– Putin har ingen grunn til å være fornøyd

Det mener professor i militær strategi og operasjoner ved Forsvarets høgskole, Tormod Heier.

– Putin har ingen grunn til å være fornøyd. Krigen har vært en sammenhengende ydmykelse for verdens største land, som ser på seg selv som en global stormakt, sier Heier til ABC Nyheter.

– Putin kan speile seg i glansen av verdens mektigste statsleder

I tre år har Vesten behandlet Putin som en spedalsk, og har vært fryst ut av det gode selskap. Russlands diktator er etterlyst for krigsforbrytelser, og risikerer pågripelse i de fleste av verdens land.

På tross av dette er Russlands hersker tatt inn i varmen av USAs president, Donald Trump, og får spesialbehandling etter mer enn 1.000 dager med fullskala krig.

Les alt om krigen i Ukraina her

– En liten gevinst er imidlertid at Putin har blitt løftet opp en divisjon av Trump. For nå kan Putin endelig speile seg i glansen av verdens mektigste statsleder, og bli hensyntatt slik det sømmer seg for en kjernefysisk stormakt som tross alt ikke har en økonomi større enn Texas. Dette vet Trump, forklarer Heier.

– Gir den tapende part en mulighet til å redde ansikt

Han tolker USAs kontroversielle fremgangsmåte som en taktikk for å unngå ydmykelse av Russland og Vladimir Putin.

– Dette er krisehåndtering i praksis. Å gi den tapende part en mulighet til å redde ansikt slik at fred kan inngås på en måte der alle kan si at «denne krigen vant jeg». Det kan Putin nå gjøre. Det kan også Trump gjøre dersom avtalen går i boks. Og det kan også Selensky gjøre ved å si at Ukraina klarte å holde stand, overlevde som selvstendig stat, og tok syvmilssteg inn i det vestlige liberale verdi- og sikkerhetsfellesskapet. Men prisen var blant annet å avstå nesten en femtedel av de østlige landområdene, poengterer professoren ved Forsvarets høgskole.

– Dette spillet vil ikke Trump og Putin være med på

– Hvordan tolker du Trumps samtale med Putin ut i fra det som er lekket ut?

– Jeg tolker lekkasjene som en villet handling. Med et budskap som handler om én ting: Å få europeerne til å forstå at det er stormaktene som setter premissene i krig og fred. Små europeiske land, som verken vil bruke penger på eget forsvar eller som klarer å holde fred på eget kontinent, må pent finne seg i å stå litt på sidelinjen når de viktigste beslutningene tas, svarer Heier, og legger til:

SE VIDEO: Skal vise russisk milliontabbe

– Dette er internasjonal politikk i et nøtteskall. Det er derfor europeerne er så opptatt av institusjoner som NATO, EU og FN, ettersom slike organer lager normer og regler som binder stormaktene til masten. Da får nemlig småstatene mer innflytelse. Men dette spillet vil ikke Trump og Putin være med på siden dette reduserer deres eget handlingsrom.

– USA ønsker en rask avslutning på krigen

– Uttalelsene til USAs forsvarsminister Pete Hegseth, visepresident J. D. Vance og Donald Trumps virker knallharde, kompromissløse og fastlåste. Hvorfor går de så hardt ut allerede nå?

– Jeg tror de harde uttalelsene skyldes at USA ønsker en rask avslutning på krigen slik at det ikke drepes flere soldater enn de som allerede er drept. For det er helt urealistisk at Ukraina skal klare å mobilisere en ny styrke som er overlegen den russiske, for så å gå på offensiven og gjenerobre et Øst-Ukraina som russerne har befestet med miner, skyttergraver og soldater siden 2014.

– Det er det bare USA som kan

Ved å være tydelige på egen politikk mener Heier at USA ønsker å vise europeerne «hvor skapet skal stå».

– Det gjør at beslutningene og konsensusen innad i det vestlige sikkerhetsfellesskapet kommer raskere på plass. Alternativet er at amerikanerne åpner opp for endeløse diskusjoner og omkamper med et uttall av små og mellomstore europeiske land som bare diskuterer løsninger som tjener dem selv, men som ikke kan sette makt bak løsningene. Det er det bare USA som kan, understreker krigs-professoren.

– Russland har tapt enormt mye

– Har Putin grunn til å være fornøyd nå, eller risikerer også han å bli manipulert av Trump?

– I denne krigen har Russland tapt enormt mye, særlig de viktige bufferstatene Sverige og Finland, men også innflytelsen i Armenia, Syria og Kazakhstan. I tillegg til at hele den landmilitære komponenten i forsvaret er desimert, tilsvarende over 800.000 soldater, samt en tredjedel av Svartehavsflåten. I tillegg er de økonomiske fremtidsutsiktene vanskelige grunnet mangel på arbeidskraft, noe som fører til lønnsvekst, prisstigning, inflasjon og de høyeste rentene på 25 år. Gevinsten ble 120.000 kvadratkilometer, 18 prosent av Øst-Ukraina, som er like stort som Finnmark, Troms og Nordland, oppsummerer professor i militær strategi og operasjoner ved Forsvarets høgskole, Tormod Heier.