Ekspert: Norge har mye å lære av Finland

Soldater fra den finske hærens Karelia Brigade i posisjon under Nato-øvelse 17. november 2024 nær Rovaniemi i finsk Lappland. Soldatene er utstyrt med K9-artilleri, en 155 millimeter selvgående haubits, kjent for sin høye mobilitet, nøyaktighet og ildkraft.
Soldater fra den finske hærens Karelia Brigade i posisjon under Nato-øvelse 17. november 2024 nær Rovaniemi i finsk Lappland. Soldatene er utstyrt med K9-artilleri, en 155 millimeter selvgående haubits, kjent for sin høye mobilitet, nøyaktighet og ildkraft.  Foto: AFP/NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Norges nye allierte har mer våpen, flere soldater, større beredskapslagre, krigserfaring mot Natos hovedfiende og 134 mil grense med Russland.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mens Norge har vært en del av Nato i mange tiår, har Finland valgt å stå alene. Det har tvunget finnene til å stole mer på seg selv og være klare for å stå imot en fiende uten hjelp fra andre.

– Det er ingen tvil om at Norge har noe å lære av den finske realismen. Finland har erfaring fra Vinterkrigen. Dette sitter i ryggmargen at de er utsatt, at de alltid må være forberedt. Det har vi mye å lære av, uten at vi nødvendigvis skal kopiere finnene. Norge har heller aldri vært i krig med Russland, sier professor i statsvitenskap ved Forsvarets høgskole, Njord Wegge til ABC Nyheter.

Russlands president Vladimir Putin taler under toppmøtet Collective Security Treaty Organization i Astana, Kasakhstan, torsdag 28. november 2024. (Ramil Sitdikov, Sputnik, Kremlin Pool Photo via AP) Foto: Ramil Sitdikov/NTB
Russlands president Vladimir Putin taler under toppmøtet Collective Security Treaty Organization i Astana, Kasakhstan, torsdag 28. november 2024. (Ramil Sitdikov, Sputnik, Kremlin Pool Photo via AP) Foto: Ramil Sitdikov/NTB

Han viser til at finnene har en helt annen tankegang enn Norge, spesielt med tanke på gjenbruk og lagring av militært materiell.

– Norge har kvittet seg med gammelt materiell, enten ved å hogge det opp til spiker, eller eksportert det ut av landet, så har finnene satt det på lager og «spart på alt». Med fullskala krig, slik vi ser det i Ukraina, forstår vi hva volum betyr. Det holder ikke bare å ha gode presisjonsvåpen. Et forsvar må også ha en viss størrelse og utholdenhet, understreker Wegge.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– En mørk skygge over verden

Etter det fullskala krigsutbruddet i Ukraina, ser han en endring i hvordan tankegangen om trusler, avskrekking og fiendebilde har utviklet seg siden Den kalde krigen og fram til i dag.

– Tanken på at Norge kan havne i en storkrig med Russland, er noe man ikke har tenkt noe særlig på siden Sovjetunionen gikk i oppløsning. Under Den kalde krigen lå trusselen som en mørk skygge over verden, og det var en reell fare for eskalering og atomkrig. Når muren falt fikk vi et helt nytt verdensbilde. Russland ble i større grad integrert i en ny og mer liberal verdensorden. Dette strammet seg gradvis til helt fra Putin overtok makten, med økt fokus på å bygge opp militær evne, og økende mistro til Vesten. Med anneksjonen av Krim så vi igjen bruk av makt for å endre grenser i Europa. I dag tenkes det for alvor igjen på at Nato må forberede seg på storkrig. Denne tanken var på mange måter alltid til stede i Finland, forklarer Njord Wegge.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Se video: Fanget nordkoreansk soldat: – Jeg vil bli i Ukraina

– Må forberede oss på krig

I dag leder han forskningsgruppen «Security and Military Power in the Arctic» ved Forsvarets høgskole, hvor han også leder flere pågående forskningsprosjekt knyttet til samme tema. Wegge arbeidet i Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenestene (EOS-utvalget) 2014–2017. Foruten Arktis har han forsket på blant annet hybridkrig og etterretning.

– Hvor viktig vil du si at avskrekking og terrrorbalanse er i forhold til å unngå krig?

– Ifølge et gammelt slagord heter det «at hvis du skal du unngå krig, må du forberede deg på det». Det vil helt klart si at ved å avskrekke og utvikle en reell evne til å kunne stå imot angrep, så øker sjansen for at det forblir fred. Da blir risikoen og kostnaden større for den angripende part. På den annen side kan det skje at motparten føler seg utrygg dersom du forbereder deg så godt, og har så mye potente stridsmidler og våpensystem, at naboen føler økt usikkerhet. Det kan igjen utløse opprustning, noe som er uheldig for begge parter. Derfor er det viktig å legge inn beroligende elementer, svarer Wegge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi er vant med at Russland protesterer uansett

Reservister fra Karelia-brigaden under skytetrening i Taipalsaari. Finland ble det 31. medlemmet av Nato 4. april 2023. Det skjedde på Natos 74-årsdag, og er den raskeste ratifiseringsprosessen i forsvarsalliansens historie. Medlemskapet medførte at alliansen fikk en 1.340 kilometer lengre grense mot Russland. (Lauri Heno/Lehtikuva via AP) Foto: AP/NTB
Reservister fra Karelia-brigaden under skytetrening i Taipalsaari. Finland ble det 31. medlemmet av Nato 4. april 2023. Det skjedde på Natos 74-årsdag, og er den raskeste ratifiseringsprosessen i forsvarsalliansens historie. Medlemskapet medførte at alliansen fikk en 1.340 kilometer lengre grense mot Russland. (Lauri Heno/Lehtikuva via AP) Foto: AP/NTB

I etterkrigstiden har norsk utenrikspolitikk balansert mellom avskrekking og beroligelse.

– Fra norsk side er vi vant med at Russland protesterer uansett hva Norge foretar seg, det være seg en større Nato-øvelse eller tilstedeværelse av amerikanske krigsskip. Da kritiseres Nato og Norge for å være krigshissende. Dette gjør det noen ganger vanskelig å tolke signalene riktig, påpeker professoren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han beskriver dagens situasjon for det norske forsvaret som krevende, men at langtidsplanen for Forsvaret vil gi positive resultater på sikt.

– Jeg vil si at øyeblikksbildet er at vi er litt bakpå. Dagens situasjon i det norske forsvaret har vist store mangler. Vi befinner oss nå i en tidlig fase av gjenoppbygging, men Norge mangler helt elementært utstyr som våpen, ammunisjon, uniformer og lokaliteter. Ja, egentlig gjelder det hele linja. Akkurat nå er imidlertid trolig den overhengende trusselen for et territorielt overfall på Norge veldig liten. Russlands militære styrker er presset og strukket i Ukraina. Det er bred enighet om at Russland i dag har liten landmilitær kapasitet utover et minimum på sin nordlige flanke. Det må likevel nevnes at luft- og sjøstyrkene i nord i mindre grad er påvirket av krigen. Men i det øyeblikket det kommer en fredsslutning med Ukraina, noe som ikke kan utelukkes, vil dette trolig endres, mener Wegge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Se video: Skal vise kostbart nederlag for Russland

– Det er en veldig god begynnelse

– Hva vil du trekke fram som mest positivt med tanke på den norske forsvarsevnen?

– Det er en veldig god begynnelse til å gjenskaffe en god del av de kapasitetene Norge tidligere har gitt opp. Det handler om mer luftvern, større volum eksempelvis i Hæren, og økt kapasitet på havet. Det betyr flere marinefartøy, både overflateskip og ubåter. I tillegg satses det på bedre utnyttelse av systemet med vernepliktige herunder økt satsing på reservister. Antall brigader skal økes fra én til tre. Dette er nye tanker som vil gi det norske forsvaret større kapasiteter, operasjonsevne og mye mer utholdenhet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hvor viktig er nordflanken for Nato?

– Norge blir sett på som Natos nordflanke, men i dag har vi en litt begrenset evne, på grunn av nedbyggingen av forsvaret over lang tid. Hvis ikke vi ivaretar vår tilstedeværelse, vil andre allierte føle at de må steppe opp. Dette er Norge klar over. Ved at Norge utøver denne tilstedeværelsen, i form av patruljering og etterretning, blir det mindre eskalerende. Norge er en liten stat, og en asymmetrisk lillebror i forhold til Russland. Men det er viktig at Norge ivaretar og beskytter sin egen suverenitet. De fleste vil si at det ikke betyr forberedelser til krig, men defensiv beskyttelse av eget territorium, poengterer Wegge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Da vil Russland være en betydelig trussel

Hvilke ambisjoner Russland har i årene som kommer, og i hvilken grad de velger avskrekking eller avspenning, vil trolig få betydning for hva Nato vil foreta seg i nordområdene.

Njord Wegge er professor i statsvitenskap ved Forsvarets høgskole/Krigsskolen, og professor II ved UiT.
Njord Wegge er professor i statsvitenskap ved Forsvarets høgskole/Krigsskolen, og professor II ved UiT.

– Den russiske nasjonen er satt i krigsmodus, og de vil trolig kunne gjenoppbygge det tapte relativt raskt. Det er derfor realistisk at rustningsproduksjonen de neste tre til fem årene, vil være veldig høy. Samtidig er det mange usikkerhetsmomenter. Hvorvidt de klarer å bygge seg opp avhenger av den økonomiske utviklingen i Russland, og regimets stabilitet. På mellomlang sikt vil Russland være en betydelig trussel. På vestlig side er det nå økt fokus på å etablere hovedkvarter som kan håndtere store styrker i kamp mot motstandere, og det planlegges logistikk med tanke på en mer spent situasjon. På russisk side gjenopprettes Leningrad militærdistrikt. Dette blir gjerne tolket som en forberedelse på en mulig fullskala konflikt med Nato, forklarer professor Njord Wegge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Militæreksperten viser til at russerne nå går tilbake til gamle måter å organisere seg på, og at de trolig vil etablere store kapasiteter i nord, spesielt i grenseområdene mot Finland.

– Det er lite som tyder på at en større konflikt kan bryte ut nå, men hvis det skjer, vil en russisk konflikt med Nato involvere styrker på Kolahalvøya, som er blant de mest potente strategiske styrkene russerne har, påminner Wegge overfor ABC Nyheter.