Norsk ekspert: – Trump vil ikke akseptere at Ukraina faller

Signalene fra USAs påtroppende president, Donald Trump, har fått Europa, Ukraina og Nato til skjelve. Men usikkerheten om «det nye USA» kan slå begge veier.

Professor Tormod Heier ved Forsvarets høgskole tror Putin og Russland har respekt for USAs nye leder.

– Trump og hans rådgiverne har en tøffere linje enn det Biden har. Det kan kanskje være en av grunnene til at russerne ønsker å stå på i Donbas for å karre til seg så mye territorium som mulig før presset fra Trump setter inn for alvor, sier Heier til ABC Nyheter.

Les alt om krigen i Ukraina her

Han viser til den russiske fremrykkingen som har skutt fart de siste månedene i Øst-Ukraina. Selv om det ikke er store områder, tatt i betraktning at Ukraina er Europas nest største land, så er de nye erobringene på størrelse med to eller tre ganger Oslo.

– Vil rokke ved Trumps image, og sette USA i et veldig dårlig lys

– Vil Trump se med åpne øyne og godta det dersom Ukraina faller?

– Nei, det tror jeg ikke. Trump vil ikke akseptere det. Uavhengig av om det er en republikansk eller demokratisk statsleder i Washington, så har Russland det samme overordnet målet, nemlig å redusere den amerikanske innflytelsen i verden. Taper Ukraina vil det i så fall rokke ved Trumps image, og sette USA i et veldig dårlig lys, så det er veldig tvilsomt at det vil være akseptabelt sett med amerikanske øyne.

– Vil være en gavepakke til Russland, Nord-korea og Kina

– Hvorfor er et ukrainsk nederlag risikabelt for USA?

– Det vil sende et veldig dårlig signal til alle de andre allierte rundt omkring i verden, som er avhengige av at USA står med rak rygg og forsvarer deres interesser. Det å da vise unnfallenhet i Ukraina, vil jo være en gavepakke til Russland, Nord-korea og Kina. Det kan få konsekvenser for Taiwan og signalisere at amerikanerne er for svake eller mangler vilje til å forsvare sine allierte. Sett med Washingtons øyne så er nok det beste å stille opp for allierte, som USA selv trenger for å fremme sine egne interesser rundt omkring i verden.

– Vil rokke ved Trumps image, og sette USA i et veldig dårlig lys

– Dette høres ut som gode nyheter for Ukraina og Nato-allierte i Europa?

– Ja, på en måte gjør det det, men det er samtidig en beinhard underliggende realpolitisk realitet, som jeg tror Trump-administrasjonen vil følge. Og det er at de vil få slutt på krigen, noe som betyr at Ukraina antakelig vil bli mer og mer inkludert inn i det vestlige sikkerhets- og verdifellesskapet. Men det er én betingelse. Prisen er at Ukraina avstår nærmere 20 prosent av sitt eget territorium til russerne, slik at krigen får en slutt. Det kan nok Trump presse russerne til, blant annet ved å true Putin med å levere enda mer våpen til Ukraina. Ved å fremtvinge en slutt på krigen, kan amerikanerne over tid frigjøre midler og styrker til det som er det mest alvorlige for USA, nemlig utviklingen i Sør-Øst-Asia, og da spesielt Taiwan-konflikten, understreker Tormod Heier.

SE VIDEO: Putin: - Det har blitt en global konflikt

– Trump rådgivere er mye mer hardhendte

– Vil Trump være tøffere enn Biden, og er det det som skal til for å få slutt på krigen?

– Ja, fordi hovedkritikken mot Biden er at han har vært alt for forsiktig. Han har ikke turt til å snakke Russlands maktspråk, og har i stedet vært veldig nølende og sendrektig. Det har smittet over på Tyskland og andre europeiske allierte. Trump har en krets med rådgivere rundt seg som er mye mer hardhendte realpolitikere. De er mye mer opptatt av å sette opp en tydelig, sterk og avskrekkende komponent, som på mange måter kommuniserer det språket som russerne respekterer og forstår, nemlig maktens språk. Da kan vi kanskje risikere at Ukraina på en måte vil bli tvunget til å avstå territorium til Russland, men de vil samtidig få tilført maktmidler som gjør de i stand til å forhandle fra en styrkeposisjon, for å fremtvinge en våpenhvile. Zelenskyj har selv antydet at han kan være villig til å avstå territorier.

– Trump snakker Russlands språk

– Kan det være at Putin i mindre grad vet hvor han har Trump, at han plutselig kan slå på stortromma, og at det skaper en slags frykt i Kreml?

– Ja, det tror jeg er et godt poeng. Det er det mange, særlig i Tyskland, men også i resten av Europa, er redde for. Det er denne hardhente, fremoverlente og offensive strategien fra Trump, hvor man snakker Russlands språk, og setter opp en troverdig avskrekking, at det raskere også kan risikere å eskalere, og dermed bringe oss alle på kanten av stupet til en potensiell 3. verdenskrig. Men, ja, jeg tror det er det som er maktspråket som Trump er mer tilbøyelig til å snakke, for å fremtvinge en raskere slutt på krigen. Det står i kontrast til den litt mer tilbakeholdende strategien som Biden-administrasjonen har ført, og som på mange måter har trukket krigen ut i langdrag. Det er det ingen tvil om.

– Kan virke avskrekkende

– Er ikke den balansegangen nesten umulig slik det ser ut nå?

– Jo, det kan du si. Det er en veldig vanskelig balansegang, og det er jo der dette med en vestlig militærmakt blir aktuelt, fordi hvis den settes opp på en måte som Putin respekterer og forstår, så vil jo det kunne virke avskrekkende på en videre ekspansjon. Da tenker nok mange kanskje spesielt på Moldova eller Georgia, som kanskje er de mest utsatte randstatene, og man tenker også på samholdet i Nato, at ikke det svekkes ved at man har en øverstkommanderende i USA, som heter Trump. Det kan kanskje så litt usikkerhet rundt USAs vilje til å stå last og brast med de mest utsatte randstatene til Russland, nemlig Nato-medlemmene i Baltikum og i Nord-Europa. I tillegg stiller det et vanskelig spørsmål om hvorvidt Ukraina skal tas inn i Nato.

– Ukraina må slåss med en hånd på ryggen

– Hadde det ikke vært bedre om Ukraina fikk det de trengte for å beseire Russland?

– Krigen kunne kanskje vært avgjort tidligere hvis man hadde vært mindre tilbakeholdende, men det er klart det er mange faktorer og ting å hensyn på til å ta. Vesten, og da særlig USA og Tyskland, har vært veldig redde for at krigen skulle eskalere. Derfor har de lagt store begrensninger, særlig på bruk av rakettene. Det gjelder også britiske og franske rakettsystem, fordi de har fulgt USAs linje. Dermed må Ukraina slåss litt med en hånd på ryggen, og de får ikke full uttelling for potensialet til våpnene de har mottatt fra Vesten. Det kan nok forklare en god del.

– Russland er jo et veldig stort land, så det tar lang tid og mye ressurser på å bryte ned det russiske forsvaret. I et så enormt stort land, som er så utrolig rik på naturressurser og menneskelige og materielle ressurser, blir det enda vanskeligere, og særlig når de får så mye hjelp fra Kina, Nord-Korea og Iran.

– Atomvåpen er Russlands viktigste halmstrå

– Faren for atomkrig har også vært nevnt mange ganger fra russisk side?

– Det er vel ikke så veldig realistisk at den knappen ble trukket på selv om det skulle spise seg til. Likevel er tilgangen på atomvåpen Russlands viktigste halmstrå som gjør at de har et veldig sterk psykologisk kort å spille ut overfor Vesten, som er veldig redde for en atomkrig.