Brasils tidligere president Jair Bolsonaro frir til Donald Trump. Foto: Eraldo Peres / AP via NTB
Bolsonaro tror Trump kan hjelpe ham tilbake til makten: – Det er et tegn
«Tropenes Trump» øyner et comeback som president.
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Trump er tilbake, og det er et tegn på at vi også kommer tilbake, sier Brasils tidligere president Jair Bolsonaro til avisen Wall Street Journal.
Fem av de syv dommerne i Brasils valgtribunal stemte i sommer for å utestenge høyrepopulistiske Bolsonaro fra brasiliansk politikk til 2030. Flertallet mener 69-åringen er skyldig i maktmisbruk i forbindelse med valget i oktober i fjor, hvor han tapte for venstrekandidaten Lula da Silva.
Bolsonaro har likevel ikke gitt opp håpet om å kunne stille i 2026.
I intervjuet med Wall Street Journal frir han til Trump. Bolsonaro åpner for at USAs påtroppende president kan legge press på de brasilianske dommerne for å få valgtribunalet til å utsette ikrafttredelsen av sommerens kjennelse lenge nok til at Bolsonaro kan forsøke å komme til makten på nytt om to år.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenEks-presidenten nevner økonomiske sanksjoner mot Lula da Silvas regjering som et virkemiddel Trump kan ta i bruk for å hjelpe ham.
Samtidig avviser Bolsonaro at han er besatt av makt.
– Det er faktisk ganske slitsomt i min alder. Det finnes også folk som er mer intelligente enn meg, men det finnes ingen som har tykkere hud eller den erfaringen som jeg har, sier Bolsonaro til den amerikanske avisen.
Se video: Trump med hilsen til Biden
Norsk ekspert: – Styrker hans sjanser
Benedicte Bull er statsviter og professor ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo, og har skrevet boken «Latin-Amerika i dag».
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Professor ved UiO, Benedicte Bull. Foto: Universitetet i Oslo.
Hun tror Bolsonaro ligger bedre an nå enn før Trump vant valget.
– Jeg tror helt klart at Trump-seier i USA vil styrke Bolsonaro sine sjanser for å kunne stille til valg igjen, men det avhenger også av et komplisert brasiliansk rettssystem, forteller professor Bull til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenI 2019 og 2020 var Bolsonaro og Trump presidentkollegaer, og førstnevnte sparte ikke på superlativene om Trump. Ifølge Bull stod Brasil derimot ikke spesielt høyt på agendaen til den forrige Trump-administrasjonen.
– De landene i Latin-Amerika som var det, var det av innenrikspolitiske årsaker, ikke fordi Trump fant sjelefrender i utlandet, sier Bull.
– Det gjaldt først og fremst Mexico, fordi Trumps støtte var avhengig av en streng migrasjonspolitikk og bygging av den berømte muren, og Venezuela, fordi Trump søkte støtte i konservative latinamerikanske miljøer i USA som ønsket en tøffere linje mot Nicolás Maduro (Venezuelas president, journ.anm.), sier Latin-Amerika-eksperten.
– En del ting har endret seg
Siden den gang har flere ting endret seg, mener Bull.
– Ytre høyre-grupper i Latin-Amerika, med Bolsonaro i spissen, er langt sterkere og bedre organisert nå, og de har tette bånd til Maga i USA.
Artikkelen fortsetter under annonsenEtter at både Trump og Bolsonaro forlot makten, har Bolsonaro-familien også utviklet tettere bånd til Trump, påpeker statsviteren. Ifølge Wall Street Journal var Bolsonaros sønn Eduardo til stede ved Mar-a-Lago i Florida under presidentvalget i USA. Bolsonaro selv har fått inndratt passet sitt.
– Trump har også pekt ut en utenriksminister med latinamerikanske røtter som ganske sikkert vil sette Latin-Amerika høyere på agendaen, og styrke båndene til ytre høyre i regionen, forteller Latin-Amerika-eksperten.
Hun peker også på at det er godt mulig at Bolsonaro og deler av det brasilianske militæret ville ha lykkes i å hindre Lula i å tiltre som president i fjor, dersom det ikke hadde vært for presset USAs daværende president Joe Biden la på landet og trusler om å trekke militær støtte til Brasil.
– Med Trump ved roret tviler jeg på at USA ville ilagt et slikt press.
