Verden

Russland har skutt seg selv i leggen, sier dansk ekspert

Russlands offensiv i Kharkiv har ikke vært noe sjakktrekk, ifølge den danske militæranalytikeren Anders Puck Nielsen.

Russlands forsvarsminister Andrej Belousov.
Publisert Sist oppdatert

Så langt i år har Russland erobret et samlet område på 880 kvadratkilometer av ukrainsk territorium, ifølge Russlands forsvarsminister Andrej Belousov.

Dersom dette stemmer, vil Russland ha gjort større fremskritt i løpet av de siste fem månedene enn i hele 2023, da frontlinjen stort sett forble statisk til tross for en ukrainsk motoffensiv på sommeren.

Russland innledet sin bakkeoffensiv i fylket Kharkiv 10. mai. To uker senere hevdet ukrainske myndigheter at de hadde klart å stanse Russlands fremgang.

Russlands forsvarsminister hevder ukrainske styrker har trukket seg tilbake åtte til ni kilometer i regionen, men den russiske offensiven får likevel slakt fra Anders Puck Nielsen.

Han er militæranalytiker ved det danske Forsvarsakademiet.

Se video: Ukrainas spesialstyrker: – En advarsel til russerne

Har skutt seg selv i leggen

Anders Puck er militæranalytiker ved det danske Forsvarsakademiet. Foto: Forsvarsakademiet
Anders Puck er militæranalytiker ved det danske Forsvarsakademiet.

Puck Nielsen sier til danske TV 2 at det kan se ut til at Ukraina nå har greid å stanse den russiske fremrykningen, og nå spekuleres det i om Ukraina vil slå tilbake med en motoffensiv og skubbe Russland tilbake over grensen.

– Den russiske offensiven har vært langt fra suksessfull, sier han.

Ifølge militæranalytikeren er det eneste Russland har oppnådd ved å åpne den nye fronten i Kharkiv, at flere land har gitt Ukraina tillatelse til å angripe mål på russisk territorium med donerte våpen fra Vesten.

Russland har altså skutt seg selv i leggen med den siste offensiven, mener Puck Nielsen.

Flere har snudd

Den siste tiden har spørsmålet om hvorvidt ukrainerne skal få bruke vestlige våpen mot mål på russisk territorium vært i fokus.

Ukraina har lenge bedt om hjelp til å styrke luftvernet, og også om å få tillatelse til bruk av vestlige våpen mot mål i Russland. Særlig angrepene mot Kharkiv har gjort det aktuelt.

Flere land har sagt nei til dette, i frykt for å bli en direkte part i krigen, men nå har land som Norge, Nederland, Tyskland, og USA snudd.

Palle Ydstebø, hovedlærer ved seksjon for landmakt ved Krigsskolen, har uttalt til ABC Nyheter at dette er viktig for Ukraina, men det vil ikke endre krigens gang.

Det kan du lese mer om her.