Sibir: Har oppdaget mer enn 20 eksplosive, gigantiske kratere

Ifølge en ny studie forklares de gigantiske kraterne som en blanding av menneskeskapte klimaendringer og regionens uvanlige geologi, skriver CNN.

De enorme mengdene metan, som frigjøres fra kraterne, kan få stor innvirkning på den globale oppvarmingen.

Kraterne er oppdaget i avsidesliggende landskap på Jamal- og Gydan-halvøyene i det nordvestlige Sibir. Første gang forskere la merke til disse mystiske kratrene, var i 2014. Da ble 30 meter brede og mer enn 50 meter dype hull lokalisert. Siden den gang er det identifisert en rekke lignende hull av ulik størrelse i Sibir.

Flere teorier

Forskere fra hele verden har lenge forsøkt å finne ut årsaken til kraternes opprinnelse. Blant de mange teoriene har det blant annet vært fokusert på meteorittnedslag og andre ytre fysiske påvirkninger. Nyheten er også omtalt av Zmesience.com.

Andre teorier, som nå viser seg mer troverdige, har vist til at de gigantiske kratrene dannes når store mengder gasser, spesielt metan, blir lagret under tundraen. Når dette bygger seg opp under jordskorpen, stiger trykket. Til slutt presses jordoverflaten oppover, og det dannes forhøyninger. Når trykket under bakken blir for stort, eksploderer massene på overflaten, og store mengder metangasser slippes ut.

– Et svært sjeldent fenomen

– Det er veldig, veldig spesifikke forhold som gjør at dette fenomenet kan skje. Vi snakker om et veldig nisjegeologisk rom. Dette kan være et svært sjeldent forekommende fenomen. Mengden metan som slippes ut kan ha ganske stor innvirkning på global oppvarming.

Video: Slik ser det ut 4000 meter under isen i Arktis

Slik forklarer Ana Morgado, kjemisk ingeniør ved University of Cambridge, og en av forfatterne bak studien, hva som skjer når det dannes det tykk permafrost under bakken. Permafrosten består av en blanding av jord, steiner og sediment, som holdes sammen av is. Under dette laget befinner det seg et lag med metanhydrater, en fast form for metan. Mellom disse lagene finnes det masser bestående av salt og ufrosset vann.

I rapporten, som er publisert i Geophysical Research Letters, peker forskerne på at varmere temperaturer og lengre somre de siste tiårene har ført til at jordlaget tiner til større og større dyp. Til slutt oppstår det et voldsomt trykk, som fører til sprekkdannelser.

De nye sprekkene skaper et plutselig trykkfall, som destabiliserer metanhydratet og frigjør en eksplosiv boble av metangass. Eksplosjonene inneholder store mengder metan, som kan ha en betydelig oppvarmingseffekt, skriver The Guardian.

– Et skremmende tegn på at Arktis er i endring

– Klimaendringer er sannsynligvis en primær drivkraft. Kraterne dukker ofte opp etter uvanlig varme somre, og nye oppvarmingstrender kan gjøre slike kratere stadig mer vanlige. De er et skremmende tegn på at Arktis er i endring, sier Lauren Schurmeier, geofysiker ved University of Hawaii, til CNN.

Oppvarmingen, som begynte på 1980-tallet, har allerede utløst flere eksplosjoner, og forskerne venter flere eksplosjoner og nye kratere etter hvert som Arktis fortsetter å varmes opp. Effektene av eksplosjonene og metanutslippene vil kunne merkes over hele verden, advarer forskere.