– Vi har en folkehelsekrise

Høyskolelektor ved Oslo Nye Høyskole og ernæringsbiolog, Marit Kolby, er blant ekspertene som i flere år har advart mot de negative helseeffektene av ultraprosessert mat.

Kolby mener det haster med tiltak.

– Vi har allerede en folkehelsekrise som skyldes ultraprosesserte kosthold. Hvis vi ikke setter inn tiltak nå, går vi mot en fremtid der vi får fullstendig kollaps i både folkehelsen og helsesystemet, sier Kolby til ABC Nyheter. 

Hun mener ultraprosesserte kosthold saboterer våre biologiske systemer for å holde oss friske, og fremkaller omfattende helseproblemer av både mental og fysisk art. 

– Vi kommer til å få nye generasjoner som både har dårlige fysiske og mentale forutsetninger for å klare seg godt i livet, sier Kolby. 

– Hvorfor spiser vi ultraprosessert mat når vi vet at det kan gi negative helseeffekter?

– Mange tror nok at det som finnes av mat i butikken er godt nok, og stoler på at myndighetene nok hadde forbudt det som ikke er bra for oss. Det er dessverre ikke slik det fungerer. Vi har verken forbud mot alkohol eller tobakk, men der har vi i det minste tydelig kommunikasjon om deres helseskadelige effekt. 

Professor ved universitetet i Bergen, Simon Erling Nitter Dankel, sier at opp mot halvparten av pengene nordmenn bruker på mat kan klassifiseres som ultraprosessert. 

– I tillegg er nordmenn er på europatoppen i inntak av brus som er søtet med enten sukker eller kunstig søtning. I gjennomsnitt 112 liter per person per år med søtet drikke som er kjøpt i butikken. Siden 2019 har brus vært den mest kjøpte varen, mer enn melk og ost, sier Dankel til ABC Nyheter. 

Kolby sier de ultraprosesserte produktene blir markedsført som gode, smarte og lettvinte valg, gjerne med helsepåstander. Hun mener det krever altfor mye bevissthet og kunnskap av forbrukeren. 

– Vi er svært påvirkelige, og den omfattende markedsføringen påvirker oss til å kjøpe slike produkter. Produktene er spesialdesignet for at vi skal like dem så godt at de fortrenger vanlig mat og vi blir biologisk hektet og vi overkonsumerer dem. Derfor trenger vi reguleringer som hjelper å vende tilbake til kosthold basert på råvarer.

Professor: Betydelig helserisiko

En undersøkelse fra Matprat om norsk diettkultur, gjennomført av Opinion, viser endringer i bekymringen for ultraprosessert mat, som øker, mens tilliten til kostrådene svekkes noe.

Sju av ti nordmenn uttrykker bekymring for ultraprosessert mat. Over 30 prosent synes at det er mye motstridende kostholdsinformasjon og at dette gjør at de ikke klarer å forholde seg til dem. Mangel på tydelige anbefalinger om ultraprosesserte matvarer blir trukket fram som noe som gjør det vanskelig å kjenne seg igjen i rådene.

Kolby sier at enkelte, ultraprosesserte matvarer ikke er skadelige. Det er kostholdets helhet og  helhetlige grad av industriprosessering, som er viktig, ifølge ernæringsbiologen. 

– Alle skjønner at et kosthold fundamentert på næringsrike råvarer ikke saboteres av en industri-bolle og en brus. Likeledes kan et kosthold som består av mat av elendig kvalitet, ikke reddes av sporadisk tilførsel av frukt eller fullkorn. 

Den vurderingen støttes av Dankel. 

– Det viktigste er det store bildet for kostholdet under ett, Men det er forbundet betydelig helserisiko med kosthold som domineres av ultraprosessert mat. Forskningen på ultraprosessert mat viser tydeligere enn noen gang før hvor viktig kostholdet er for helsa, understreker professoren. 

Videre sier Dankel at han er lite optimistisk til om vi klarer å snu økningen i fedme, diabetes og kreft som vi har sett de siste tiårene. Årsaken er det høye forbruket av ultraprosessert mat. 

– Et høyt inntak av sterkt bearbeidet mat er i tillegg knyttet til mental helse, som er en økende utfordring blant unge, og til demens hos eldre.

Marit Kolby mener det er rimelig å forvente at alle skal lage mat fra bunnen av. 

 – På samme måte som vi med den største selvfølgelighet sier at alle skal bruke tid og krefter på å bevege seg. Vi må sørge for at våre barn går ut av skolen med grunnleggende ferdigheter i råvarebasert matlaging, slik at de kan ivareta helsa, sier hun. 

Kolby poengterer at det er mye mat som ikke krever matlaging. 

– Havregryn med banan og melk krever ikke noe mer enn ultraprosesserte frokostblandinger, men er tusen ganger bedre. Dessuten kan matindustrien lage tipp, topp ferdigmat til oss.

Helsedirektoratet: Mangler dokumentasjon

Divisjonsdirektør Linda Granlund i Helsedirektoratet sier til ABC Nyheter at de ikke har inkludert et eget råd om ultraprosesserte produkter i kostrådene fordi det er ikke er god nok dokumentasjon for å gjøre dette. 

– Dagens definisjon av ultraprosesserte produkter er en stor samlegruppe som inneholder både sunne og mindre sunne produkter. I kostrådene har vi sagt noe om grad av prosessering for de matvaregruppene hvor det er dokumentasjon til å si noe om dette, for eksempel å si at kostholdet bør inneholde minimalt med bearbeidede kjøttprodukter. 

– Marit Kolby mener det er rimelig å forvente at alle skal kunne lage mat fra bunnen av. Er Helsedirektoratet enig i det? 

– Å lage mat fra bunnen av gjør det enklere å følge kostrådene, fordi man da har bedre kontroll over ingrediensene og kan unngå unødvendige mengder sukker, salt og mettet fett, svarer Granlund. 

Videre sier hun at matlaging ikke trenger å være komplisert, men presiserer at mat ikke nødvendigvis er sunn fordi den er hjemmelaget. 

– Et brød blir ikke sunt av å lage det hjemme, det blir sunt når det inneholder høy andel av fullkorn og lite salt. Det er matens sammensetning som har mest å si. Imidlertid er nok alle enige om at det å ha en grunnleggende kompetanse om hvordan man lager mat og hvilken mat som er bra for helsa, er viktig.