Verden

Russiske medier sliter med å opprettholde narrativet: – Russere flest forsøker å lukke øynene

Historien om det russiske myndigheter fortsatt omtaler som en «spesialoperasjon» har slått sprekker etter de ukrainske herjingene i Kursk.

Det russiske militæret sier at de har påført ukrainske styrker store tap etter at de har utført grensekryssende angrep i regionen. Foto: Russlands forsvarsdepartement via AP
Publisert Sist oppdatert

Kreml betegner offensiven som en provokasjon, sier Inna Sangadzhieva, leder for Avdeling for Europa og Sentral-Asia i Den norske Helsingforskomité.

– Myndighetene ønsker å roe ned befolkningen og si at alt er under kontroll og at er ikke er noe spesielt som skjer.

Ifølge Putin har ikke Ukraina klart å destabilisere situasjonen i Russland, slik han mener ukrainerne forsøker å gjøre med offenvisen. I stedet har angrepet ført til at enda flere russiske frivillige har meldt seg til tjeneste ved fronten, hevder han.

– De ukrainske styrkenes tap er stadig mer dramatiske for dem, deriblant i de mest kampklare enhetene – enheter som fienden har overført til våre territorier, sa Putin da han mandag deltok på et møte med sikkerhets- og forsvarstopper i Moskva.

Han varsler at Russland vil komme med det han kaller et «verdig svar», og at de «utvilsomt vil oppnå alle sine mål».

Her kan du lese mer om Ukraina-krigen!

Dette huset i landsbyen Sudzja i den russiske Kursk-regionen ble ifølge guvernøren i regionen truffet i et ukrainsk angrep tirsdag. Foto: Guvernøren i Kursk / AP / NTB
Dette huset i landsbyen Sudzja i den russiske Kursk-regionen ble ifølge guvernøren i regionen truffet i et ukrainsk angrep tirsdag. Foto: Guvernøren i Kursk / AP / NTB

Tatt på sengen

Inna Sangadzhieva er avdelingssjef for Europa og Sentral Asia i Helsingforskomitéen. Foto: Den norske Helsingforskomité
Inna Sangadzhieva er avdelingssjef for Europa og Sentral Asia i Helsingforskomitéen.

Militære analytikere sier imidlertid at angrepet over grensen har tatt russerne på sengen. Myndighetene på russisk side har evakuert mange av innbyggerne i regionen og innført strenge sikkerhetstiltak.

Etter hvert som de ukrainske styrkene har trengt lenger inn i russisk territorium har russiske pro-statlige medier og myndigheter i økende grad opplevd vanskeligheter med å kontrollere fortellingen rundt den pågående konflikten i Ukraina.

– Russiske medier hevdet først at de hadde full kontroll, men etter hvert som ukrainere tok flere kilometer, ble det tydelig at virkeligheten var en annen, sier Sangadzhieva.

Kritikken har begynt å sive inn i mediebildet, og flere prominente stemmer, inkludert den tsjetsjenske militærlederen Apti Alaudinov, har stilt spørsmål ved myndighetenes håndtering.

Den ukrainske operasjonen på russisk territorium startet forrige tirsdag og er den mest omfattende ukrainske offensiven på to år. Mandag opplyste guvernøren i Kursk at ukrainske styrker har tatt kontroll over 28 bebodde steder i fylket og at de har rykket 12 kilometer fram på russisk territorium.

Ukrainske medier meldte søndag at ukrainske styrker også har tatt seg inn i Belgorod, ikke langt fra den ukrainske storbyen Kharkiv.

Se video: Her slår ukrainske styrker til om natta

– Misfornøyde

Offensiven har etter hvert ført til en fragmentering i hvordan informasjonen blir presentert.

– På den ene siden har vi pro-russiske kanaler som forsøker å vise at alt er under kontroll. På den andre siden ser vi en gruppe blant såkalte «Z - Media» som begynner å stille kritiske spørsmål til hvordan dette kunne skje. Den tredje, det er stemmene som kommer fra lokalbefolkning som er misfornøyde, forteller Sangadzhieva.

Denne misnøyen har også kommet mer frem i de statlige mediene, som nå finner det vanskelig å balansere mellom å opprettholde statens narrativ og rapportere om den voksende frustrasjonen blant befolkningen.

– Russere flest forsøker å lukke øynene og ørene for det som skjer. ‘Dette er ikke vår krig’, tenker mange. ‘Myndighetene startet dette, så de må også løse det’, sier Sangadzhieva, samtidig som hun understreker at mange velger å lukke øynene for å holde seg trygge.

– Samtidig tror jeg at mange vet hva som skjer, men det er ikke det samme som at de støtter myndighetene. De prøver å leve som om «alt er normalt». De ønsker ikke å blande seg med myndigheter, sier Russland-kjenneren.

Hun legger imidlertid til at når krigen kommer hjem til Russland, begynner virkeligheten å trenge gjennom.

Begrensninger

Som en respons på den økende misnøyen har russiske myndigheter nå begynt å «sette ned» hastigheten på YouTube og begrense tilgangen til kommunikasjonsplattformen Signal. Youtube har vært en kilde til underholdning. Likevel viser de siste urolighetene, at russere ønsker å finne informasjon – ikke via statlige kanaler, men fra andre steder.

– Dette er selvfølgelig for å begrense tilgangen til informasjon som kan sette myndighetene i et dårlig lys, og begrense nettverk og kommunikasjon på tvers, konkluderer Sangadzhieva.