Hvor farlig er det nye våpenkappløpet mellom USA og Russland?

For fire tiår siden gjorde USA et grep som økte spenningene under den kalde krigen. Atomvåpen ble utplassert i Europa. Frykten for en total krig var skyhøy – så høy at en historisk traktat ble signert av Russland og USA.

– For alle, og fremfor alt for våre to store makter, gir traktaten, hvis tekst ligger på dette bordet, en stor mulighet, endelig, til å komme inn på veien bort fra trusselen om katastrofe, sa Sovjetunionens leder Mikhail Gorbatsjov i 1987 da de ble enige med USA om å avvikle de rivaliserende systemene i en historisk nedrustningsavtale.

I 2019 sjokkerte Donald Trump, daværende USAs president, verden, og trakk seg fra traktaten. Han hevdet at Russland hadde brutt flere punkter av avtalen.

Nå begynner imidlertid de risikofylte implikasjonene av traktatens fulle oppløsning å komme frem i lyset. Begge stormaktene legger frem nye planer for utplasseringer, skriver Reuters.

– USA og Russland tar grep på bekostning av hverandre

Den 28. juni sa president Vladimir Putin offentlig at Russland ville gjenoppta produksjonen av bakkebaserte raketter. Dette kom ikke som en overraskelse. Det eksisterte mistanke om at produksjonen allerede var satt i gang.

Sikkerhetseksperter antar at disse, som de fleste russiske systemer, vil være i stand til å bære enten konvensjonelle stridshoder, men også atomstridshoder.

Knappe to uker senere, den 10. juli, kunngjorde USA at de fra 2026 vil utplassere våpensystemer i Tyskland. Da kan våpen som SM-6-er og Tomahawks – tidligere hovedsakelig brukt på skip, samt nye hypersoniske raketter skytes fra midt i Europa.

Dette er konvensjonelle systemer. Likevel kan noen av dem i teorien utstyres med atomstridshoder. Russland må, ifølge sikkerhetseksperter, ta høyde for den muligheten.

– Realiteten er at både Russland og USA tar skritt som de mener styrker deres sikkerhet, uansett om det går på bekostning av den andre. Som et resultat legger hvert trekk som USA eller Russland gjør, press på motstanderen til å svare på en eller annen måte, politisk eller militært. Det er definisjonen på et våpenkappløp, sier Jon Wolfsthal, direktør for global risiko ved Federation of American Scientists.

– Vil øke risikoen for at en krise kommer ut av kontroll

Andrey Baklitskij, seniorforsker ved FNs institutt for forskning på nedrustning, mener utplasseringene kan skape flere scenarier for direkte militær konfrontasjon mellom Russland og Nato-land.

Ifølge Baklitskij har hver av partene allerede kapasitet til å utføre angrep med sjø- eller luftbårne raketter. Ved å i tillegg ha bakkebaserte våpen vil det gi flere alternativer for å utføre et angrep og motstå fiendens svar. Dermed kan det øke allerede høye spenninger og utløse ytterligere eskalering.

Wolfsthal ser på de planlagte amerikanske grepene i Tyskland som en bekreftelse på støtten til sine europeiske allierte, snarere enn et skritt som gir noen betydelig militær fordel.

– Min eneste bekymring med utplasseringen av disse systemene er at de kanskje ikke øker vår faktiske militære kapasitet, men de vil nesten helt sikkert øke risikoen for at en krise kan akselerere og komme ut av kontroll, sier han.

– Ingen fin tid foran oss

Startes kappløpet for alvor i Europa kan det også spre seg. Enhver utplassering av russiske og amerikanske mellomdistanseraketter kan også utløse en ytterligere oppbygging fra Kina, som aldri var bundet av den sovjet-amerikanske traktaten og derfor har kunnet bygge opp sitt eget arsenal.

I en rapport til Kongressen i 2023 la USAs forsvarsdepartement frem tall om Kinas rakettarsenal. Ifølge rapporten har de 2300 raketter med rekkevidder mellom 300 kilometer og 3000 kilometer, og ytterligere 500 som kan gå mellom 3000 kilometer og 5500 kilometer.

Disse rakettene var en viktig faktor da Trump trakk USA fra traktaten med Russland. I april tok USA det første steget mot å permanent utplassere tidligere forbudte bakkebaserte raketter i allierte land i Asia da det deltok i en to-ukers militærøvelse på Filippinene.

– Sannsynligvis vil vi bare fortsette å bygge opp disse systemene og rette dem mot hverandre. Så det ser ikke ut som vi har en fin tid foran oss, legger Baklitskij til.