Verden

Ett år siden Hamas angrep Israel:
Israel våknet til et av de mest brutale angrepene i sin historie

«Svart lørdag» – Israel våknet til et av de mest sjokkerende og brutale angrepene i sin historie.

Hamas-krigere kapret et militært kjøretøy i sør i Israel, 7. oktober. Foto: REUTERS/Ahmed Zakot
Publisert Sist oppdatert

Ved hjelp av eksplosiver, paraglidere og båter, og angrep Hamas flere israelske samfunn og militærbaser. Samtidig fyltes himmelen av flere tusen raketter.

7. oktober 2023 ble hundrevis av sivile drept og tatt som gisler i en terroraksjon som rystet landet.

I Israel er angrepet ofte omtalt som «Svart lørdag» eller «Simchat Torah-massakren». Angrepet skjedde siste dag av den jødiske Sukkot-feiringen da mange soldater hadde fri, og på dagen 50 år etter starten på Yom Kippur-krigen.

Det resulterte i at 1139 israelere ble drept, de fleste sivile, og over 5000 ble såret.

– Jeg tenker at vi nå står midt i en historisk hendelse som gjør at vi kan få et nytt Midtøsten, sier Dag Henrik Tuastad, førstelektor i midtøstenstudier ved UiO om situasjonen ett år senere.

Et av stedene Hamas gikk til angrep var musikkfestivalen Supernova hvor 364 personer ble drept. Foto: AP Photo/Ohad Zwigenberg, File
Et av stedene Hamas gikk til angrep var musikkfestivalen Supernova hvor 364 personer ble drept. Foto: AP Photo/Ohad Zwigenberg, File

– Vold avler vold

Tuastad mener det fortsatt er uklart hva Hamas ønsket å oppnå med angrepet.

– De samme spørsmålene man hadde 8. oktober, stiller man fortsatt nå. Når det gjelder hva målet med angrepet var, om det var begrenset til å kidnappe og ta gisler for å bruke dem som forhandlingskort, eller om det handlet om å skape en ny virkelighet gjennom vold som avler vold – så er det ulike vurderinger. Begge hypotesene virker plausible.

Fakta om Hamas

* Hamas ble dannet i 1987, med utspring i Det muslimske brorskap.

* Ismail Haniyeh var den sunnimuslimske bevegelsens politiske leder. Han ble drept i et angrep mot sitt tilholdssted i Teheran i Iran i slutten av juli, der han deltok på innsettelsen av den nye presidenten Masoud Pezeshkian.

* Organisasjonens charter krevde opprinnelig utslettelse eller oppløsning av staten Israel.

* Charteret ble revidert i 2017 og åpner for etablering av en midlertidig palestinsk stat på Vestbredden og Gazastripen, innenfor grensene fra før krigen i 1967. Det krever samtidig «frigjøring av hele Palestina».

* Det reviderte charteret understreker at Hamas ikke vil krige mot det jødiske folk, men mot sionismen som de holder ansvarlig for «okkupasjonen av Palestina».

* I 2006 vant Hamas valget og regjeringsmakten i de palestinske områdene, men ble ikke anerkjent av omverdenen. USA, EU og Israel stempler gruppen som en terroristorganisasjon.

* Hamas har siden hatt makten i Gaza, som er beleiret og ifølge FN fortsett er å anse som okkupert av Israel.

* Israel og Hamas har siden 2007 utkjempet flere kriger.

* 7. oktober gjennomførte Hamas et angrep mot det sørlige Israel der rundt 1150 mennesker ble drept.

* Over 39.000 palestinere er siden drept i israelske angrep mot Gazastripen.

Det er også ulike syn på om massakrene av sivile var et mål i seg selv, eller bare en konsekvens av aksjonene. Yahya Sinwar, som av mange oppfattes som hjernen bak angrepet, skal ha ønsket en eskalering for å dra flere aktører, som Hizbollah, inn i konflikten, ifølge Tuastad.

– Dette handler igjen om vold som avler vold. Når Sinwar sier at Hamas er villig til å ofre opptil 100.000 palestinske liv, kan det virke som om han forventet et massivt israelsk angrep, og at dette var en del av strategien for å mobilisere palestinsk motstand over tid.

Det israelske militæret avfyrer en 155mm haubitser nær Gazas grenser 11. oktober 2023. Foto: JACK GUEZ / AFP
Det israelske militæret avfyrer en 155mm haubitser nær Gazas grenser 11. oktober 2023. Foto: JACK GUEZ / AFP

– Målet virker fjernt

– Selv med all den lidelsen vi har sett de siste årene, kan dette angrepet føre Hamas nærmere sine mål?

– Akkurat nå ser det ikke slik ut. Men at Hamas skal være nærmere å oppnå målet om at Israel ikke skal eksistere som en selvstendig jødisk stat, virker veldig fjernt akkurat nå. Tvert imot, ser det ut som vi er lenger unna en tostatsløsning enn på lenge. Men det de har klart, er å sette den palestinske saken tilbake på den internasjonale dagsordenen.

Fakta om Israels okkupasjon

* Under seksdagerskrigen i 1967 okkuperte Israel Sinai-halvøya og Gazastripen fra Egypt, Øst-Jerusalem og Vestbredden fra Jordan og Golanhøydene fra Syria.

* I 1979 inngikk Israel en fredsavtale med Egypt og trakk seg ut av Sinai-halvøya.

* Som et resultat av Oslo-avtalene i 1993 og 1995 fikk palestinerne politisk og sikkerhetsmessig kontroll over 18 prosent av Vestbredden. Israelske styrker opererer likevel jevnlig i disse områdene og bestemmer hvem som slipper inn og ut.

* På 22 prosent av Vestbredden deler de palestinske selvstyremyndighetene og Israel sikkerhetsansvaret, mens Israel har full militær kontroll i et sammenhengende område som utgjør 61 prosent.

* Israel har opprettet 132 bosetninger og 146 såkalte utposter i strid med folkeretten i de okkuperte områdene på Vestbredden og ytterligere 32 bosetninger på de syriske Golanhøydene.

* Israel kontrollerer også 80 prosent av vannressursene på Vestbredden.

* I 2005 trakk Israel sine styrker ut av Gazastripen og avviklet bosetningene som var etablert der. Området har siden vært beleiret, og Israel kontrollerer luftrommet og kysten.

* Etter valget i de palestinske områdene i 2006, der Hamas gikk seirende ut, innførte Israel en blokade av Gazastripen, og FN anser fortsatt området for å være okkupert av Israel.

* FNs sikkerhetsråd har i gjentatte resolusjoner krevd israelsk tilbaketrekning fra Vestbredden, Gazastripen og Golanhøydene.

* Israel har aldri etterlevd FN-resolusjonene og har takket være USAs veto i Sikkerhetsrådet unngått straffetiltak.

Israel reagerte raskt med et omfattende bombardement av Gaza, etterfulgt av en bakkekrig. Dette førte til betydelige ødeleggelser i Gaza, hvor en stor andel av befolkningen ble tvunget på flukt.

Nesten 42.000 mennesker er ifølge det palestinske helsedepartementet drept i de israelske angrepene på Gazastripen det siste året.

Ytterligere 97.000 er såret, og mange av dem er lemlestet for livet. Flertallet av ofrene er barn og kvinner.

Se video: Massive angrep

– Katastrofal

På hjemmefronten fikk Israels statsminister, Benjamin Netanyahu, hard medfart i starten.

– Den politiske linje han da hadde ført, viste seg å være helt katastrofal, analytisk og politisk, ifølge Tuastad.

Netanyahu stupte på meningsmålingene, men samtidig har han i etterkant av angrepet holdt den harde linjen med å slå hardt tilbake mot fiendene.

8. september samlet hundretusener av israelere seg i nye demonstrasjoner med krav om at statsminister Benjamin Netanyahu og hans regjering inngikk en avtale med Hamas, etter at seks israelske gisler ble funnet døde i Gaza.

– Vi kan ikke ofre flere liv nå. Vi kan ikke ofre de gjenværende gislene, sa den kvinnelige slektningen i en tale til demonstrantene som hadde møtt opp, ifølge nyhetsbyrået DPA.

– De seks hadde vært her med oss i dag om Netanyahu hadde sagt ja til en avtale, fortsatte hun.

Selv om Netanyahu har vært under enormt nasjonalt og internasjonalt press, har han unngått en våpenhvile.

– Netanyahu's strategi med å knuse fiendene én etter én, uten kompromiss, har støttet opp under hans lederposisjon i Israel. Han blir nå sett på som en standhaftig leder. Nå er Netanyahu igjen den mest populære politikeren. I løpet av dette året har han opplevd en nedgang, men han har nå klart å reise seg igjen på meningsmålingene, sier Tuastad.

Gaza by i flammer etter et enormt israelsk bombardement 8. oktober 2023. Foto: AP Photo/Fatima Shbair
Gaza by i flammer etter et enormt israelsk bombardement 8. oktober 2023. Foto: AP Photo/Fatima Shbair

Ringvirkninger

Samtidig har konflikten fått ringvirkninger i regionen. Siden oktober i fjor har det blant annet vært jevnlige trefninger mellom Israel og iranskstøttede Hizbollah i Libanon.

Imidlertid har Israel intensivert angrepene kraftig etter at det ble gjennomført et angrep ved hjelp av personsøkere tilknyttet Hizbollah. Etter massiv bombing av Beirut ble organisasjonens leder Hassan Nasrallah drept, og Israel har rykket inn i Libanon. Svaret fra Iran kom kontant:

– Dersom Israel reagerer, vil vi komme med kraftigere svar, sa Irans president Masoud Pezeshkian torsdag, etter et enormt iransk rakettangrep mot Tel Aviv.

– Mange tegn viser at vi er i en storkrig, uttalte Jonas Gahr Støre samme dag.

Tuastad trekker frem at en slik storkrig vil utkjempes mellom Israel og Iran og deres støttespillere.

– Du vil kunne få destabilisering i området, men du vil ikke nødvendigvis få andre stater innblandet.

Samtidig har eskaleringen de siste ukene endret oppfattelsen av Israel i deler av verden.

– Bildet av Israel som skurken er kanskje ikke lenger like tydelig. Det er tegn som tyder på at Israel kan få økt sympati, i hvert fall i deler av Vesten, mener Tuastad.