Russlands prestasjoner: – Håpløst

Det er snart tre år siden Russland samlet opp mot 130.000 soldater nær grensen mot Ukraina. 21. februar anerkjente Russland de to utbryterrepublikkene øst i Ukraina, Folkerepublikken Donetsk (DNR) og Folkerepublikken Lugansk (LNR), som selvstendige stater. Tre dager senere, 24. februar, valgte Russland å invadere Ukraina. Siden har det pågått harde kamper, som har utviklet seg til å foregå både på ukrainsk og russisk jord.

Russland har tatt kontroll over ukrainske landområder sør og øst i landet, men ut fra Russlands opprinnelige mål om å ta Kyiv på tre dager, har ikke Kreml og den russiske hæren mye å skryte av.

ABC Nyheter har snakket med to av våre fremste Ukraina-eksperter om situasjonen og maktforholdet i Ukraina nå. Intervjuene ble gjort før den siste utviklingen med Donald Trumps fredssamtaler med Vladimir Putin.

Oberstløytnant/seksjonssjef Palle Ydstebø fotografert på Akershus festning. Foto: Terje Pedersen / NTB

– Håpløst

Per dags dato har russerne kontroll på litt over 18 prosent av Ukraina.

– Dette er håpløst lite sammenlignet med hva de hadde da invasjonen startet for tre år siden. Da hadde russerne kontroll på rundt 27 prosent av landet, før Ukraina fikk summet seg og slått tilbake mot Kherson og Kharkiv, sier professor Tormod Heier til ABC Nyheter.

Siden den gang har krigen vært i en stillstand. Etter landene hadde kjempet i litt over ett år, i april 2022, kom Russland med et revidert mål om å okkupere fylkene Luhansk og Donetsk. Det har de drevet med siden. I praksis har Russland kontroll på Luhansk, men det gjenstår mye av Donetsk hvor de hardeste kampene pågår for tiden.

– Russland har tatt store tap det siste halvåret, både av materiell og soldater, med en kostnad på hundre soldater per erobrede kvadratkilometer på det meste, sier oberstløytnant Palle Ydstebø overfor ABC Nyheter.

I fjor okkuperte Russland 3500 kvadratkilometer, ifølge Tormod Heier. Det tilsvarer rundt seks promille av Ukrainas land.

Heier syns ikke Zelenskyjs forespørsel om atomvåpen er helt urealistisk. Foto: Laurent Cipriani / AP / NTB

Russland kan starte krigen på nytt

Da Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj ble intervjuet av britiske Piers Morgan for en drøy uke siden, uttalte presidenten at Ukraina bør få en alternativ form for sikkerhetsgaranti dersom USA ikke vil støtte Ukrainas Nato-medlemskap. Presidenten vil ha atomvåpen.

Han erkjente at Ukrainas vei inn i Nato kan ta flere år.

– Hva skal beskytte oss mot denne ondskapen i mellomtiden? spurte Zelenskyj.

Heier syns ikke Zelenskyjs forespørsel om atomvåpen er helt urealistisk.

– Det er det eneste logiske hvis en våpenhvile skal inntreffe. Dersom Ukraina ikke får sikkerhetsgarantier, kan det være at russerne igjen, om noen år, starter krigen på nytt, sier Heier.

Han mener derfor det må lages noen mekanismer som hindrer dette scenarioet.

– En måte å gjøre det på kan være at europeerne gir ukrainerne bilaterale forsikringer utenfor Nato-rammen, og at USA stiller med en troverdig atomtrussel i bakhånden dersom det viser seg at europeerne selv ikke klarer å avskrekke Russland på troverdig vis dersom en ny krise skulle oppstå etter en eventuell våpenhvile eller fredsavtale.