Kherson er den største ukrainske byen som ligger direkte på frontlinjen. REUTERS/Stringer
Russiske droner slår til mot sivile i Kherson: – De kan se hvem de dreper
Frykten råder blant lokalbefolkningen i Kherson etter dødelige droneangrep.
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Han døde før ambulansen kom. Jeg ble fortalt at han var veldig uheldig fordi en granatsplint traff hjertet hans.
Angela Dobrovolskys mann, Serhij, tok en sigarett i hagen mens han snakket med naboen da dronen kom. Angela så ham slenge seg mot dekning – til ingen nytte, forteller hun til BBC.
Siden juli har Kherson opplevd en brå økning i dødelige droneangrep som har etterlatt lokalsamfunnet i sjokk og frykt. Serhij var en av minst 30 sivile som ble drept og over 400 skadet i over 5000 rapporterte droneangrep siden 1. juli, ifølge byens militæradministrasjon.
Les mer om krigen i Ukraina her!
Angrepene har skapt frykt blant lokalbefolkningen. De opplever en følelse av å bli konstant jaktet på. Ifølge Kristina Synia, som jobber ved et hjelpesenter i nærheten av Dnipro-elven, må de ansatte ankomme senteret i høy fart, gjemme bilene under trær og raskt søke ly innendørs. Et varslingssystem varsler dem om droner i nærheten som surrer over dem flere ganger i timen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
En video publisert av en russisk militærblogger, er både geolokalisert av CNN og verifisert av BBC. Den viser en en drone slippe en granat på en ukrainsk kvinne på sykkel i Antonivka. Du kan se skyggen av kvinnen til høyre for eksplosjenen. Foto: Skjermbilde / X
– Bryr seg ikke om hvem de skyter på
Både BBC og CNN har gransket flere videoer som er blitt delt på sosiale medier, og har sett tydelige tegn på at droner blir brukt til å rette angrep også mot sivile.
I videoene spores fotgjengere, bilister – til og med syklister – gjennom kameraet til operatøren, som slipper eksplosiver rett over målene.
– De bryr seg ikke om hvem de skyter på. Bestemor, bestefar, det spiller ingen rolle. Mann, kvinne, det spiller ingen rolle, sier Tetjana Jakovleva, en fabrikkarbeider og frivillig fra forstaden Antonivka.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLokalbefolkningen har gitt gaten som fører dit kallenavnet «dødens vei», fordi den ligger nært de russiske styrkene i området og tidligere var et fokuspunkt for kampene.
Lokale myndigheter har ikke vært i stand til å stoppe denne trusselen. Byens elektroniske systemer klarer ikke lenger å avskjære flertallet av dronene som brukes. Etter hvert som vinteren nærmer seg og bladene faller fra trærne, frykter lokalbefolkningen at det vil bli enda vanskeligere å skjule seg fra de stadige angrepene.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Etter eksplosjonen klarer kvinnen å sykle videre, tross skadene hun fikk. Dronen følger henne videre i noen sekunder – zoomer inn – før den forlater henne. Foto: Skjermbilde / X
– De kan se hvem de dreper
Khersons militæradministrasjon sier Russland også begynt har å bruke droner for å slippe antipersonellminer langs fotgjenger- og kjøretøyruter.
Ifølge Kateryna Stepanenko ved Institute for the Study of War (ISW) hevder uoffisielle russiske Telegram-kanaler at russiske styrker prøver å ødelegge alle kjøretøy for å hindre ukrainske styrker i å bevege seg.
– Men hvis du ser på opptakene, viser de faktisk at mange sivile kjøretøy blir truffet, sier Stepanenko til CNN.
Hun forteller at ISW har registrert en merkbar økning i slike angrep siden tidlig i juli.
Hvis Russland viser seg å ha gått målrettet etter sivile, vil dette kunne kvalifisere som en krigsforbrytelse. Russland har imidlertid konsekvent nektet for å angripe sivile med overlegg.
– De kan se hvem de dreper. Er dette hvordan de ønsker å kjempe, ved å bombe folk som går på gatene? spør Angela Dobrovolsky.
Artikkelen fortsetter under annonsenBBC skriver at de har funnet klare bevis for droneangrep på sivile er reelle gjennom videoer. I enkelte tilfeller har de kunnet bekrefte angrepets tid og sted ved hjelp av satellittbilder og værdata. Verifiseringen av disse videoene, mange postet først på russiske sosiale medier, kan gi sterkere bevismateriale for mulige fremtidige undersøkelser av krigsforbrytelser.
