Syriske familier fortviler over forsvunne fanger

Det første stedet tusenvis av syrere hastet til etter at opprørsstyrkene hadde veltet president Bashar Assads regime og drevet diktatoren på flukt, var Sednaya-fengselet like utenfor Damaskus. Fengselet er opp gjennom årene blitt så beryktet for sine grusomheter at det er kjent som Slaktehuset.

Men da de tunge jernportene ble åpnet – fant man bare tomme celler innenfor. Menn med slegger, spader og bor, hamret hull i gulv og vegger, på jakt etter det de trodde var hemmelige fangehull. De fant ingen.

Opprørere hadde befridd noen titalls fanger fra Sednaya militærfengsel søndag, da Damaskus falt. Siden da har ingen blitt funnet.

Hvor er de?

Familiene til dem som har blitt arrestert eller forsvunnet, står igjen med det store spørsmålet: Hvor er alle som satt fengslet? Hvor er alle som bare forsvant?

En av dem som brister i gråt utenfor fengselet, er Ghada Assad. Hun hadde hastet fra sitt hjem i Damaskus for å finne broren. Han ble pågrepet i 2011. Hun visste aldri hvorfor han ble tatt eller hvor han var blitt av.

– Hjertet mitt har i alle disse årene brent for broren min. I 13 år har jeg lett etter ham, forteller hun.

Sivilforsvaret like overrasket

Sivilforsvarsgruppen Organisasjonen De hvite hjelmene var like overrasket som familiene over det tomme fengslet.

Søk- og redningsgruppen hadde da gått gjennom plantegningene, og gjennomsøkt gjennom hver sjakt, ventil og kloakkåpning.

Håpet var å finne flere fanger i skjulte rom eller hemmelige kjelleretasjer.

– Folk forventet å finne mange fanger her, forteller Ghayath Abu al-Dahab, talsperson for De Hvite Hjelmene.

Han opplyser at sivilforsvaret hadde dokumenter som viste at mer enn 3 500 mennesker var i Sednaya inntil tre måneder før Damaskus falt. – Antallet kan ha vært mindre da fengselet ble stormet. Det finnes andre fengsler, legger han til.

– Regimet gjorde hele Syria til et stort fengsel. Folk ble holdt i mange typer bygg, som militære anlegg, offentlige kontorer og til og med universiteter, understreker han.

Konstant vold

En av fangene som var blitt frigjort av opprørere søndag, Firas al-Halabi, vendte tilbake til fengselet mandag. Han ble omringet av mennesker som ville vite om han kjente deres kjære.

Al-Halbi hadde vært vernepliktig i hæren da han ble arrestert. Han fortalte at han hadde tilbrakt fire år i en celle med 20 andre.

Den eneste mat han fikk om dagen, var en brødbit og litt bulgur. Han forteller at fangene ble konstant banket opp.

Alt var en overtredelse

– I luftegården ble vi banket opp, når vi gikk på toalettet ble vi banket opp, vi ble slått hvis vi satt. Hvis vi så på lyset, ble vi slått. Han ble selv kastet i isolasjon etter at han hadde framsagt bønner i cellen sin.

– Alt, absolutt alt, ble sett på som en overtredelse, forteller han.

I løpet av det første året i fengselet opplevde han at vaktene ropte opp hundrevis av navn. De skulle henrettes.

Da han ble frigjort søndag, trodde han at han drømte.

-Vi trodde aldri vi skulle oppleve det øyeblikket. Vi trodde vi ville bli henrettet, én etter én.

Fortvilelse over uvisshet

Bare noen få titalls ble altså funnet og satt fri søndag – og nå preger uvissheten de tusenvis av etterlatte som ikke fikk tilbake sine.

– Det er ikke én familie, det er ikke én kvinne i Syria som ikke har mistet en bror, et barn eller en ektemann, understreker 54 år gamle Khairiya Ismail.

To av hennes sønner ble pågrepet i de tidlige dagene av protestene mot Assad. Selv satt hun også i Adra-fengselet nordøst for Damaskus. Hun satt i åtte måneder anklaget for å ha hjulpet sønnen sin til å flykte fra militærtjeneste.

Det er anslått at rundt 150.000 menneske forsvant eller ble pågrepet i Syria siden 2011. Titusenvis av dem antas å ha havnet i Sednaya. Menneskrettsorganiasjoner, som Amnesty International , har flere ganger opp gjennom disse årene dokumentert utstrakt bruk av tortur, mishandling, massehenrettelser og forsvinninger.

I 2013 smuglet en syrisk militæravhopper, kjent som Caesar, ut over 53.000 fotografier som ifølge menneskerettighetsgrupper viste klare bevis på utbredt tortur, sykdom og sult i fengselsanlegget.

Innprente frykt

– Syrias fryktede sikkerhetsapparat og fengsler isolerte ikke bare Assads motstandere. De sørget i høyeste grad til å spre frykt blant syrere flest, understreker Midtøstenforsker Lina Khatib i tenketanken Chatham House i London.

– Frykten for å bli kastet i et av Assads beryktede fengsler skapte stor mistillit syrerne imellom, og Assad næret denne fryktkulturen for å opprettholde kontroll og knuse politisk opposisjon, sier Khatib.

Leter etter spor

Familier, skuffet over å ikke finne sine kjære, gjennomsøker nå fengslet i håp om å finne spor etter dem.

Noha Qweidar og hennes kusine er blant dem. De prøver å finne ut hva som var skjedd med ektemennene deres som ble pågrepet i 2013 og 2015.

Qweidar sier at hun har fått vite av andre innsatte at mannen hennes er blitt henrettet. Men hun kan ikke vite det sikkert. Fanger som har vært rapportert døde, har dukket opp i live. Hun venter fortsatt på sannheten.