Toppolitiker i Ukraina mener territorium kommer i andre rekke

Ukraina har vært tydelige: De vil ikke avgi territorium til Russland i en eventuell fredsavtale.

Samtidig øker presset på slagmarken, og Donald Trumps uttalelser skaper frykt for fremskyndte forhandlinger når ekspresidenten nok engang overtar det ovale kontoret i Washington.

Det gjør at Ukraina nå fokuserer like mye på å hente inn og befeste garantier for fremtidig sikkerhet som på de faktiske grensene for en våpenhvile, skriver New York Times.

Roman Kostenko, leder for det ukrainske parlamentets forsvars- og etterretningskomité, sier at garantier er avgjørende for Ukraina.

– Samtaler bør være basert på garantier. For Ukraina er ingenting viktigere, sier Kostenko.

Toppolitikeren er ikke alene om den stadig mer fremtredende tonen. En anonym kilde fra de ukrainske myndighetene snakker enda tydeligere om hvilke prioriteringer som burde tas.

– Territoriet er viktig, men det er likevel sekundært. Sikkerhetsgarantier er førsteprioritet, sier han direkte.

Kan bli avgjørende i forhandlinger

Ukraina definerer sine grenser ut fra uavhengighetserklæringen fra 1991. Mens Russland nå har kontroll over rundt 20 prosent av Ukrainas territorium, har Volodymyr Zelenskyj vært helt klar på at okkuperte områder ikke skal fraskrives.

Samtidig har Russland signalisert at et Nato-medlemskap for nabolandet er uakseptabelt. Det kan også bli et avgjørende punkt i fredsforhandlinger.

Erfaringene fra tidligere våpenhviler i 2014 og 2015, som ikke forhindret kamper langs grensen, har gjort Ukraina skeptisk til russiske intensjoner. For å forhindre en gjentakelse av disse erfaringene, ønsker Ukraina Nato-medlemskap eller konkrete sikkerhetsgarantier fra vestlige allierte. Dette kan inkludere våpenleveranser som gir Ukraina mulighet til rask respons ved angrep.

Joe Bidens administrasjon har ført en politikk der Ukraina selv skal bestemme tidspunkt og vilkår for en avtale.

Lars Peder Haga, førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen, fortalte nylig til ABC Nyheter at russernes droneangrep viser tegn til at de forbereder seg på en ny amerikansk president.

– Det er mulig at russerne trykker på ekstra hardt nå i en forventning om at Trump-administrasjonen vil presse ukrainerne til forhandlingsbordet over nyttår, og da vil de selvfølgelig stå så sterkt som mulig, sa Haga.

Trump har uttrykt skepsis til fortsatt amerikansk støtte og hevder han kan avslutte krigen raskt – uten å utdype hvordan.

Se video: Skal vise Ukrainas største droneangrep

Håper på fordel

Ukraina håpet opprinnelig at angrepet på Kursk kunne gi dem en fordel ved forhandlingsbordet.

Samtidig har Russland gjort det klart at de ønsker å gjenvinne full kontroll over Kursk-regionen før det kan bli aktuelt med fredsforhandlinger med Ukraina, ifølge Washington Post.

Amerikanske tjenestemenn rapporterer også at Russland og Nord-Korea har mobilisert rundt 50.000 soldater i området som forberedelse på en motoffensiv.

Tor Bukkvoll, sjefsforsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt, ser foreløpig ingen ønsker om fred fra russisk side, og at betingelsene for å starte fredsforhandlinger er helt uforenlige.

– Det er ingen tegn i tiden til fredsforhandlinger, men jeg har lagt merke til at observatører som følger dette enda tettere, snakker om et mulig opphør av krigshandlinger i løpet av neste år, enten fordi Putin har klart å ta hele Donbas, eller at det russiske forsvaret blir så utkjørt og utslitt at de må ha en pause. Men akkurat nå virker det ikke som Russland sparer på noe, sier Bukkvold.

Blant ukrainere er det fortsatt et flertall for Zelenskyjs holdninger, men utviklingen viser at støtten for å gi fra seg territorium øker, ifølge målinger utført av Kyiv International Institute of Sociology . I oktober svarte 32 prosent av ukrainerne at de kunne støtte en slik avtale. Det er tre ganger så mange som ved starten av krigen, skriver Washington Post.