Lovforslag fjernes: Vil ikke bli kjøpt opp av Russland

Presidenten av Abkhasia går av etter massive protester. Et pro-russisk lovforslag satte sinnene i kok i utbryterrepublikken og demonstranter tok seg inn og okkuperte parlamentet, skriver NTB.

Lovforslaget ville åpne for russisk investeringer i form av kjøp og salg av eiendommer i Abkhasia.

Førsteamanuensis Helge Blakkisrud, som spesialiserer seg på russisk politikk og ikke-anerkjente stater, er ikke overrasket over utviklingen.

– For Abkhasia har det vært en rød linje som ikke skal krysses, sier han til ABC Nyheter.

Russisk sydenparadis gjennom tidene

Lovforslaget er noe Russland ønsker seg, spesielt fordi Abkhasia er et populært strandparadis.

– Abkhasia er en attraktiv turistdestinasjon, sier Blakkisrud.

Kystområdene langs Svartehavet har et subtropisk klima og er omkranset av snødekte fjellkjeder. Det gode været og de idylliske omgivelsene gjør Abkhasia til et yndet feriested for russere.

– Strandsonen har vært et populært feriested for eliten nesten helt siden Abkhasia ble innlemmet i Det russiske imperiet. I sovjettiden var stedet populært blant partiledelsen. Blant annet hadde Josef Stalin et sommerhus der.

I dag er det ikke bare eliten som nyter strendene og naturen. Området er en kjent destinasjon for masseturisme, med omtrent 1 million turister hvert år.

Under den blodige uavhengighetskrigen på 1990-tallet forsvant turismen, men på 2000-tallet har den tatt seg opp igjen. Nå er turisme den mest lukrative sektoren i abkhasisk økonomi.

Frykter russisk overtakelse

Blakkisrud forteller at det langs kysten finnes et stort antall badehoteller, som per i dag er kontrollert av abkhasiske forretningsmenn, men som fort kan blitt tatt over av russiske investorer om lovforslaget ble innført.

Abkhasia er en autonom republikk innenfor Georgias grenser. Republikkens uavhengighet er kun anerkjent av Russland og noen få andre stater. Grensene kontrolleres av Russland, som Georgia anser som russisk okkupasjon. I 2008 rykket russiske styrker inn og Georgia mistet kontrollen over hele området. Dette fører til at Abkhasia må samarbeide med Russland for å opprettholde sin nåværende uavhengighet.

– Abkhasia er pro-russisk, men de er samtidig opptatt av å skape en egen, selvstendige stat.

Samarbeidet inkluderer russiske militærbaser og en gradvis harmonisering av lovverket slik at det blir i samsvar med det russiske.

– I 2020 inngikk man en avtale om å opprette et «felles økonomisk og sosialt rom». Denne avtalen innebar blant annet at man skulle åpne opp eiendomsmarkedet for russiske investorer. Da dette nylig ble nedfelt i et lovforslag, skapte det krise.

Til tross for avhengigheten av Russland og pro-russiske holdninger i Abkhasia, ble det massedemonstrasjoner mot det som kalles et pro-russisk lovforslag. Innføringen av loven kunne åpne for at velstående russere kunne kjøpe opp hoteller og eiendommer i de mest lukrative områdene langs kysten og presse ut lokale abkhasiske entrepenører og beboere.

– Det er en symbolsk viktig sak for Abkhasia. Det er et sterkt ønske om å bevare abkhasisk kontroll over eget territorium. Man er villige til å utfordre russiske myndigheter for å sikre at ikke utenlandske investorer kjøper opp strandsonen.

Se video: Tidligere førskolelærer med fulltreffer

Ingen alarmklokker i Kreml

At det var massedemonstrasjoner mot et lovforslag som var i Russlands interesse, og at den pro-russiske presidenten har blitt tvunget til å gå av, kommer ikke umiddelbart til å føre til russiske reaksjoner, mener Blakkisrud.

Han forteller at det har vært tilsvarende politiske kriser tidligere. Både i 2014 og 2020 ble den sittende presidenten tvunget til å gå av. Abkhasia har en pluralistisk politisk kultur sammenlignet med Russland, selv om det ikke er den mest modne politiske kulturen. Det finnes ulike partier, og makten har flere ganger skiftet mellom sittende regjering og opposisjon.

– Dette kommer ikke til å få alarmklokkene til å gå i Russland. Maktskiftet ser ut til å gå relativt fredelig for seg. Demonstrantene har avsluttet okkupasjonen av regjeringsbyggene, visepresidenten tar over inntil det kan avholdes nyvalg. Maktskiftet endrer ikke forholdet mellom Abkhasia og Russland.

Russland ønsket at lovforslaget skulle bli gjennomført, men for russiske myndigheter er det andre ting som teller mer, slik som militærbasene.

– Russland kan fint leve uten tilgang til det abkhasiske eiendomsmarkedet en stund til. Abkhasia trekkes uansett stadig tettere inn i Russlands favntak, og fra Moskvas side ser de nok på dette som et spørsmål om tid.

Russland er klart svekket

Selv om Russland kan leve med politisk krise og protester mot russisk økonomiske interesser i Abkhasia, har krigføringen i Ukraina svekket Russlands stilling i regionen.

– Dynamikken i Sør-Kaukasus har endret seg betydelig.

Armenia, som ble regnet som en russisk alliert, hadde fått garantier angående Nagorno-Karabakh. Det er et område som er innenfor Aserbajdsjan, men befolket av armenere. Da Aserbajdsjan angrep området og tok full kontroll i 2023, mente armenerne at Russland hadde sviktet sin allierte. Dette førte til at armenske myndigheter nå styrer vekk fra Russlands sikkerhetspolitisk, og i stedet forsøker å nærme seg EU.

Russland på sin side har skiftet fokus til Armenias arvefiende Aserbajdsjan. Dette skyldes blant annet det vestlige sanksjonsregimet. Aserbajdsjan utgjør en nord-sør korridor for handel mellom Russland og omverdenen, og Moskva har gjort seg svært avhengig av handel via Aserbajdsjan, for å skape en korridor for å få inn og ut varer i sin sanksjonerte økonomi.

– Russland er klart svekket i regionen. De har på ingen måte ikke den samme tyngde som før Ukraina-krigen.