Verden

Norsk ekspert: – Det har nok gått innpå Putin

Russland president Vladimir Putin er etter alt å dømme svært lite fornøyd med at stadig flere aktører åpner for å lette på våpenrestriksjonene de tildligere har gitt Ukriana.

Russland president Vladimir Putin holdt onsdag denne uken en pressekonferanse for utenlandske journalister og redaktører.
Publisert Sist oppdatert

I løpet av de siste ukene har flere vestlige land åpnet for at Ukraina kan bruke forsynte langtrekkende våpen mot mål på russisk jord. Tidligere har Ukraina vært ilagt restriksjoner når det gjelder slike angrep med vestlige våpen.

Under en pressekonferanse i St. Petersburg denne uken advarte Vladimir Putin vestlige advarte presidenten mot fullmaketen ukraina er gitt.

Samtidig antydet han at Russland kan komme til å forsyne andre land med våpen som kan ramme vestlige mål.

Ifølge Reuters og BBC uttalte han seg imidlertid ikke om hvilke land det skal være snakk om.

Her kan du lese om krigen i Ukraina!

Peker mot Iran

Overfor ABC Nyheter sier sjefsforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsintstitutt (FFI) at uttalelsen ikke nødvendigvis er veldig gjennomtenkt, og at det kan tenkes at Putin snakket mer om prinsippet enn noe rent spesifikt.

– Uttalelsen er et symmetrisk svar. «Dere gir våpen til vår fiende som kan ramme våre områder, da gjør vi det samme», sier Bukkvoll.

– Hvilke land kan han sikte til?

– Det kan for eksempel være Iran. De kan nok ikke ramme vestlige land direkte, men kan for eksempel bruke makt mot skip og vestlige interesser i Midtøsten. Ellers kan Belarus være en kandidat.

Se video: Ukrainas spesialstyrker: – En advarsel til russerne

Svekkede røde linjer

Blant annet USA og Norge har stilt seg positive til bruk av vestlige våpen mot rimelige mål på russisk territorium.

Forrige uke ga ga den tyske regjeringen Ukraina grønt lys til å bruke våpnene de har fått fra Tyskland.

Sjefsforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har publisert en rekke studier av russisk og ukrainsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Sjefsforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har publisert en rekke studier av russisk og ukrainsk forsvars- og sikkerhetspolitikk.

Putin har gjort det klart at han anser dette som «et farlig steg» og at det potensielt kan ødelegge for forholdet mellom Russland og Tyskland.

Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt tror de endrede holdningene blant Ukrainas vestlige samarbeidspartnere stikker dypt i Kreml.

– Det har nok gått innpå Putin, for dette kan gjøre ting vanskeligere for Russland.

Bukkvoll sier den russiske ledelsen trolig begynner nok å forstå at folk ikke lenger tror på de røde linjene Kreml gjentatte ganger har uttalt seg om.

– Det er ikke usannsynlig at Putin kan forsøke å gjøre disse tydeligere. Samtidig vil de nok unngå å havne i direkte konflikt med Vesten. Å gi våpen til andre land kan være et slag i vestlig retning samtidig som risikoen for direkte konfrontasjon er mindre.

– Bør være klar over hvem de leker med

Denne ukens uttalelser fra Putin er ikke de første der presidenten advarer mot bruk av vestlig forsynte våpen i Ukraian. Under et besøk i Usbekistan i slutten av mai advarte den russiske presidenten om at en eskalering kan føre til det han omtalte som alvorlige konsekvenser.

– Europa, spesielt små land, bør være klar over hvem de leker med. De må huske at de er små og med tett befolkede områder, før de snakker om å angripe Russland, sa Putin da.

Uttalelsen kom bare dager etter at Nato-sjef Jens Stoltenberg hadde sagt at Nato-allierte som leverer våpen til ukrainske styrker bør oppheve forbudet mot å bruke dem mot militære mål på russisk jord.

Samtidig har ikke alle Nato-land stilt seg like positive til anmodningen som andre. Italias statsminister Giorgia Meloni har uttalt seg skeptisk.

– Jeg skjønner ikke hvorfor Stoltenberg sier slike ting. Jeg synes vi skal være veldig forsiktige, sa Meloni i slutten av mai.