Gazas nye katastrofe: – Kan få generasjonseffekter

«An-Nakba al-jadida» kalles det siste året i Gaza. «Den nye katastrofen».

– Det er nesten vanskelig å beskrive hvor katastrofal situasjonen for palestinerne er. De har ingen steder å flykte til. Det er en grusom situasjon palestinerne i Gaza opplever, med konstant frykt for å dø hver eneste dag, sier Dag Henrik Tuastad, førstelektor i midtøstenstudier ved UIO.

Tirsdag er det ett år siden Israels sikkerhetsmyndigheter erklærte at landet var i krig. Det skjedde dagen etter Hamas’ terrorangrep 7. oktober 2023.

– Vi vil lamme Gaza på en måte som de vil huske i 50 år, sa Israels forsvarsminister Yoav Gallant, ifølge Times of Israel.

Samtidig innførte Israel en total blokade av Gaza. De stengte tilførsel av vann, elektrisitet, mat og drivstoff inn i kyststripen. Grensene har i stor grad vært stengt siden.

– Kan få generasjonseffekter

Nærmere 42.000 palestinere er drept og nesten 100.000 er såret i israelske angrep på Gazastripen det siste året. Flertallet er barn og kvinner.

90 prosent av de rundt 2,3 millioner innbyggerne i Gaza er drevet på flukt, og ødeleggelsene er enorme.

Krigføringen har ført til flere beskyldninger om folkemord, noe en FN-rapport fra mars stilte seg bak.

– Det er utenfor hva man kan forestille seg, sier Tuastad.

Han forteller at når hele Gaza skjæres over én kam og alle blir behandlet som Hamas, skaper det en enorm følelse av urettferdighet.

– Hvorfor stopper man ikke dette? Hvorfor er det ikke en sterkere internasjonal reaksjon mot Israel? Hvordan kan dette bare fortsette? Denne følelsen av urettferdighet er kanskje den dominerende i de ulike palestinske miljøene, fortsetter han.

Tuastad sammenligner situasjonen i Gaza i dag, med den «originale» katastrofen, «An-Nakba», i 1948 – den etniske rensingen av palestinere da FNs delingsplan ble brutt, og Israel opprettet.

– Etter den store katastrofen for palestinerne, satt de apatiske og knuste i flyktningleire. Men ut av disse leirene vokste den palestinske frigjøringsbevegelsen fram, sier Tuastad.

– Konsekvensene av det som nå skjer mot palestinerne i Gaza kan få generasjonseffekter. Spørsmålet er om den generasjonen som vokser opp nå vil kjempe for fred, eller bli IS.

«Vil Israel ha en evig krig?»

Nå ser man kanskje tegn til en viss tretthet over å bli eksponert for lidelsen i Gaza. Utsiktene til en våpenhvileavtale i Gaza er også svært lave. Tuastad trekker likevel frem spørsmålene Jordans utenriksminister stilte i en pressekonferanse på FNs generalforsamling forrige uke:

– «Vil Israel ha en evig krig? Har de noen slags plan for Gaza? Hva skal skje etterpå? Skal man noen gang avslutte dette? Hvordan skal man leve etterpå?»

Til tross for Gazas isolasjon og at Israel har kontrollert utviklingen siden 7. oktober, står paradoksalt nok ideen om en palestinsk stat fortsatt veldig sterkt i det internasjonale samfunnet.

– Man kan ikke skyve Palestina under teppet og late som om det ikke betyr noe at det finnes mennesker som lever uten grunnleggende menneskerettigheter og verdighet. Denne konflikten må løses, fordi den har så mange sideeffekter. Den internasjonale forståelsen er at Israels linje overfor Gaza har vært feil, og at støtte til en palestinsk stat er den eneste løsningen, sier Tuastad.

– Kan få stor betydning

Samtidig understreker han at det ser ut som vi er lenger unna en tostatsløsning enn på lenge. Imidlertid er det tegn til at det finnes internasjonal vilje til å undersøke krigsforbrytelser og folkemord.

– At det rettes tiltaler mot både Hamas-ledere og israelske ledere, er tegn på at det finnes en viss aktivitet innenfor den internasjonale rettsordenen, sier Tuastad.

– Det kan kanskje sees som noe positivt, at den internasjonale rettsordenen nå tar tak i den israelsk-palestinske konflikten, og at den blir definert som sentral for internasjonal rettferdighet. Dette kan på sikt få stor betydning.