europas forsvar ligger det en snubletråd i kappløpet mot fremtidens krig: Hvordan modernisere raskt nok – uten å svekke beredskapen her og nå?

I forsvarsdepartement og militære hovedkvarter verden over følges den teknologiske krigsutviklingen tett.

Les også: Norge inngår våpensamarbeid med andre Nato-land

Den tyske forsvarssjefen Carsten Breuer advarer om at Europa kan bli stående farlig svakt dersom forsvaret ikke klarer å holde tritt med den teknologiske utviklingen.

– Væpnede styrker må kunne tilpasse seg raskere, integrere nye teknologier og lære i fart. Hvis vi mislykkes i dette, vil vi ikke kunne seire, sier han til The Wall Street Journal (WSJ).

Carsten Breuer, forsvarssjef i Tyskland, sier at Europa må kunne tilpasse, integrere og lære i takt med teknologisk utvikling.

Vanskelig å forutse

Ettersom krigsteknologi utvikler seg i et rasende tempo, kan det være vanskelig å forutse akkurat hvor utviklingen vil bevege seg videre.

En sentral lærdom fra Ukraina-krigen er at toppmoderne våpen og teknologier kan bli utdatert i løpet av år, eller til og med måneder.

Ukraina har forlatt den tradisjonelle modellen der ingeniører utvikler våpen etter en fast bestilling. Nå jobber de tettere på fronten, sammen med soldatene, for å finne løsninger på konkrete problemer.

I Ukraina jobber ingeniører tett på med soldatene for å finne løsninger. Her opererer en ukrainsk soldat en drone mot russiske mål.

Akkurat dette kan være enda vanskeligere for land som ikke er i krig.

Les også: – USA og Europa har nok styrke til å stoppe denne terroren

For hva skjer om man begynner å masseprodusere droner som blir utdaterte bare noen måneder senere?

Nederlands forsvarsminister og visestatsminister, Dilan Yeşilgöz-Zegerius, etterspør fleksibilitet.

– Vi må ha en industri, militærvesen og regjeringer som er fleksible. Og for å være ærlig, beveger ikke regjeringer seg veldig raskt, sier hun til WSJ.

Det kan være viktig for Europa å ikke «låse» seg for mye til dagens nye løsning.

Dilan Yeşilgöz-Zegerius, forvars- og visestatsminister i Nederland, etterspør fleksibilietet.

Ikke glem beredskap

Til tross for en rask teknologisk utvikling, bør Europa også være forsiktige med å satse for mye på fremtiden.

Militær omstilling kan ikke bety at beredskap settes på vent. Den tyske forsvarssjefen Breuer sier til WSJ at vi fortsatt må være klare til å forsvare Europa «i kveld».

– Vi kan ikke sette pause på avskrekkingen og be motstanderen komme tilbake i 2039, avslutter han.