Greenpeace om megaplantasje i regi av norsk regnskogpartner:
– Verdens største prosjekt for avskoging
Indonesias gigantplaner om industri-jordbruk truer regnskog og urfolks rettigheter, mener miljøorganisasjoner. Norge er i dialog om saken, bekrefter departementet.
Annonse
SE SISTE NYHETSVIDEO
Denne artikkelen ble først publisert av Panorama nyheter
Indonesias omfattende planer om å åpne nye arealer for industrielt landbruk bekymrer landets miljøorganisasjoner. Et gigant-prosjekt for bioenergi og risdyrking i delstaten Papua omtales av Greenpeace som verdens største pågående avskogingsprosjekt.
Det frodige øyriket må bli selvforsynt med mat og redusere avhengigheten av kostbar energiimport fra utlandet, mener landets president Prabowo Subianto. Planene er derfor å utvikle industri-jordbruk i noen av de minst berørte skogsområdene i verden.
Presidentens gigantsatsing vil føre til avskoging og og ødelagte torvmyrer, øke utslipp av klimagasser, øke antallet skogbranner og føre til mer luftforurensning. I tillegg vil urfolksgrupper og lokale beboere bli fordrevet og måtte endre kultur og levemåte, mener indonesiske miljø- og urfolksorganisasjoner vi har snakket med.
Panorama nyheter er et uavhengig nettsted om bistand, globale forhold og internasjonal utvikling.
Vil utvikle «uutviklede» områder
Fra sitt presidentkontor i Jakarta, har den tidligere militæroffiseren og forretningsmannen Prabowo Subianto blikket festet på Papua, Sør-Sumatra og deler av Kalimantan. Dette er «uutviklede» områder som han mener er velegnet for dyrking av ris, palmeolje og sukkerrør.
Planen for sukkerrørene er at de skal bli til biodrivstoff – med et mål om å redusere Indonesias behov for å importere olje. Økt matproduksjon skal på sin side både bidra til reduserte importkostnader og være et bidrag inn i Prabowos store nye program for gratis skolemat til landets elever.
Indonesia har i årene 2022-2024 vært Norges fremste mottaker av regnskogbistand, så vidt større enn Brasil. I 2025 fikk landet 500 millioner kroner i slik bistand.
Annonse
Annonse
Storstilt plan for mat og energi
Et statseid selskap, PT Agrinas Pangan Nusantara, har fått oppgaven med å etablere og drive plantasjene, skriver nettavisen Mongabay.
Miljøorganisasjoner frykter imidlertid at viktig regnskog og biologisk mangfold skal gå tapt når gravemaskinene skal omgjøre området til store plantasjer. Noen steder er de allerede i gang.
Det var ved årsskiftet 2024/25 at Indonesia offentliggjorde planer om å avsette 20 millioner hektar med skog og andre landarealer til plantasjejordbruk. Mange elementer i planen er imidlertid fortsatt omgitt av hemmelighold – med henvisning til «sikkerhetshensyn». Blant annet gjelder det nøyaktig hvilke områder og hva slags skog som skal omgjøres til plantasjer.
Skogminister Raja Juli Antoni har uttalt at planen tar for seg allerede degraderte skogområder. Videre heter det seg at man vil ta betydelige hensyn til sosiale og økologiske forhold ved «rehabiliteringen» av landområdene. Det er følgelig ikke nødvendigvis snakk om å felle trær, ifølge skogministeren.
Presidenten har på sin side imøtegått kritikk ved å opplyse at regjeringen hverken har utstedt eller forlenget noen nye konsesjoner til skogbruks- eller gruveselskaper i 2025.
Endrer status fra skog til industrisone
Derimot har regjeringen i løpet av året vedtatt å fjerne skogstatus for en kraftig økt agro-industriell satsing i Merauke-distriktet i Vest-Papua. Området inngår i Indonesias områder av «nasjonal strategisk betydning», som innebærer storstilte satsinger på utbygging av agroindustriell produksjon og infrastruktur.
Samtidig innebærer statusen som nasjonalt strategisk prosjekt en stor grad av hemmelighold rundt planens faktiske påvirkning og konsekvenser for mennesker og økologi.
Statusen innebærer også at landets militære styrker har en nøkkelrolle i prosjektet, både med ingeniører og vaktstyrker.
Annonse
Forsvarsdepartementet har de siste månedene sendt fem infanteribataljoner, med mer enn 3000 soldater, til området, ifølge indonesiske medier. Jobben deres er «å hjelpe regjeringen med å akselerere utviklingen», ifølge en talsmann for hæren.
Forskere har tidligere påpekt at planene for megafarmen flere steder har ført til fordrivelse av lokalbefolkninger og brudd på menneskerettigheter.
I mars i fjor besøkte ni FN-utnevnte spesialrapportører for menneske- og miljørettigheter området.
De rapporterte at megafarmen «satte overlevelsen til lokalt dyreliv i fare og kulturarven til urfolkssamfunn som er avhengige av dem i fare». Teamet fant at «mer enn 50 000 urfolk som bor i 40 landsbyer (...) vil bli direkte berørt av implementeringen», og at mange ble «kriminalisert for å kjempe for sine rettigheter».
Like stort som turistøya Bali
En ny rapport fra Greenpeace Indonesia setter søkelys på Merauke Sugarcane PSN, et område helt sør i delstaten Vest-Papua, der det allerede er tildelt konsesjoner på til sammen 560 000 hektar. Området tilsvarer størrelsen på «turistøya» Bali.
Samtidig omfatter regjeringens plan for Merauke oppimot 3 millioner hektar til ulike typer industrielt landbruk.
Et konsortium av ti selskaper skal jobbe med prosjektet, som ikke bare omfatter sukkerrør og ris. Ni av de ti er knyttet til to bedriftsgrupper med lang erfaring innen palmeolje og bioenergi.
– Et stort område vil bli utsatt for avskoging, men siden dette er del av regjeringens National Strategic Project er det spesielle regler som gjelder og vanskelig å få ut eksakt informasjon. Tilsvarende vil det også være vanskelig for urfolk og andre i berørte områder å få en reell innflytelse på prosjektene, sier Greenpeace-talsperson og leder av skogkampanjen Arie Rompas til Panorama.
Han fastslår at det i praksis ikke finnes noe fritt informert forhåndssamtykke fra lokale beboere, slik internasjonale regler krever.
Annonse
– Prosjektene i Papua er i en tidlig fase, men skaper allerede betydelig konflikt med urfolk og lokale innbyggere. Det hjelper ikke at de militære er dypt involvert i prosjektene på regjeringens side, sier Rompas.
Greenpeace Indonesia bistår lokalbefolkning og urfolk med juridisk hjelp og rådgivning.
Les mer: Sweet Promises, Bitter Reality: Inside the Merauke Sugarcane Project - Greenpeace Southeast Asia
– Strider mot landets klimamål
Det gjør også landets eldste miljøorganisasjon Walhi, som i tiår har kjempet for å ivareta urfolks rettigheter.
Walhis administrerende direktør Boy Jerry Even Sembiring frykter at et økt konfliktnivå og mer vold vil bli resultatet når den storstilte utbyggingen av plantasjer begynner for alvor.
– Regjeringen må begynne med å fjerne 26,7 millioner hektar med naturskog fra konsesjonene, et område tilsvarende drøyt en firedel av gjenværende områder med naturskog i Indonesia, sier Sembiring.
Walhi-sjefen mener eksisterende konsesjoner for plantasjeutbygginger strider mot landets egne mål i den nasjonale klimaplanen for skog (FOLU Net Sink 2030). Der er målet at skogen innen 2030 skal absorbere over 100 millioner tonn CO2 mer enn den slipper ut.
Sembiring framhever samtidig urfolks rolle og han mener deres naturkunnskap og visdom er den beste garantisten for å ta vare på skogens ressurser.
– Urfolks rettigheter som et juridisk subjekt må anerkjennes i lovgivningen. Slik det er i dag må urfolk og lokalsamfunn gå til sak mot selskapene i hvert enkelt tilfelle, sier Sembiring.
Annonse
Han forteller at selskapene er raske til å be om hjelp fra politiet når de møter motstand fra lokalbefolkningen.
– Det ender ofte med vold og arrestasjoner. Det finnes hundrevis av eksempler på at folk fra lokalbefolkningen havner i fengsel fordi de prøver å beskytte sine naturressurser, sin kultur og tradisjonelle landområder, sier Sembiring.
Norsk støtte til planting av ny skog
I forbindelse med et bilateralt møte med Norge i desember 2024 – kort tid før gigantplanen om plantasjejordbruk ble annonsert – gikk Prabowo-regjeringen høyt på banen med å annonsere planer om «påskoging» (skogplanting) på 6 millioner hektar tidligere avskoget område innen 2029. Som et ledd i dette var det, ifølge regjeringen, planer om å anerkjenne 1,4 millioner hektar med skog tilhørende urfolk og lokale befolkninger.
Norge hadde året før møtet utbetalt 2,3 milliarder kroner til Indonesia som en påskjønnelse for dokumenterte utslippskutt fra redusert avskoging.
Utbetalingene skjer først etter at resultatene verifiserte av en uavhengig tredjepart.
– Vi gir penger bare når landet kan vise at det har redusert utslippene fra ødeleggelse av regnskog. Det er imponerende å se hvordan Indonesia har lykkes med målrettede klima- og miljøtiltak, sa miljøvernminister Andreas Bjelland Eriksen etter møtet.
Klima- og miljødepartementet sendte i ettertid ut en pressemelding der det ble vektlagt at Indonesia hadde satt seg et ambisiøst mål: Innen 2030 skal skogen fjerne 140 millioner tonn CO2 mer enn den slipper ut.
«Den forlengde avtalen med Noreg gir økonomisk støtte til tiltak som bidreg til å nå dette målet», het det i pressemeldingen.
Er regnskogpartner Norge bekymret?
I januar 2026 spør Panorama nyheter Klima- og miljødepartementet om Norge har uttrykt bekymring over Indonesia omfattende nye planer om satsing på industrilandbruksprosjekter - og hvilke konsekvenser disse vil ha for regnskogbevaring og lokale beboere.
Av det forsiktig formulerte svaret fra departementet framgår det at det er en pågående dialog med indonesiske myndigheter hvor saken diskuteres. KLDs kommunikasjonsrådgiver klargjør at det er embetsverket i departementet, ikke politisk ledelse, som står bak uttalelsen:
«Norge har ved flere anledninger diskutert planene for storskala mat- og energiplantasjer, inkludert på Sør-Papua, med indonesisk motpart, som del av den bilaterale dialogen med Indonesia. Vi har uttrykt forståelse for målet om økt mat- og energisikkerhet og vektlagt viktigheten av at denne innsatsen ikke går på bekostning av skogen og lokalsamfunn.»
KLD sier at Norge er opptatt av å finne gode løsninger for å støtte Indonesia i å nå sitt eget mål om null netto utslipp fra skog- og arealbrukssektoren innen 2030. Videre heter det at både KLD og ambassaden i Jakarta deltar i dialogen med Indonesia.
Gjentakelse av forgjengernes feil?
I intervjuer med Panorama uttrykker landets miljøorganisasjoner frykt for at Prabowo-regjeringen med sine nye fremstøt innen «ressurs-nasjonalisme» gjentar de samme feilene som under tidligere presidenter.
De viser til at en ris-satsing under president Suharto ledet til degradering av én million hektar med våtmark før man fant ut jorda ikke var egnet til risdyrking.
I 2020 lanserte regjeringen til Joko Widodo en tilsvarende plan, med et mål om å sikre landet mot mat-underskudd under covid-pandemien. Men få år etter står landbruksmaskinene og ruster i landsbyene i det sentrale Kalimantan der planene var å få i gang med en omfattende produksjon av kassava.
I september framla så regjeringen sine planer om å ekspandere plantasjene rundt Merauke Food Estate på Papua, inkludert 250.000 hektar til palmeolje, som et ledd i biodrivstoff-satsingen.
Øker igjen etter flere år med nedgang
Avskogingen i Indonesia har gått betydelig ned de siste ti årene. Derimot økte den igjen i 2025 og ble per oktober anslått til det dobbelte av avskogingen i 2024, ifølge miljøorganisasjonen Auriga Nusantaras analyse av satellittbilder. Organisasjonen estimerte tapet av skog til drøyt 470.000 hektar.
Indonesias innsats mot avskoging har de siste årene høstet lovord fra Norge, og klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen underskrev i februar 2025 en avtale om forlengelse av det bilaterale klima- og skogsamarbeidet fram til 2030.
Per februar i fjor hadde Norge bidratt med drøyt 2,1 milliarder kroner i støtte til landets innsats mot avskoging og skogsødeleggelser. I løpet av året ble det bevilget ytterligere 500 millioner kroner.
