Verden

Kreml presses på hjemmebane: – Et mer uforutsigbart Russland

Professor Tormod Heier vurderer det slik at et svakere Russland også er et farligere Russland.

Putin har tidligere sagt at Ukraina forsøker å skaffe seg bedre utgangspunkt for forhandlinger ved å gå på offensiven i Russland.
Publisert Sist oppdatert

Etter nær to og et halvt år med fullskala krig i Ukraina fikk Russlands president Vladimir Putin og hans regime smake sin egen medisin da ukrainske styrker gikk inn i grenseregionen Kursk i Russland i starten av august.

Flere tusen russere har blitt evakuert fra området i løpet av ukene kampene i Kursk har pågått. Forrige uke meldte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj om at ukrainerne har tatt kontroll over flere områder i den russiske regionen.

Gjør presset det russiske regimet opplever i Kursk Russland farligere?

Det har ABC Nyheter spurt professor Tormod Heier ved Forsvarets høgskole om.

Her kan du lese mer om krigen i Ukraina!

Ønsker innenrikspolitisk stabilitet

Tormod Heier er professor i militær strategi og operasjoner ved Stabsskolen ved Forsvarets høgskole. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Tormod Heier er professor i militær strategi og operasjoner ved Stabsskolen ved Forsvarets høgskole.

– Min vurdering er at et svakere Russland også er et farligere, og dermed også et mer uforutsigbart Russland. Kretsen rundt Putin er opptatt av innenrikspolitisk stabilitet. Skulle regime begynne å vakle på grunn av manglende legitimitet som følge av Ukraina-krigen, så er det ikke godt å si hva som vil skje, sier Heier.

Som følge av krigføringen i Ukraina har Russland tapt massive mengder materiell og mistet et stort antall soldater til død, skader og fangenskap. Ifølge Heier legger tapene av konvensjonelle bakkestyrker i Ukraina et ytterligere press på Russland.

– Når regimet settes under press kan dermed veien opp til de kjernefysiske sprengladningene bli litt kortere, rett og slett fordi det ikke er så mange andre alternativer igjen.

Se video: Treffer et av Russlands største

Advarsler fra Kina og USA

Professoren minner om at både Kina og USA har advart Russland mot å bruke atomvåpen.

– Foreløpig virker det som at nettopp disse truslene funker, særlig fra Russlands viktigste partner, Kina. Tross et nokså stort angrep på Russlands territorielle suverenitet har for eksempel ikke taktiske kjernevåpen blitt vurdert i åpne medier. Snarere har regimet forsøkt å feie angrepet under teppet, sier Heier.

Professoren mener dette kan tyde på at Putin-regimet ikke vil skape engstelse og frykt i egen befolkning, og at presset på hjemmebane derfor er håndterbart.

– Dermed er det ikke så mye Russland kan gjøre enn å holde økonomien gående, videreutvikle forsvarsindustrien, kjøpe våpen fra partnerne, skremme Vesten med hybride operasjoner, og satse på at menneskelig og materiell overlegenhet gradvis får Ukraina i knestående.

Varlser endringer

Søndag varslet Russlands visestatsminister Sergej Riabkov at Russland vil endre sin kjernefysisk doktrine.

Overfor det Kreml-kontrollerte nyhetsbyrået Tass betegnet Riabkov det han omtaler som «Vestens handlinger i Ukraina» som årsaken til endringen. Situasjonen i grenseregionen Kursk ble ikke nevnt.

Russland anklager Vesten for å bruke Ukraina som påskudd for å føre krig mot seg.