Sjefsforsker om Russlands økonomi:
– Har kanskje nådd en smertegrense

– Ser du bort fra korreksjonen som kom etter koronapandemien, har ikke veksten i russisk økonomi vært så høy siden 2012, sier sjefsforsker Cecilie Sendstad ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) til ABC Nyheter.

Det internasjonale pengefondet (IMF) anslår i sine siste prognoser at Russlands bruttonasjonalprodukt kommer til å vokse med 3,6 prosent i 2024. Det betyr at den russiske økonomien utkonkurrerer europeiske tungvektere som Spania, Storbritannia, Frankrike og Tyskland i år.

Det er flere faktorer som driver veksten i russisk økonomi.

– Ikke bærekraftig

Sendstad peker blant annet på myndighetenes overforbruk. Det føderale budsjettet har gått med underskudd hvert år siden fullskalainvasjonen.

Arbeidsledigheten har heller aldri vært lavere i postsovjetisk historie.

– Det innebærer at befolkningen i snitt har mye bedre råd enn før, sier hun.

Den lave arbeidsledigheten er blant annet et resultat av at Russland bruker store ressurser på å omstille økonomien vekk fra avhengighet til Vesten. Det gir mange arbeidsplasser, men koster dyrt, påpeker Sendstad.

– Den økonomiske utviklingen er ikke bærekraftig, sier hun.

Én dollar koster over 100 rubler

I høst har den russiske rubelen blitt svekket målt mot dollaren. Én dollar koster nå over 100 rubler. I handel på tvers av landegrenser er dollar ofte oppgjørsvalutaen. Når russerne må betale flere rubler for varene de importerer, er det med på å drive prisene i Russland oppover.

Det er også andre grunner til at prisene øker, påpeker Sendstad.

– Blant annet fører utestengelsen fra Swift-systemet til at de trenger mange mellomledd for å få til transaksjonene, og mellomledd skal også ha betalt. I tillegg er etterspørselen innenlands altfor høy sammenlignet med produksjonskapasiteten, noe som også bidrar til høy inflasjon, sier hun.

Den russiske sentralbanken har et inflasjonsmål på fire prosent, og har hevet styringsrenten i flere runder for å stagge inflasjonen, uten å lykkes.

– Inflasjonen er mer enn det dobbelte. Og så hadde den sannsynligvis vært enda høyere enn dette dersom sentralbanken ikke hadde strammet inn pengepolitikken såpass, men det er det stadig mindre og mindre forståelse for – både blant bedriftseiere og politikere, forklarer sjefsforsker Sendstad.

– Forrige uke stod sentralbanksjefen foran hele dumaen og forklarte hvorfor det var så viktig at de fortsatte med en stram pengepolitikk, forteller hun.

Én ting som ifølge Sendstad kan bidra til at pengepolitikken blir litt mer effektiv fremover, er at en spesiell låneordning nylig ble avsluttet.

– Myndighetene har bidratt med «sponsing» av boliglånsrenter i perioden mens sentralbanken har hevet rentene. De har tillatt noe som blir omtalt som «fordelslån», sånn at mange med boliglån ikke har betalt mer enn 8 prosent, selv om styringsrenten har vært på 12-16 prosent. Inflasjonen har vært høyere enn dette, så egentlig har jo prisveksten spist opp alle rentekostnadene for innbyggerne med disse lånene, sier Sendstad.

– Denne låneordningen tok imidlertid slutt 1. juli i år – det er hvert fall ikke nye boliglån som utstedes med slike fordelsrenter, forteller sjefsforskeren.

– Har kanskje nådd smertegrensen

Nå er spørsmålet om russiske myndigheter lykkes med en myk landing i økonomien. Det internasjonale pengefondet anslår at Russlands BNP vil vokse med 1,3 prosent i 2025, og tror dermed i likhet med Sendstad at det ikke er mulig å opprettholde den nåværende økonomiske utviklingen.

– Det føderale budsjettet for 2025 er planlagt på omtrent samme nivå reelt som budsjettet for 2024. Det er fortsatt planlagt med underskudd på statsbudsjettet, men ikke like kraftig som det har vært hittil, sier hun.

– Kanskje har myndighetene nådd smertegrensen for hvor mye penger de kan bruke – eller ser i hvert fall behovet for å ikke bidra til enda høyere etterspørsel, når det faktisk ikke er mer produksjonskapasitet igjen.