Ukrainas utholdenhet testes av Russlands droner: – Mål om å slite ut sivilbefolkningen

Den første uken i november alene ulte det i hele 43 timer, ifølge CNN.

Trenden er voksende. I oktober sendte Russland rekordhøye 2023 droner mot Ukraina. Det er nesten 700 flere enn i september, da den forrige rekorden ble satt, ifølge ukrainske myndigheter.

De 2023 dronene utgjør også 29 prosent av alle som er sendt fra Russland invasjonen i 2022 til november, skriver Kyiv Independent.

– I natt sendte Russland 145 Shahed- og andre angrepsdroner mot Ukraina, uttalte president Volodymyr Zelenskyj søndag. Også det var rekord.

Shahed-droner er rimelige angrepsdroner som fungerer etter prinsippet «skyt og glem», der ruten programmeres på forhånd, dronen sendes av gårde og deretter flyr den selvstendig mot målområdet.

Et varehus ble truffet av en russisk drone i Kyiv forrige uke. Foto: NTB / Reuters

– Mål om å slite ut sivilbefolkningen

Lars Peder Haga, førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen, mener det ligger flere, sammenhengende årsaker bak økningen av slike angrep.

Førsteamanuensis seksjon for luftmakt og språk ved Luftkrigsskolen, Lars Peder Haga. Foto: Forsvaret

– Russerne har en målsetning om å slite ut den ukrainske sivilbefolkningen, så de skal vende seg mot sine egne myndigheter og kreve en fredsløsning – også en som er ugunstig for Ukraina, sier Haga.

Ved siden av den rene terrorbombingen av frontnære byer, som utføres med andre typer våpen, er denne kampanjen rettet mot kraftinfrastruktur, ifølge eksperten.

– Med store deler av befolkningen helt avhengige av strøm til lys, oppvarming og kontakt med venner og familie via telefon og internett, er å kutte strømmen en effektiv måte å gjøre livet surt for folk flest.

Også innbyggerne i Kyiv begynner å merke trykket. Viktoria Kovalchuk forteller at hun og sønnen på seks år har tilbrakt mye tid i dekning på badet og i kjelleren de siste to månedene.

– Jeg kan ikke huske sist vi hadde en skikkelig natts søvn, sier hun til CNN.

Så snart alarmen går stanser det meste av livet i Kyiv opp. Broene stenges, kollektivtransporten slutter å gå, og de to sidene av byen på hver side av Dnipro blir totalt fraskilt.

– Nå som det er høst og det blir kaldt, vil denne kampanjen ha større effekt enn om sommeren, og derfor har jeg forventet at kampanjen mot energiinfrastruktur skulle intensiveres nå, sier Haga.

Se video: Skal vise Ukrainas største droneangrep

– Billig å skyte dem ned

Samtidig stanses et stort flertall av dronene.

– Dronene flyr lavt, så det er realistisk og billig å skyte dem ned med maskingevær, sier høyesterettsdommeren Yuriy Chumak.

Ved siden av jobben i rettssalen hjelper han til som frivillig når dronene regner over hovedstaden.

Lars Peder Haga trekker frem at ukrainerne i tillegg har utviklet nye mottiltak mot angrepsdronene. I det siste ser man en større andel enn før ut til å bli slått ut av elektronisk krigføring.

– Dette ufarliggjør flere droner, men det kan også være en av grunnene til at Russland sender stadig flere droner. Russland må derfor sende flere droner for å sikre at et tilstrekkelig antall kommer gjennom ukrainske forsvarstiltak, og gjerne tvinge ukrainerne til å forbruke verdifulle luftvernmissiler, sier eksperten.

Frivillige gjør klar maskingevær utenfor Kyiv i august. Foto: AP Photo/Evgeniy Maloletka

– Fått opp tempoet

Russland fortsetter på sin side å produsere våpen og ammunisjon i et rasende tempo.

– Russland har antagelig fått opp tempoet i egen produksjon av enveis angrepsdroner. Til å begynne med kjøpte de dem fra Iran, og det er mulig at innenlands produksjon først nå er av et omfang som gjør så omfattende angrep mulig, sier Haga, og fortsetter:

– Derfor må vi dessverre forvente at angrepene vil fortsette, og kanskje suppleres med angrep med kryssermissiler, som russerne nesten ikke har brukt siden månedsskiftet august-september.

På slagmarken har de ukrainske tapene også vært store, den siste tiden. Utmattelseskrigen tærer hardt på de ukrainske styrkene, og Haga trekker frem eksterne faktorer som gjør at presset fortsetter.

– Det er mulig at russerne trykker på ekstra hardt nå i en forventning om at Trump-administrasjonen vil presse ukrainerne til forhandlingsbordet over nyttår, og da vil de selvfølgelig stå så sterkt som mulig.

EU importerer stadig mer gjødsel fra Russland

LES SAKEN