Ekspert: Ukraina kan ha et nettverk i Russland

Tirsdag ble den russiske generalen Igor Kirillov drept av en bombe utenfor en boligblokk i Moskva. Han er den høyest rangerte russiske offiseren som er likvidert siden krigen begynte for snart tre år siden, men han er ikke den eneste. Det har vært flere attentater mange mener Ukraina står bak.

– Det er ikke umulig at ukrainerne har skaffet seg et nettverk blant de argeste motstanderne av krigen innad i Russland.

Det sier forsker Tobias Sæther ved Forsvarets høgskole til ABC Nyheter. Han jobber med Ukraina-programmet ved Stabsskolen.

Flere profilerte drap

Noen måneder etter at Russland invaderte Ukraina i 2022 skjedde det som regnes som den første likvideringen av noen med innflytelse i Russland, Darja Dugina.

Hun var redaktør og kommentator og fremmet russiske interesser og desinformasjon om krigen i Ukraina. Hun ble drept av en bombe like utenfor Moskva. Mange tror at bomben egentlig var ment for hennes far, Alexandr Dugin, som er en velkjent fremmer av ekspansiv nasjonalisme og er en ideologisk tungvekter blant russiske nasjonalister.

For Dugin er å fjerne et selvstendig Ukraina det første og viktigste steget for et ekspanderende Russland.

I april i fjor ble den russisk militærbloggeren Vladlen Tatarskij drept av en bombe i St. Petersburg. Med hundretusener av følgere på Telegram, var han et av de mest kjente bloggerne som rapporterte fra frontlinjen i Ukraina.

En bombe gjemt i en skulptur som ble gitt i gave til militærbloggeren eksploderte og drepte ham og skadet mange andre som var tilstede.

I desember i fjor ble den ukrainske politikeren Illja Kyva skutt og drept i en park i utenfor Moskva by. Kyva var del av et pro-russisk parti og støttet den russiske invasjonen av Ukraina.

For noen dager siden ble en fremtredende rakettforsker skutt i en skog utenfor Moskva. Mikhail Sjatskij var en ekspert på våpnene Russland bruker i rakettangrep mot Ukraina. Nylig ble også sjefen for et notorisk fengsel i Donetsk, Sergej Jevsjukov, drept av en bilbombe.

Denne uken ble general Igor Kirillov drept av en bombe plassert i en el-sparkesykkel.

Inne i Russland

I tillegg til statusene til de likviderte vekker også det at attentatene er utført inne i Russland oppsikt.

– Om vi skal dømme etter antallet likvideringer og andre operasjoner man har lyktes med, da ikke bare i russisk-okkupert territorium. men også i Russland, så kan vi si at Ukraina trolig har enkeltoperatører, og kanskje også et nettverk i Russland, sier Sæther.

Han forklarer at mange i den russiske befolkningen er passive tilhengere til president Putins krigføring, men at det også finnes mindre grupper med mer aktive støttespillere og motstandere.

Blant de som tar stor avstand fra krigen kan Ukraina ha klart å opprette et nettverk, men grunnet risikoen som medfører sympatier og samarbeid med Ukraina vil antall potensielle rekrutter være få.

Sæther understreker at det vi vet er basert på et lappeteppe av kunnskap, noe som kan gi oss teorier, men ingen sikre konklusjoner.

Bygget opp på nytt

Sæther opplyser at før Russland gikk til fullskala krig hadde Ukraina lenge jobbet med å bygge opp tillitsbaserte nettverk av mennesker under russisk okkupasjon. Samtidig kontaktet de trolig folk i områder som kunne havne under russisk kontroll ved et angrep.

Etter at Russland annekterte Krim-halvøya i 2014 ble etterretningstjenestene bygget opp på nytt, med mye støtte fra USA. Den ene er den militære utenlandsetteretning (GUR), som ligger under forsvarsdepartementet. Den andre er sikkerhetstjenesten (SBU).

– Trolig trente GUR personell i denne perioden nettopp på slike operasjoner som likvideringer. Så har vi sett at SBU også trolig har blitt mer involvert i slike operasjoner nå i det siste, ikke minst drapet på Kirillov.

I samme periode etter anneksjonen av Krim gjenopptok Ukraina innsamling av etterretningsinformasjon mot Russland.

– Vi vet ikke så mye mer. Vi vet heller ikke så mye om hvor tett samarbeidet mellom ukrainsk og vestlig etterretning er, slik som amerikansk og britisk etterretning. Ukrainerne legger dessuten stor vekt på operasjonssikkerhet, som betyr at man opprettholder størst mulig grad av hemmelighold.

Satser på luftangrep

Med en lang historie med spesialagenter og spioner gjennom den kalde krigen, skulle man tro at Russland ville ha utført flere likvideringer på lik linje med sin nabo. Sæther sier at vi vet lite om likvideringer utført av Russland.

– Vi vet at Russland i et tidlig fase lyktes bedre i Sør-Ukraina enn det de ellers ville gjort, blant annet på grunn av et nettverk av russiskvennlige kollaboratører. Men det ser ut til at ukrainerne har klart å tette disse gapene i stor grad etter 2022.

De hemmelige tjenestene som er sentrale i gjennomføringen av likvideringer kan ha mindre handlingsrom i Russland. Det var de samme tjenestene som var blant dem som ikke var i stand til å forstå eller formidle sannsynligheten for kraftig ukrainsk motstand mot den kommende russiske invasjonen, som kan ha ført til at de aktørene har mistet en del anseelse i det russiske lederskapet.

Sæther forklarer at vi har lite sikker informasjon om dette på nåværende punkt og derfor blir det mye mer teoretisering enn sikre slutninger.

– En annen forklaring kan også ligge i at mye av det russiske fokuset på å skape frykt i den ukrainske befolkningen har ligget på å gjennomføre angrep fra lufta, med blant annet missiler og droner.

– Man kan kanskje si at likvideringene fra ukrainsk side har litt av det samme siktemålet, men mot Russland, legger han til.